Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor Lillehovde og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Morten Ørsal Johansen, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg, fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Frode Kielland Asmyhr, Robert Eriksson, Morten Ørsal Johansen og Per Sandberg om begrensninger i utenlandske kriminelles sosiale rettigheter i Norge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til statsrådens svarbrev til justiskomiteen av 16. april 2010 (vedlagt). Her fremkommer det at forslag I bør vurderes for to hovedgrupper som holdes adskilt:

• Utenlandske statsborgere som var medlemmer i folketrygden før frihetsberøvelsen tok til fordi de var i arbeid i riket eller var bosatt her.

• Utenlandske statsborgere som ikke har annen tilknytning til Norge enn den kriminelle aktiviteten og soningen her.

Flertallet vil påpeke at det i statsrådens redegjørelse vises til at sosiale rettigheter som er opptjent før soningen starter, beholdes etter endt soning. Selv om soning vil kunne medføre reduksjoner eller bortfall av ytelser og rettigheter under soning, vil soningen telle som pensjonspoeng. Ytelser til den innsattes familie vil normalt fortsette som før soningen. Flertallet vil fremheve at den ser dette som fornuftig, selv om det i enkelte tilfeller kan være et incitament for den kriminelle til å utføre den kriminelle handlingen. Det er etter flertallets syn lite rimelig å straffe den dømtes familie økonomisk, for forbrytelser begått av et familiemedlem. Flertallet vil videre vise til at EØS-avtalen inneholder regler om EØS-borgeres sosiale rettigheter i land hvor de har lovlig opphold og arbeid. Ved overgangen til ny trygdeforordning i løpet av 2011 vil EØS-rettigheter også kunne bli utløst for ikke yrkesaktive EØS-borgere som er bosatt her.

Når det gjelder utenlandske kriminelle uten lovlig opphold i Norge, finner komiteen at det gir liten sammenheng i regelverket, og det finnes lite rimelig, at varigheten på oppholdet i seg selv kan utløse rettigheter som medlem av folketrygden. Komiteen viser til statsrådens svarbrev, hvor det fremkommer at soning ikke er ment å gi rettigheter etter folketrygdloven § 2-1. Komiteen imøteser statsrådens klargjøring av den over beskrevne rettstilstanden, og hans syn på arbeidsministerens uttalelse i det nevnte brevet, høring om medlemskap i folketrygden under frihetsberøvelse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, legger statsrådens utdyping av innsattes rett til helsehjelp til grunn som korrekt for rettstilstanden i dette spørsmålet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre anser utformingen av soningsforholdene for utenlandske kriminelle i Norge som et virkemiddel i arbeidet med å redusere antallet utlendinger som kommer til landet for å begå kriminalitet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at norske fengsler reflekterer det norske samfunnet, på godt og vondt. Fengselshverdagen vil naturlig fortone seg annerledes i Norge enn i land med lavere velstandsnivå. Standarden ligger over det en stor del av verdens befolkning har i sin hverdag. Flertallet vil likevel understreke at den ser det som fornuftig at det er norske forhold som avgjør utformingen av kriminalomsorgen i Norge.

