Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli, Magne Rommetveit og Tone Merete Sønsterud, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Lars Myraune og Ingjerd Schou, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Knut Arild Hareide, viser til vedlagte uttalelse, datert 19. mars 2010, fra Samferdselsdepartementet v/statsråden i saken.
Komiteen viser til tidligere behandlinger av denne saken, sist i Dokument 8:28 (2007–2008), og videre til høring i saken 5. mai 2010.
Komiteen er kjent med at det denne vinteren har vært flere bussulykker med skolebarn, og at dette fornyer debatten om sikring av barn ved bruk av sitteplasser og setebelte. Komiteen viser til at statsråden i sin uttalelse til komiteen, datert 19. mars 2010, bekrefter behovet for å vurdere felles retningslinjer for å sikre alle skolebarn tilgjengelig sitteplass og setebelte i skolebuss.
Komiteen viser til at skolebarn transporteres over det ganske land med buss til og fra hjemmet og skolen. Det er viktig og nødvendig å legge til rette for en trygg og sikker reise for skolebarn som benytter buss.
Komiteen understreker at debatten og viljen til å sikre alle barn og unge sikker og trygg skoletransport er viktig, uavhengig av hvor man bor i landet. Komiteen mener derfor det er uakseptabelt at den enkelte fylkeskommunes økonomi skal være avgjørende for om den enkelte skoleelev skal få en trygg og sikker transport til skolen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, peker på at det i dag er fylkeskommuner og kommuner som har ansvaret for skoleskyssen. Det er stor frihet i utforming av skysstilbudet og til å stille krav i avtale/anbudsinvitasjonene som transportørene konkurrerer om. Mange fylkeskommuner arbeider aktivt med trafikksikkerhet og skoleskyss blant annet ved å stille krav om sitteplass til alle skolebarna, maksimal- og gjennomsnittsalder for bussmateriellet og eget skyssreglement for sjåfør og skoleelever. Flertallet registrerer at dette i mindre grad har vært tilfelle med hensyn til krav om setebelter.
Flertallet har registrert SINTEFs rapport «Sikkerhet knyttet til transport av skolebarn med buss» fra mai 2008, og konklusjonen som sier at skolebarn i liten grad blir skadet som passasjerer i buss. Flertallet mener fokus må være på skadepotensialet, og muligheten til forebygge nettopp dette ved bruk av sitteplasser og setebelte.
Flertallet viser videre til at statsråden i sin uttalelse, datert 19. mars 2010, opplyser at hun sammen med kunnskapsministeren har tatt initiativ til å sette ned en felles arbeidsgruppe. Flertallet viser til at arbeidsgruppen skal utrede aktuelle problemstillinger knyttet til trafikksikkerhet og skoleskyss i buss, og om det er grunnlag for å foreta eventuelle regelverksendringer.
Flertallet vil understreke at det er viktig å få satt i gang endringer raskest mulig, og at det er behov for å tilpasse den praktiske gjennomføringen i dialog med fylkeskommunene. Flertallet mener bybusser (klasse 1) bør vurderes å holdes utenfor ordningen, på samme måte som denne gruppen kjøretøy også ikke er innordnet setebeltepåbudet. Bybusser er spesielt tilrettelagt for et stort antall ståplasser, bygget for hurtige av- og påstigninger og benyttes i områder med lav risiko (by/tettsted). Flertallet viser til at disse også er særlig unntatt fra monteringsplikt for setebelte gjennom EØS-avtalen.
Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at ca. 200 000 barn må benytte skolebuss daglig, at setebelter mangler i mange av skolebussene, og at ca. 10 000 barn mangler sitteplass. Dette flertallet mener det er et paradoks at taxipassasjerer kan bli bøtelagt dersom de ikke bruker bilbelte, samtidig som barn blir tvunget til å stå i midtgangen på en skolebuss uten noen form for sikring. Dette flertallet mener at det bør være samsvar mellom kravene til sikring av barn i personbil og sikkerhet i buss. Dette flertallet mener at plikten til skolegang må følges opp av en rett til å komme trygt til og fra skolen. Dette flertallet vil peke på de store ulikhetene man i dag har mellom de forskjellige fylkeskommunene. Disse ulikhetene bidrar til at elever i noen fylker har en trygg skoletransport hvor alle elevene både har setebelte og sete å sitte på, mens elever i andre fylker verken har sitteplass eller setebelte.
