Vedlegg
Jeg viser til brev 19. mars 2010 fra Stortingets transport- og kommunikasjonskomité vedrørende ovennevnte.
Representantene fremmer følgende forslag:
”Stortinget ber regjeringen utarbeide enkle kvantifiserbare og tidsfestede målsettinger knyttet til norsk samferdselspolitikk.
Stortinget ber regjeringen etablere et statens transporttilsyn som får til oppgave å drive kontroll av all transport til lands (veg og jernbane), vanns og luft og havnevirksomhet for å påse at alle regler, særlig sikkerhetsbestemmelser, følges. Transporttilsynet skal i tillegg hvert år legge frem en rapport for Stortinget om måloppnåelse innenfor norsk samferdsel.”
I St. meld. nr. 16 (2008-2009) Nasjonal transportplan 2010-2019 (NTP)har regjeringen lagt opp til en vesentlig styrket satsing på samferdsel i tiårsperioden. Planrammen er 100 mrd. kr høyere enn den vedtatte planrammen for NTP 2006-2015. Til vegformål er det i NTP 2010-2019 lagt opp til en økning på om lag 39 pst.
Til grunn for prioriteringer i NTP 2010-2019 ligger en målstruktur, slik også representantene beskriver i Dokument 8:86. Formålet med målstrukturen er å få bedre fram hva som oppnås med politikken og få et bedre grunnlag for avveininger mellom politiske mål. De transportpolitiske målene skal være førende for etatenes arbeid med handlingsprogrammene og oppfølgingen av Nasjonal transportplan i de årlige budsjettene.
Målstrukturen er ikke komplett i den forstand at den uttrykker alle politiske mål knyttet til transportsektoren. Det er lagt vekt på å begrense antall mål til politisk fokuserte områder på et overordnet nivå. Det vil være en rekke områder som ikke er omtalt i målstrukturen, men som likevel er viktige for å sikre at politiske mål og prioriteringer nås. Disse inngår bl.a. i departementenes etats- og eierstyring. Oppfølging av etatene i gjennomføringen av oppgaver knyttet til drift og vedlikehold av infrastrukturen, som forslagsstillerne konkret viser til, er et eksempel på dette.
Målstrukturen inneholder fire hovedmål som er knyttet til følgende områder; framkommelighet og regional utvikling, transportsikkerhet, miljø og universell utforming. Under hvert hovedmål er det formulert etappemål som konkretiserer disse og viser hvilke områder regjeringen vil ha fokus på i planperioden. Det er lagt til grunn et kvantifisert etappemål for trafikksikkerhet, mens de andre etappemålene angir retning.
Som forslagstillerne påpeker er ingen av hovedmålene ”kvantifiserbare, tidfestet, konkretisert eller rangert”. Dette er i tråd med oppbyggingen av målstrukturen. De fire hovedmålene skal stake ut kursen uten å være tall- eller tidfestet. Hovedmålene uttrykker de langsiktige målene for transportpolitikken og er tverrsektorielle. Etappemålene som er tilknyttet hvert hovedmål, uttrykker hva vi ønsker å oppnå i planperioden – enten dette angir retning eller er et konkret resultatmål.
De konkrete avveininger mellom målene skjer som en del av arbeidet med transportplanen. Det vises til St. meld. nr. 16 (2008-2009), under kap 5 Mål og hovedprioriteringer, side 47, der det heter at ”Regjeringen vil i planperioden særlig prioritere å øke trafikksikkerheten, bedre framkommeligheten og redusere avstandskostnadene.”
Det er utviklet indikatorer som skal måle hvor langt en kommer i oppfølgingen av etappemålene. For å illustrere hva som forventes oppnådd med den foreslåtte satsingen, er det for enkelte indikatorer gjort beregninger som viser forventede resultater i planperioden. Eksempelvis er det til etappemålet om å redusere reisetider i og mellom regioner utviklet indikatorer for reisetider på utvalgte ruter på riksvegnettet og på utvalgte region- og InterCity-tog. I NTP 2010-2019 er det oppgitt hvor store reisetidsgevinster det er beregnet at de foreslåtte investeringstiltakene i riksvegnettet og jernbaneprosjekter vil gi på disse rutene/strekningene i planperioden, mens det i Prop. 1 S. (2009-2010) er oppgitt forventet reduksjon i reisetid i 2010.
Transportetatene og Avinor skal i arbeidet med Nasjonal transportplan 2014-2023 ta utgangspunkt i målstrukturen i inneværende transportplan, jf. Retningslinje 1 som ble gitt 16.02.2010. I retningslinjene blir etatene og Avinor bedt om å gå gjennom målstrukturen for å vurdere om det er behov for å justere og eventuelt utvikle nye etappemål og indikatorer.
På bakgrunn av etatenes og Avinors tilrådninger vil Samferdselsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet i Retningslinje 2, som skal gis i mars 2011, fastsette målstrukturen som etatene og Avinor skal legge til grunn i sitt arbeid med planforslaget. I hvilken grad det er grunnlag for å utvikle flere kvantifiserbare mål, slik stortingsrepresentantene fremmer forslag om, vil være en del av denne vurderingen.
I Dokument 8:86 foreslås det etablering av et sektoroverskridende transporttilsyn. I tillegg til oppgaver med kontroll av transportsektoren, mener representantene at tilsynet skal føre kontroll med hvorvidt definerte mål for transportsektoren etterleves.
Spørsmålet om tilsyn i vegsektoren har blitt reist i ulike sammenhenger tidligere. I NOU 2000:24 Et sårbart samfunn ble spørsmålet om et felles tilsyn for transportsektorene, herunder vegsektoren drøftet. I St. meld. nr. 17 (2002-2003) Om statlige tilsyn ble imidlertid spørsmålet om vegtilsyn holdt utenfor diskusjonen. Bakgrunnen var da blant annet at Statens vegvesen var inne i en omfattende omstillingsprosess, og at det først på sikt ville være hensiktsmessig med en nærmere vurdering av et vegtilsyn.
Som en oppfølging av raset i Hanekleivtunnelen på E18 i Vestfold 25. desember 2006 ønsket regjeringen å få gjennomført en grundig vurdering av behovet for et selvstendig tilsynsorgan med ansvar for tilsyn med trafikksikkerheten i vegsektoren. Et utvalg ble oppnevnt i november 2007. I NOU 2009:3, overlevert 16. februar 2009, har tilsynsutvalget kommet med sine vurderinger og tilrådninger. Et flertall i utvalget anbefalte å etablere et tilsyn i tråd med det mandatet utvalget hadde fått, mens et mindretall i utvalget ikke fant å kunne anbefale en slik løsning.
Departementet har hatt denne rapporten ute på en bred høring og utvalgets tilrådninger og høringsinnspillene ligger nå til behandling i Samferdselsdepartementet. Regjeringen vil orientere om videre prosess i Samferdselsdepartementets budsjettproposisjon for 2011.