Vedlegg
Jeg viser til representantforslag 100 S fra stortingsrepresentantene Frank Bakke Jensen, Svein Flåtten, Elisabeth Røbekk Nørve og Bjørn Lødemel om utarbeidelsen av en strategi for norsk bergindustri. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en strategi om norsk bergindustri, med konkrete forslag til hvordan næringens ressurser og muligheter til økt aktivitet best kan nyttiggjøres på kort og lang sikt, herunder ved bruk av virkemidler som skatt, forenkling av saksbehandling, en synliggjøring av kompetanseforholdene i offentlig sektor og en klargjøring av ansvarsforholdene i forvaltningen mv.»
Bergverksnæringen er en viktig distriktsnæring, og en næring som særlig betyr mye i de nordligste fylkene og på Vestlandet. Det er også en næring med et betydelig potensial. Jeg er opptatt av å legge til rette for at bergverksnæringen har gode rammebetingelser som kan stimulere til arbeidsplasser, økt verdiskaping og lønnsomme bedrifter. På samme måte som resten av næringslivet er bergverksnæringen avhengig av stabile og forutsigbare generelle økonomiske rammevilkår, slik som kronekurs, lave renter og en politikk som sørger for et akseptabelt kostnadsnivå for konkurranseutsatt næringsliv i Norge. Næringen er avhengig av en god krafttilgang og at miljø- og klimapolitikken gir grunnlag for at lønnsomme bedrifter kan utvikle seg videre i Norge.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har som kjerneoppgave å produsere og distribuere basiskunnskap, blant annet om Norges berggrunn. NGU har en grunnleggende kompetanse om landets geologiske oppbygning og mineralressurser, og fremskaffer ny kunnskap om metall- og mineralressurser gjennom kartlegging mv. av interessante områder. Informasjonen om mineralforekomster i Norge som NGU har gjort tilgjengelig, danner grunnlaget for leting (prospektering) etter metalliske og mineralske råstoffer som vil kunne resultere i påvisning av nye forekomster med mulighet for næringsutvikling og verdiskaping. Etatens arbeid omfatter oversiktskartlegging og går fram til påvisning av en forekomst. Detaljerte undersøkelser av konkrete forekomster med sikte på å starte produksjon må bedriftene i bergverknæringen selv forestå.
Den 1. januar i år trådte mineralloven i kraft. Gjennom mineralloven stimulerer vi til økt kartlegging av mineralressursene i Norge ved å utvide leteretten til å gjelde for alle mineraler. Økt kartlegging og kunnskap om berggrunnen vil også være viktig for den kommunale arealplanleggingen, og gir kommunene bedre muligheter til å sette av områder til råstoffutvinning i sine planer. Mineralloven er et viktig bidrag i regjeringens satsing på utnyttelse av landets naturressurser.
Bergverksnæringen kommer i berøring med ulike andre interesser. Når det gjelder forholdet til urfolksinteresser, arbeider regjeringen med oppfølgingen av rapporten fra Samerettsutvalg II «Den nye sameretten». Eventuelle konsekvenser utvalgets rapport og oppfølgingen av den måtte ha for bergverksnæringen vil man måtte komme tilbake til når dette arbeidet er sluttført.
I mange tilfeller kan det offentlige virkemiddelapparatet bidra til å styrke bedriftenes muligheter og kapasitet til å foreta lønnsomme investeringer. Det er etablert blant annet generelle låneordninger og egenkapitalvirkemidler som bedrifter i bergverksnæringen kan søke om på lik linje med bedrifter i andre næringer.
Næringens betydning og muligheter ikke minst i de nordligste fylkene, og det potensialet jeg ser for å koordinere virkemidler og regelverk for næringen, gjør at Nærings- og handelsdepartementet har bergverksnæringen som et av våre satsingsområder. Derfor vil vi fortsette arbeidet med å styrke bergverksnæringen og utvikle en samordnet politikk på området. Om dette får form av en nasjonal strategi, stortingsmelding eller annet er ennå ikke besluttet.