Jeg viser til representantforslag 100 S fra
stortingsrepresentantene Frank Bakke Jensen, Svein Flåtten, Elisabeth
Røbekk Nørve og Bjørn Lødemel om utarbeidelsen av en strategi for
norsk bergindustri. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en strategi
om norsk bergindustri, med konkrete forslag til hvordan næringens
ressurser og muligheter til økt aktivitet best kan nyttiggjøres
på kort og lang sikt, herunder ved bruk av virkemidler som skatt, forenkling
av saksbehandling, en synliggjøring av kompetanseforholdene i offentlig
sektor og en klargjøring av ansvarsforholdene i forvaltningen mv.»
Bergverksnæringen er en viktig distriktsnæring, og
en næring som særlig betyr mye i de nordligste fylkene og på Vestlandet.
Det er også en næring med et betydelig potensial. Jeg er opptatt av
å legge til rette for at bergverksnæringen har gode rammebetingelser
som kan stimulere til arbeidsplasser, økt verdiskaping og lønnsomme bedrifter.
På samme måte som resten av næringslivet er bergverksnæringen avhengig
av stabile og forutsigbare generelle økonomiske rammevilkår, slik
som kronekurs, lave renter og en politikk som sørger for et akseptabelt
kostnadsnivå for konkurranseutsatt næringsliv i Norge. Næringen
er avhengig av en god krafttilgang og at miljø- og klimapolitikken
gir grunnlag for at lønnsomme bedrifter kan utvikle seg videre i
Norge.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har som kjerneoppgave
å produsere og distribuere basiskunnskap, blant annet om Norges
berggrunn. NGU har en grunnleggende kompetanse om landets geologiske
oppbygning og mineralressurser, og fremskaffer ny kunnskap om metall-
og mineralressurser gjennom kartlegging mv. av interessante områder.
Informasjonen om mineralforekomster i Norge som NGU har gjort tilgjengelig,
danner grunnlaget for leting (prospektering) etter metalliske og
mineralske råstoffer som vil kunne resultere i påvisning av nye forekomster
med mulighet for næringsutvikling og verdiskaping. Etatens arbeid
omfatter oversiktskartlegging og går fram til påvisning av en forekomst.
Detaljerte undersøkelser av konkrete forekomster med sikte på å
starte produksjon må bedriftene i bergverknæringen selv forestå.
Den 1. januar i år trådte mineralloven i kraft. Gjennom
mineralloven stimulerer vi til økt kartlegging av mineralressursene
i Norge ved å utvide leteretten til å gjelde for alle mineraler. Økt
kartlegging og kunnskap om berggrunnen vil også være viktig for
den kommunale arealplanleggingen, og gir kommunene bedre muligheter
til å sette av områder til råstoffutvinning i sine planer. Mineralloven
er et viktig bidrag i regjeringens satsing på utnyttelse av landets
naturressurser.
Bergverksnæringen kommer i berøring med ulike
andre interesser. Når det gjelder forholdet til urfolksinteresser,
arbeider regjeringen med oppfølgingen av rapporten fra Samerettsutvalg
II «Den nye sameretten». Eventuelle konsekvenser utvalgets rapport
og oppfølgingen av den måtte ha for bergverksnæringen vil man måtte
komme tilbake til når dette arbeidet er sluttført.
I mange tilfeller kan det offentlige virkemiddelapparatet
bidra til å styrke bedriftenes muligheter og kapasitet til å foreta
lønnsomme investeringer. Det er etablert blant annet generelle låneordninger
og egenkapitalvirkemidler som bedrifter i bergverksnæringen kan
søke om på lik linje med bedrifter i andre næringer.
Næringens betydning og muligheter ikke minst
i de nordligste fylkene, og det potensialet jeg ser for å koordinere
virkemidler og regelverk for næringen, gjør at Nærings- og handelsdepartementet
har bergverksnæringen som et av våre satsingsområder. Derfor vil
vi fortsette arbeidet med å styrke bergverksnæringen og utvikle
en samordnet politikk på området. Om dette får form av en nasjonal
strategi, stortingsmelding eller annet er ennå ikke besluttet.