Dette flertallet vil også peke på at det årlig er ca. 40 personskader i forbindelse med skoletransport. Heldigvis har det så langt vært få alvorlige ulykker, men det betyr ikke at det ikke er en fare for at det kan skje alvorlige ulykker. Dette flertallet vil peke på at det bare i løpet av de siste månedene har vært flere nestenulykker og ulykker hvor det bare har vært tilfeldigheter som har gjort at barn og unge ikke har blitt hardt skadet. Dette flertallet vil også peke på at det i forbindelse med behandlingen av sikring av barn i skolebuss fra 2008 ble det fra departementets side utarbeidet en rapport om sikring av barn i skolebuss fra SINTEF. Rapporten ble offentliggjort i juni 2008 og konkluderer med at utgiftene ved å sikre alle skolebarn setebelte var høyere enn ulykkeskostnadene, og det ble derfor ikke anbefalt at man innførte setebelte i alle skolebusser. Dette flertallet konstaterer at så langt ser det ut til at SINTEFs konklusjon om at kostnadene ved å innføre tiltaket er høyere enn ulykkeskostnadene, og derfor ser det ut som om regjeringen dessverre så langt har valgt ikke å iverksette noen tiltak for å sikre at alle skolebarn får en trygg og sikker skoletransport, som sikrer alle setebelte og sitteplass.
Dette flertallet viser til at det ble avholdt høring om Dokument 8:65 S (2009–2010) 5. mai 2010. På spørsmål om hvorvidt det var nødvendig med lovregulering, kom det frem i høringen at forslagene i dokumentet ble støttet fullt ut av både Barneombudet og Trygg Trafikk. Dette flertallet viser til at Barneombudet og Trygg Trafikk også var på høring i Stortinget 30. januar 2008 om tilsvarende sak, og at disse høringsinstansene også da var helt klare og tydelige på at nå må man sørge for at alle barn og unge skal ha en sitteplass under skoletransporten. Dette flertallet er derfor skuffet over at ikke en samlet komité kan stille seg bak forslagene.
Dette flertallet vil også peke på at Barneombudet i transport- og kommunikasjonskomiteens høring den 5. mai 2010 i sin uttalelse, datert 5. mai 2010, sier:
«Ødelagte liv har ingen prislapp. Barneombudet vil derfor gi sin sterkeste støtte til det foreliggende forslaget».
Dette flertallet vil videre peke på at Trygg Trafikk allerede 5. desember 2007 uttalte at det haster med belter til barn i buss. Trygg Trafikk uttalte videre i komiteens høring den 5. mai 2010, jf. deres uttalelse datert 5. mai 2010:
«Trygg Trafikk mener at plikten til å gå på skole må følges av en rett til å komme trygt til og fra. Barn og unge bør derfor ha lovfestet rett til sikker skoleskyss. Det er uholdbart at barn og unge ikke har bedre rettigheter når det gjelder skoletransport.»
Dette flertallet viser til at det ifølge Transportbedriftenes Landsforenings høringsuttalelse vil ta 4,3 år før dagens busser uten setebelter er skiftet ut.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til merknad i Innst. 13 S (2009–2010):
«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet vil understreke at det har vært svært få alvorlige ulykker med skolebusser i Norge. Samtidig vil disse medlemmer peke på at mens risikoen for ulykker er lav, er skadepotensialet betydelig dersom en ulykke først inntreffer i forbindelse med skolebusstransport. Skadepotensialet er utvilsomt større når det er stående passasjerer i bussen og når setebelter ikke benyttes.
Disse medlemmer viser til brevet fra Regjeringen til fylkeskommunene 10. juli 2009 hvor fylkeskommunene oppfordres til å ta en aktiv rolle i trafikksikkerhetsarbeidet og planlegge fremtidige tilbod ut frå at det skal være sitteplass for alle skoleelever. Disse medlemmer er kjent med at en del fylkeskommuner har stilt krav til sitteplasser og/eller setebelte, og at dette ikke har vært forbundet med svært høye kostnader. Disse medlemmer ber om at Regjeringen følger opp brevet til fylkeskommunene, og sørger for å hente inn erfaringene fra de fylkeskommuner som så langt har innført krav om sitteplasser og/eller setebelter.
