Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Ola Borten Moe, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til Riksrevisjonens undersøkelse av Enova SFs drift og forvaltning. Komiteen viser til at Enovas formål er å fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og -produksjon. Komiteen peker på at klimautfordringen og forsyningssikkerhet har satt økt fokus på energiomlegging. Energiomlegging betyr omlegging av energiproduksjon mot større andel av fornybare energikilder og mer effektiv utnyttelse av energi. Som et av de viktigste virkemidlene for å ivareta energiomleggingen ble Enova opprettet ved kongelig resolusjon i 2001.

Komiteen viser til at Enovas formål ivaretas hovedsakelig gjennom forvaltning av midlene fra Energifondet, som ble opprettet i forbindelse med opprettelsen av Enova i 2001. Fondet er statlig eid og får inntekter gjennom påslag i nett-tariffen, avkastning fra Grunnfondet og fra bevilgninger over statsbudsjettet. Grunnfondet er et statlig innskuddsfond opprettet i 2006.

Komiteen viser til at målet med Riksrevisjonens undersøkelse har vært å vurdere om Enova effektivt fremmer miljøvennlig omlegging av produksjon og forbruk av energi. Målet er operasjonalisert i følgende problemstillinger:

• 1. I hvilken grad nås målene som er satt for Enova og Energifondet når det gjelder miljøvennlig omlegging av produksjon og forbruk av energi?

• 2. I hvilken grad er Enovas tilskuddsforvaltning innrettet på en effektiv og hensiktsmessig måte?

• 3. I hvilken grad er det etablert en tilfredsstillende selskapsledelse og internkontroll i Enova?

• 4. I hvilken grad har Olje- og energidepartementet etablert god styring og oppfølging av Enova?

Komiteen viser til at Stortingets vedtatte mål for fornybar energi relaterer seg til realiserte sluttresultater. Komiteen viser her til at det er fastslått at Enova gjennom sin virkemiddelbruk skal utløse prosjekter som gir ny miljøvennlig energiproduksjon og energisparing tilsvarende 18 TWh/år innen utgangen av 2011. Basisåret er 2001.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser videre til at innen utgangen av 2010 skal Enova bidra til minimum 4 TWh/år i økt tilgang på vannbåren varme basert på nye fornybare energikilder, spillvarme og varmepumper, og minimum 3 TWh/år i økt produksjon fra vindkraft.

Flertallet har merket seg at til tross for at Stortingets vedtatte målsettinger og de målsettinger regjeringen viser til når det gjelder Enova relaterer seg til realiserte sluttresultater, så rapporterer Enova om kontraktfestede resultater ved kontraktsinngåelse. Det samme gjelder regjeringens rapportering til Stortinget om resultatene innen fornybar energi. Flertallet viser her bl.a. til Prop. 1 S (2009–2010) for Olje- og energidepartementet der det står:

«Enovas kontraktfestede vindkraftresultater var per 31. desember 2008 på 1,4 TWh/år. Inkludert vindkrafttildelingen sommeren 2009, er resultatet på 1,6 TWh/år.»

Flertallet har merket seg at Riksrevisjonen slår fast at totalt sluttrapportert energiresultat for vindkraftprosjekter med produksjon i 2008 var 958 GWh, inkludert resultatet fra sluttrapporten i 2009. Undersøkelsen til Riksrevisjonen viser at disse prosjektene hadde realisert et energiresultat på 788 GWh. Dette er betydelig lavere enn de kontraktsfestede resultatene regjeringen viser til i proposisjonen.

Flertallet viser videre til svar fra olje- og energiministeren, datert 2. juni 2009, på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen (Fremskrittspartiet) om sammenligninger mellom hvor mye Enova bevilger til ulike formål, samt hvor mange kWt ny/spart energi hver krone gir innen de ulike områdene (Dokument nr. 15:1227 (2008–2009)). Statsråden skriver her at:

«Enovas resultater rapporteres årlig gjennom statsbudsjettet. Her gis det oversikt over hvor mye Enova bevilger til de ulike satsingsområdene og energiresultatene av dette. Se for eksempel St. prp. nr 1 (2008-2009), side 58.»

Flertallet peker på at dette ikke er korrekt. Den tabellen det vises til, viser kun de kontraktsfestede resultatene, og ikke de reelle energiresultatene som følger av bevilgningen.