Flertallet viser til forslagsstillernes eksempler på arbeidsplikten under soning, som medfører at innsatte har en viss inntekt. Denne inntekten er svært lav sammenlignet med normal avlønning i Norge. Vårt velstandsnivå gjør imidlertid at en slik inntekt normalt overstiger gjennomsnittlig årsinntekt i for eksempel Bulgaria. Det fremstår som et paradoks at lønn under soning i Norge kan overstige normal lønn i andre land i Europa. For flertallet fremstår det som rimelig at den innsattes arbeidsinnsats under soning medfører en viss lønn, men vil fremheve at denne avlønningen bør holdes på dagens nivå. Flertallet ser på avlønning for utført arbeid under soning, eller på annen måte overholdt aktivitetsplikt, uavhengig av spørsmålet om den innsattes lovfestede sosiale rettigheter i Norge.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til justisministerens brev til komiteen av 16. april 2010 hvor ministeren blant annet redegjør for arbeidet med soningsoverføring av utenlandske straffedømte uten opphold tilbake til sitt eget land. Justisministeren har satt i gang et omfattende arbeid for å effektivisere saksbehandlingstiden i overføringssakene. Slik kan de straffedømte overføres raskere etter rettskraftig dom. Et av tiltakene er å inngå bilaterale avtaler med de mest aktuelle landene. Videre viser dette flertallet til Norges ønske om å slutte seg til EUs rammebeslutning om soningsoverføring som trer i kraft i desember 2011. Denne legger opp til en raskere og mer effektiv prosess hvor landene forplikter seg til å anerkjenne hverandres dommer i større grad enn i dag. I mellomtiden arbeider justisministeren for å få på plass de bilaterale avtalene. Dette flertallet er glad for og støtter justisministerens aktive og viktige arbeid i sakens anledning og imøteser resultatene fra forhandlingene om slike avtaler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til behovet for et mer intensivt arbeid for å øke antallet soningsoverføringer. Det ansees ikke tilfredsstillende at arbeidet med bilaterale avtaler er svært langt unna fullførelse.

Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev til komiteen av 16. april 2010. Statsråden peker på at det ved vurderingen av utenlandske statsborgeres trygderettigheter som følge av soning i Norge bør gjøres et skille mellom utenlandske statsborgere som var medlemmer i folketrygden før frihetsberøvelsen tok til, fordi de var i arbeid i riket eller var bosatt her, og utenlandske statsborgere som ikke har annen tilknytning til Norge enn den kriminelle aktiviteten og soningen her. Disse medlemmer ser dette skillet som et naturlig utgangspunkt for vurderingen, men mener at det ikke er tilstrekkelig for å få klarlagt hvilke rettigheter innsatte har. Domstolene har mulighet til å idømme utvisning etter endt soning for utenlandske statsborgere som begår kriminalitet i Norge. Det er ikke tvilsomt at opptjening av trygderettigheter stopper når utlendingen forlater landet etter soning. Disse medlemmer vil påpeke behovet for en klargjøring av fra hvilke tidspunkt trygderettigheter ikke lenger opptjenes. Det vil fremstå som et paradoks hvis det viser seg at dagens rettstilstand medfører at den innsatte opptjener trygderettigheter under soning helt frem til utvisningen gjennomføres.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om at det i gjennomgangen av utenlandske innsattes trygderettigheter også gjøres en vurdering av hvilke skjæringspunkter for opptjening som bør legges til grunn.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det til enhver tid soner mellom 30 og 40 pst. utlendinger i norske fengsler. 7 av 10 soner en dom på over ett år. Ett år er samtidig minimumstiden for opphold i landet før man får rett til grunnytelser etter folketrygden. Det finnes tilfeller hvor utlendinger som har mulighet til å søke prøveløslatelse, nekter dette fordi det er lukrativt å sitte i norske fengsler.

Disse medlemmer viser til at regjeringen ikke har noen helhetlig oversikt over hvilke ytelser utenlandske kriminelle har eller kan ha krav på. Det er svært betenkelig at departementet, som har det overordnete ansvaret for straffegjennomføring, ikke vet hvilke ytelser de kriminelle mottar, all den tid slike ytelser har stor innvirkning på effekten av straffen som gjennomføres og for hvilken grad Norge er attraktivt for kriminelle. Denne saken viser en gjennomgående svakhet i departementenes mangel på samordning og konsekvenstenkning i saker hvor ulike lover og regler fra forskjellige departement har betydning.

Disse medlemmer mener den manglende oversikten i dette tilfellet er et tankekors for Stortinget, som mister muligheten for å se på ytelsene under ett og deretter foreta nødvendige innstramninger. I svarbrevet fra statsråden til komiteen av 16. april 2010 påpekes det blant annet at soning vil kunne medføre opptjening av pensjonspoeng. Det er etter disse medlemmers oppfatning en urimelig ordning, som tilsier at statsråden snarest må komme tilbake med forslag om lovendringer av denne praksisen.