Disse medlemmer vil peke på at formålet fortsatt må være å endre dagens praksis. Det er ikke gitt at det kreves endringer i Vegtrafikkloven. Disse medlemmer ber om at Regjeringen vurderer endringer i regelverk for å sikre alle skoleelever rett til sitteplass i skolebussen.»
Disse medlemmer er godt fornøyd med at regjeringen har fulgt opp dette gjennom å sette ned en arbeidsgruppe som skal utrede nærmere aktuelle problemstillinger knyttet til trafikksikkerhet og skoleskyss i buss, og at denne arbeidsgruppen skal avslutte arbeidet i løpet av våren 2010. Disse medlemmer har som mål at alle skolebarn skal ha sitteplass og setebelte i skolebussen, med unntak av de bussene som er klart definert som bybusser, og er opptatt av at det må settes i gang endringer raskt. Disse medlemmer ser, i likhet med regjeringen, at det er behov for å tilpasse den praktiske gjennomføringen i dialog med fylkeskommunene. Disse medlemmer er opptatt av at det må settes i gang endringer straks og ser, i likhet med regjeringen, at det er behov for å tilpasse den praktiske gjennomføringen i dialog med fylkeskommunene.
Disse medlemmer foreslår:
«Dokument 8:65 S (2009–2010) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Arne Sortevik, Anders Anundsen og Jon Jæger Gåsvatn om innføring av setebeltepåbud i buss og sikker og forsvarlig skolebusstransport – vedlegges protokollen».
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det ifølge Transportbedriftenes Landsforenings høringsuttalelse vil ta 4,3 år før dagens busser uten setebelter er skiftet ut. Disse medlemmer tar til etterretning at dette innebærer at for eksempel en overgangsordning på 5 år, ikke kan betraktes som seriøst for å bedre sikkerheten til norske skolebarn som er avhengig av skolebuss. Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre en overgangsordning, hvor det legges opp til å benytte positive virkemidler for å fremskynde utskiftingstakten av busser som i dag ikke har setebelter, og som benyttes til offentlig transport.»
Disse medlemmer er skuffet over hvordan krav om sikkerhet på skolebusser gang på gang blir møtt med latterliggjøring fra de andre partiene. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til spørretimen 17. desember 2008 der stortingsrepresentant Bård Hoksrud stilte et spørsmål til samferdselsminister Liv Signe Navarsete om sikring av barn i skolebuss. Statsråden svarte «at det i den søte juletid var lov å ha slike fromme og gode ønsker, og påpekte samtidig at statsråden ikke var julenissen». Disse medlemmer vil peke på at saken er svært viktig av hensyn til skolebarnas sikkerhet.
Disse medlemmer viser videre til Dokument 8:65 S (2009–2010), og fremmer videre følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre påbud om setebelte i alle busser, med unntak av de bussene som klart er definert som typiske bybusser, og som kun benyttes i byområder.»
«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag til endringer i vegtrafikkloven, slik at det blir forbud mot å transportere skolebarn og ungdom stående i skolebuss. Merkostnadene dette vil påføre dem som har ansvaret for transporten, foreslås innarbeidet i revidert nasjonalbudsjett for 2010.»
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en overgangsordning på 5 år for å gjennomføre påbud om sitteplasser og setebelter i alle busser som frakter skolebarn til og fra skolen, med unntak av de bussene som klart er definert som typiske bybusser, og som kun benyttes i byområder.»