Flertallet viser videre til at det forhold som Riksrevisjonen peker på med hensyn til mangelfull rapportering om de reelle energiresultatene som følger av Enovas bevilgninger, ble tatt opp av stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal (Kristelig Folkeparti) i skriftlig spørsmål til miljø- og utviklingsminister Erik Solheim 27. mars 2008 (Dokument nr. 15:716 (2007–2008)). Bakgrunnen for spørsmålet var at miljøorganisasjonen Bellona hevdet i Dagens Næringsliv 27. februar at Enovas resultattall er misvisende. Ifølge Bellona-rådgiver Ane T. Brunvoll viser Enovas tall til hvilke kontrakter som er inngått, ikke hvilke prosjekter som faktisk er realisert. Hun viste blant annet til at det i 2007 ble gitt støtte til et vindkraftprosjekt som ikke ble realisert, og hvor aktørene bak prosjektet ikke engang hadde fattet en investeringsbeslutning. Statsråden skrev i sitt svar at han «er svært opptatt av at rapporteringen skal være etterrettelig». Flertallet konstaterer at til tross for denne forsikringen fra miljø- og utviklingsministeren, retter Riksrevisjonen kritikk mot måten rapporteringen skjer på. Statsråden viste videre i svaret til at rapporteringen var i samsvar med avtalen mellom Enova og Olje- og energidepartementet om forvaltingen av midlene i Energifondet. Statsråden viste videre til at i tillegg til kontraktsfestede resultater redegjør Enova for «sluttrapporterte resultater». Dette er resultatene for de prosjektene som har gjennomført investeringer og hvor støtten i sin helhet er utbetalt. Flertallet konstaterer imidlertid at det kun er kontraktsfestede resultater, og ikke sluttrapporterte resultater, som regjeringen rapporterer til Stortinget. Flertallet har merket seg at statsråden i sitt svar til representanten Hjemdal konkluderte med at «det ikke er grunnlag for å hevde at Enovas rapportering er misvisende». Han er «svært fornøyd med Enovas resultater, både resultatene i seg selv og metode». Flertallet kan konstatere at Riksrevisjonen ikke deler statsråd Solheims tilfredshet med metodene i rapporteringen. Resultatene ligger også når man ser på faktisk gjennomførte prosjekter, langt unna de mål regjeringen har satt for ny fornybar energi.

Flertallet mener det er kritikkverdig at Stortinget ikke er blitt orientert om de reelle resultatene når det gjelder prosjekter for fornybar energi finansiert gjennom Enova, til tross for at så vel Stortingets vedtak og de målsettinger man har forholdt seg til innen fornybar energi, har dreid seg om realiserte resultater. De opplysninger regjeringen har gitt Stortinget, er misvisende i forhold til de mål storting og regjering har satt, og overdriver i betydelig grad de reelle energiresultater av bevilgningene gjennom Enova.

Flertallet har merket seg at Enova har vært det mest sentrale virkemiddelet regjeringen har hatt for å realisere målsettingene innen fornybar energi, særlig etter at forhandlingene med Sverige om grønne sertifikater ble brutt vinteren 2006. Regjeringen har en rekke ganger vist til de bevilgninger den har foreslått og fått vedtatt stilt til disposisjon for Enova for å realisere fornybarmålene. Det er derfor etter flertallets mening ekstra alvorlig at rapporteringen til Stortinget om hvordan resultatene fra denne satsingen har vært i forhold til de målsettinger regjering og storting har hatt, har vært mangelfull.

Flertallet har merket seg at Statskonsult i 2006 i sin evaluering av Enova konkluderte med at «etter vår vurdering har Enova lagt opp sitt arbeid som sikrer en god kontroll med bruk av midlene». Flertallet finner på bakgrunn av Riksrevisjonens rapport med kritikk av manglende rapportering av oppnådde resultater fra Enova, Statskonsults konklusjon noe merkelig.

Flertallet har merket seg at Riksrevisjonens gjennomgang av grunnlagsdataene for de rapporterte resultatene innen vindkraft viser at det i perioden 2001–2008 er kansellert prosjekter som utgjør om lag 50 prosent av opprinnelig kontraktsfestet resultat på området. Flertallet har videre merket seg at Riksrevisjonen også er kritisk til regjeringens generelle politikk når det gjelder fornybar energi, og slår fast at de mange kanselleringene har sammenheng med at støtteregimet for vindkraft i Norge har vært preget av ustabilitet. Det vises til at usikkerheten blant annet er knyttet til manglende avklaring om et såkalt grønt sertifikatmarked.

Flertallet har videre merket seg at Riksrevisjonen er kritisk til måten Enova har forholdt seg til statens økonomireglement på, ved at det kun har vært én saksbehandler for hvert prosjekt, som følger prosjektet fra søknadsfasen til det er realisert. Dette gir store muligheter for forskjellsbehandling mellom prosjekter, avhengig av saksbehandler. Flertallet mener at det er viktig at like saker behandles likt. Samtidig mener flertallet at det også er viktig at ikke saksbehandlingen blir for byråkratisk og at Enova fortsatt skal være en relativt liten organisasjon.

Flertallet vil avslutningsvis påpeke at den forutsetter at Olje- og energidepartementet følger opp den kritikken som Riksrevisjonen har rettet mot sentrale sider ved Enovas virksomhet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser at Enovas mål om 18 TWH/år i form av spart energi eller ny miljøvennlig energiproduksjon innen utgangen av 2011, er krevende å nå i form av realiserte sluttresultater. Dette skyldes blant annet at det tar lang tid fra et tilsagn blir gitt, til prosjektet blir sluttrapportert og kommer i drift. Dette gjenspeiles også i departementets avtale med Enova, som måler resultat på at de skal være «realiserte, kontraktsfestede eller dokumentert på annen måte». Dette har også departementet informert Stortinget om når det gjelder delmål på vind.

