Vedlegg
Jeg viser til brev av 11. februar 2010 fra Familie- og kulturkomiteen der departementet er bedt om å vurdere representantforslag fra stortingsrepresentantene Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen.
I dag er foreldrepermisjonen 46 uker med 100 prosent lønnskompensasjon eller 56 uker med 80 prosent lønnskompensasjon. Det ytes ikke foreldrepenger for inntekt over 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Av de 46/56 ukene er 3 uker før fødselen og 6 uker umiddelbart etter fødselen forbeholdt mor, mens 10 uker er forbeholdt far (fedrekvoten). Foreldrene kan, etter nærmere bestemte regler, dele de resterende 27/37 ukene mellom seg slik de ønsker.
Fedrekvote foreligger i dag i alle tilfeller hvor både mor og far har tjent opp rett til foreldrepenger, og mor i opptjeningstiden har hatt minst 50 prosent stilling. Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2010 sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag om at vilkåret om minst 50 prosent stilling for mor blir fjernet med virkning for fødsler fom. 1.7.2010. Departementet vil som oppfølging av budsjettvedtaket fremme en lovproposisjon med den nødvendige endring i folketrygdloven. Endringen innebærer at det vil være fedrekvote i alle tilfeller hvor både mor og far har rett til foreldrepenger.
Far kan ta ut foreldrepenger også når bare han selv har opptjent rett; vilkåret er at mor går ut i arbeid eller studier eller er for syk til å ta seg av barnet, mao. at det foreligger et omsorgsbehov. Far kan i slike tilfeller ta ut hele stønadsperioden minus de ni første ukene som er forbeholdt mor, gitt at mor fyller kravet til aktivitet. Deltakelse på introduksjons- eller kvalifiseringsprogram er likestilt med arbeid.
Dagens ordning er fleksibel og gir svært gode muligheter til å kombinere arbeid og permisjon. Foreldrene kan for eksempel avbryte permisjonen for å arbeide heltid en periode det første året og heller ta ut foreldrepenger som ekstra ferieuker senere. En annen mulighet er å gå tidligere tilbake i arbeid, og ha redusert arbeidstid i kombinasjon med graderte foreldrepenger over en lengre periode. Fedrekvoten kan for eksempel tas ut med en dag i uka i 50 uker. Foreldrepengene må tas ut innen barnet fyller tre år.
I Soria Moria II framgår det at regjeringen har som mål å utvide fedrekvoten fra 10 til 14 uker og den samlede permisjonstiden til 48 uker med 100 prosent lønnskompensasjon. Regjeringen vil også sikre flere fedre selvstendig uttaksrett til pappapermisjon. I St.meld. nr. 8 (2008-2009) Om menn, mannsroller og likestilling framgår det at regjeringen vil utrede en forenklet og likestilt foreldrepengeordning. Et ledd i dette arbeidet er å utrede om aktivitetskravet til mor for at far skal kunne ta ut foreldrepenger som ikke er fedrekvote, skal videreføres.
Jeg er opptatt av at foreldrepengeordningen skal legge til rette for en jevnere fordeling av omsorg og yrkesaktivitet mellom foreldrene. Det at fedre tidlig tar ansvar for barneomsorg er viktig for å etablere god kontakt mellom far og barn og legger grunnlag for at fedre og mødres arbeidslivstilknytning kan bli mer lik. Siktemålet med fedrekvoten er å få flere fedre til å ta aktivt del i omsorgen i barnets første leveår. Fedrekvoten har ikke bare en virkning på fordelingen innad i familien, men fungerer også som en ”ferdigforhandlet rett” i forhold til fars arbeidsgiver. Arbeidsgivere er i dag i stor grad positive til at menn tar ut fedrekvoten, men undersøkelser tyder på at menn i stor grad blir møtt av motstand fra arbeidsgivere og kollegaer når de ønsker å ta ut mer enn fedrekvoten.
Før innføring av fedrekvoten i Norge tok fedre ut permisjon i svært liten grad. Innføringen av fedrekvoten førte til en umiddelbar økning; i 1993 tok 4 prosent av fedrene ut permisjon, allerede i 1994 hadde dette tallet steget til 38 prosent. Erfaringene så langt viser at fedres uttaksmønster i stor grad følger lengden på fedrekvoten. I Island, der foreldrepermisjonen er 9 måneder hvorav 3 måneder er forbeholdt hver av foreldrene og 3 måneder kan fordeles fritt mellom dem, tar mødre stort sett ut hele 3-månedersperioden som er til fri fordeling. Også i Sverige tar fedre i liten grad foreldrepermisjon ut over den tiden som er forbeholdt far. Danmark fjernet sin fedrekvote i 2002. Evaluering av den nye danske ordningen tyder på at danske fedre i liten grad tar del i foreldrepengeordningen. Mer enn halvparten av fedrene tar ikke ut noe av permisjonsperioden som er til fordeling mellom foreldrene og fedres uttak av den delbare perioden er mindre enn 5 prosent.
I den videre utvikling av foreldrepengeordningen vil jeg legge vekt på ordninger som bidrar til styrking av fedres omsorgsrolle og økt likestilling mellom foreldrene. Lengden av den totale stønadsperioden og antall uker øremerket hver av foreldrene blir viktige spørsmål å vurdere. Det samme gjelder spørsmålet om hvilke aktivitetskrav som eventuelt skal stilles til hver av foreldrene under den andres uttak av foreldrepenger.