Komiteens medlemmer fra Høyre mener regjeringen har hatt for lite fokus på trafikksikkerhetstiltak. Disse medlemmer viser til at Høyre tidligere har tatt flere initiativ for å få tryggere skoleskyss. Høyre har blant annet fremmet forslag om økte bevilgninger til fylkeskommunene for å dekke kostnadene forbundet med skjerpede krav til sikkerhet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at i forbindelse med implementering av EUs bussdirektiv 2001/85 EF i norsk forskrift med ikrafttredelse 13. februar 2004, ble krav om merking av buss som brukes i skolerute tatt ut av kjøretøyforskriften. Nåværende § 8-4 gjelder derfor bare for busser som er registrert før 13. februar 2004. Dette skiltet var imidlertid bare påbudt på buss i skolerute, og ikke for busser der hvor skoleskyssen var integrert i det ordinære busstilbudet. Et påbud om merking tilsvarende det som er beskrevet i kjøretøyforskriften § 8-4 pkt. 20, kan ev. innføres i forskrift om bruk av kjøretøy, ev. tas inn som en del av løyvevilkårene. Disse medlemmer viser imidlertid til at kartlegging foretatt av SINTEF i 2007 og tilbakemelding fra fylkeskommunene våren 2010 viser at skoleskyssen i stor grad er integrert i det ordinære kollektivtilbudet, noe som vil medføre at et slikt krav vil ha begrenset effekt og vil kunne gi utfordringer i forhold til hvilke busser som eventuelt skal merkes. Disse medlemmer forutsetter at dette er spørsmål som blir vurdert av den felles arbeidsgruppen mellom Samferdselsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i kjøretøysforskriftens § 8-4 er krav til uniformering av busser, og at det i Dokument 8:65 S (2009–2010) ble fremmet forslag om skjerpede krav til uniformering av skolebusser. Disse medlemmer viser til at krav til uniformering av busser dermed heller ikke kan betraktes som et seriøst forslag, siden det allerede finnes slike krav i dag i kjøretøysforskriftens § 8-4.20 Skilter og oppslag mv. der det står:
«På buss i skolerute skal foran og bak være plassert skolebarnskilt. Skiltet skal være kvadratisk med sider 400 mm. Bokstavhøyden skal være minst 100 mm. Typenes strektykkelse skal være minst 1/6 av bokstavhøyden. Skiltets overkant skal være plassert høyest 1.500 mm over veibanene. Skiltets bunn skal være av hvitt lysreflekterende materiale. Symbol og typer skal være røde (ikke lysreflekterende)».
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det stilles høyere krav til uniformering av skolebusser, og at det som et minimum påses at kjøretøyforskriften følges.»
Disse medlemmer vil videre peke på problemstillinger vedrørende forbikjøring av en skolebuss som stopper for av- og påstigning. Disse medlemmer er positive til intensjonen om ikke å foreta forbikjøring av skolebusser som stopper for av- og påstigning, men mener at det enkelte steder vil være unaturlig. Disse medlemmer vil peke på at det kan oppstå farlige situasjoner fordi det er etablert fysiske tiltak, områder osv. som skal hindre at busspassasjerer som forlater eller skal på bussen, skal komme i kontakt med veitrafikken. Det finnes bl.a. skolebusser på flerfeltsveier og andre svært trafikkerte veier hvor det vil være unaturlig, og hvor det kan være trafikkfarlig med full stopp i trafikken, og der skolebussen gjerne stopper i dedikerte busslommer – nettopp for at andre biler skal kunne kjøre forbi.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at flere andre land av trafikksikkerhetshensyn tydelig uniformerer skolebusser for å øke oppmerksomheten til øvrige trafikanter i skolebussenes omgivelser. Disse medlemmer mener det også bør gjennomføres krav om bedre uniformering av skolebusser i Norge og fremmer følgende forslag:.
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det stilles krav til uniformering av skolebusser, og forutsetter at kjøretøysforskriften følges.»
Disse medlemmer viser til at kjøretøysforskriften krever merking av buss som frakter skolebarn, men at dette vanligvis bare betyr at teksten «Skolebuss» står i destinasjonsvindu. Disse medlemmer mener dette er for lite tydelig for andre trafikanter, og at norske trafikkregler bør skjerpes slik at det ikke er anledning til å kjøre forbi en skolebuss som stopper for av- og påstigning. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at norske trafikkregler skjerpes inn, slik at det ikke er anledning til å kjøre forbi en skolebuss som stopper for av- og påstigning.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil peke på at ordningen Aksjon skolevei er et tiltak som har gitt svært god effekt i forhold til å bedre skoleveiene og trafikksikkerhet mange steder. Dette er en ordning hvor kommuner som lager trafikksikkerhetsplaner, kan få dekket store deler av utgiftene til å etablere blant annet gang- og sykkelveier. Dette er et samarbeid mellom fylkeskommunene og kommunene, og er en ordning som sørger for at farlige skoleveier utbedres og blir trafikksikre for barna. Disse medlemmer mener dette er ordninger som bør styrkes for å sikre alle barn trygge og gode skoleveier.