Disse medlemmer viser for øvrig til olje- og energiministerens svar til Riksrevisjonen der et kontraktsfestet mål om 18 TWH/år innen utgangen av 2011 omtales som innen rekkevidde.

Disse medlemmer har merket seg kritikken fra Riksrevisjonen om at det rapporteres på kontraktsfestede tall, og ikke på de faktisk oppnådde resultat. Disse medlemmer deler oppfatningen av at rapporteringen har vært mangelfull. Disse medlemmer ber Olje- og energidepartementet om å vektlegge gjennomføring av prosjekter og bedre rapporteringen på hva som faktisk er under gjennomføring eller er gjennomført, og legger til grunn at realiserte sluttresultater også blir rapportert til Stortinget i fremtiden.

Spriket mellom kontraktsfestede resultater og realiserte sluttresultater er etter disse medlemmers oppfatning for stort. Det skaper uklarhet om hva som faktisk blir gjort til hvilken pris, og effektiviteten i Enova som sådan. Samtidig vil disse medlemmer understreke at mange av kontraktene har til dels betydelig risiko, og at det derfor er naturlig med avvik mellom kontraktsfestede resultater og realiserte sluttresultater. Disse medlemmer vil likevel be departementet se nærmere på kontraktsformer som forplikter Enovas avtaleparter mer i fremtiden enn det som er tilfellet i dag.

Disse medlemmer mener at en rask gjennomføring av prosjekter som får støtte fra Enova, er viktig. Disse medlemmer merker seg at regjeringen i 2009 ba Enova vektlegge gjennomføring og sluttrapportering av prosjekter. Disse medlemmer merker seg videre at Enova i resultatrapporten for 2009 rapporterer at om lag 75 prosent av de kontraktsfestede resultatene totalt sett er knyttet til prosjekter som enten er sluttrapportert eller som er igangsatt og der utbetaling av støtte er påbegynt. For de prosjektene som fikk støtte før 2007, er mer enn 97 prosent av energiresultatene sluttrapportert eller knyttet til igangsatte prosjekter.

Disse medlemmer har videre merket seg at Riksrevisjonen er kritisk til måten Enova har forholdt seg til statens økonomireglement på, ved at det kun har vært én saksbehandler for hvert prosjekt, som følger prosjektet fra søknadsfasen til det er realisert. Disse medlemmer merker seg at støttetildelinger fra Enova både behandles av et bevilgningsutvalg og av ledergruppen i Enova. Store tildelingssaker behandles av styret i Enova. Dette sikrer at søknader behandles likt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Riksrevisjonen peker på at det vil bli svært krevende for Enova SF å nå målet om 18 TWh/år energi spart eller ny miljøvennlig energiproduksjon. Flertallet vil også vise til at målet om 3 TWh/år vindkraft ikke vil bli nådd, noe flertallet vil peke på er en direkte følge av at regjeringen har skapt betydelig usikkerhet om vilkårene for ny fornybar energiproduksjon i Norge. I februar 2006 vraket regjeringen samarbeidet med Sverige om grønne sertifikater. Dette bidro til at en rekke fornybarprosjekter ble lagt på is over hele landet. Deretter ble det innført en ny ordning med produksjonsstøtte til fornybar elektrisitet i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 11 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 147 (2006–2007) om støtteordningen for elektrisitetsproduksjon fra fornybare energikilder. Ordningen var så dårlig utredet og gjennomarbeidet at den ikke i nevneverdig grad bidro med å utløse nye prosjekter. Ordningen ble vraket av regjeringen kort tid etter at den ble innført.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener Riksrevisjonens rapport vitner om stor avstand mellom politiske løfter rundt Enova og leverte resultater innen fornybar energi og effektiv energibruk. Disse medlemmer viser til regjeringens løfter vedrørende et grønt sertifikatmarked med Sverige fra 2012 og mener Enovas rolle fra da vil måtte bli betydelig endret. I tillegg drøftes en lignende markedsbasert ordning med såkalte «hvite sertifikater» for energisparing. Disse medlemmer finner det naturlig om regjeringen i lys av Riksrevisjonens kritikk og Enovas endrede forutsetninger for fremtiden legger frem for Stortinget en egen sak om Enova.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til klimaforliket, avtalen om St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norsk klimapolitikk, der regjeringen har forpliktet seg til å gjenoppta drøftingene med Sverige om grønne sertifikater. Disse medlemmer har registrert at man har kommet viktige skritt i riktig retning i dette arbeidet, men at en endelig avklaring om oppstart av en slik ordning er skjøvet ut i tid. Disse medlemmer vil understreke behovet for at regjeringen holder trykket oppe i dette arbeidet og at man arbeider med mål om å innføre en slik ordning i samarbeid med Sverige. Disse medlemmer legger til grunn at regjeringen følger opp klimaforliket og kommer tilbake med et alternativ som er like virkningsfullt, dersom man ikke kommer i mål med et samarbeid om grønne sertifikater.