1.1 Proposisjonens hovedinnhold

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet fremmer i proposisjonen forslag til ny lov om varer av edelt metall til erstatning for lov 6. juni 1891 nr. 2 om Guld-, Sølv- og Platinavarers Finhed og Stempling m.v.

Det foreslås at gjeldende regulering av varer av edelt metall videreføres, med enkelte endringer. I tillegg foreslås det at ordningen med en Edelmetallkontroll faller bort og at tilsyn med varer av edelt metall i stedet foretas av Justervesenet.

1.2 Nærmere om enkelte punkter i proposisjonen

1.2.1 Bakgrunn

Produksjon og salg av edelmetallvarer reguleres i lov 6. juni 1891 nr. 2 om Guld-, Sølv- og Platinavarers Finhed og Stempling m.v. (edelmetalloven) med tilhørende forskrifter.

I utgangspunktet er det ikke særlige krav til produksjon eller salg av varer som inneholder edle metaller. Men for varer som blir markedsført som «gull», «sølv» eller «platina», er det krav til hvor mye edelt metall varene må inneholde, såkalt finhet. Finheten i tusendeler skal stemples på varene. Det er kun tillatt å bruke bestemte finheter. Når varene stemples med finhetsstempel skal de samtidig bli påført et ansvarsmerke som angir hvem som har produsert, importert eller forhandlet varen og som har ansvaret for at varen har den angitte finheten.

Edelmetallkontrollen fører kontroll med at edle metallvarers finhet og merking er i henhold til lov og forskrift. Kontrollen med varer av edle metaller omfatter varer tatt ut ved stikkprøvekontroller hos importører, butikker mv. og frivillig innleverte varer fra forbrukere eller næringsdrivende. Norge er tilsluttet en internasjonal konvensjon på området; Wien-konvensjonen om kontroll og merking av varer av edle metaller av 15. november 1972 («Hallmarking-konvensjonen»). Edelmetallkontrollen har også oppgaver som ivaretar forpliktelsene Norge har som medlem av konvensjonen.

I mars 2008 ba Barne- og likestillingsdepartementet i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet om tilbud på en utredning om kontrollen med varer av edle metaller. Formålet med prosjektet var å vurdere hva som er en optimal innretning på kontrollen med varer av edle metaller, samt å få utarbeidet et utkast til oppdatert regelverk på området. Econ Pöyry («Econ») ble tildelt oppdraget og avga sin rapport «Optimal kontroll av varer av edle metaller» (Rapport 2008-147) 5. desember 2008. Det er i proposisjonen redegjort nærmere for Econs vurderinger.

Barne- og likestillingsdepartementet sendte ut høringsnotat om kontroll med edle metaller 3. juli 2009. Høringsfrist var 3. oktober 2009. I høringsnotatet gjennomgikk departementet dagens kontrollordning og stilte spørsmål om ordningen burde videreføres. I tilfelle den skulle videreføres var det spørsmål om det var behov for endringer i regelverket. Econs rapport var vedlagt høringsnotatet til orientering.

1.2.2 Er det behov for kontroll med varer av edelt metall?

Departementet konstaterer at ingen høringsinstanser har innvendinger mot at det videreføres en kontroll av varer av edelt metall i Norge, og at det fra bransjens side er uttrykt et klart ønske om dette. Det har vært reist spørsmål om kontrollen har så begrenset samfunnsøkonomisk nytteverdi at en videreføring ikke kan forsvares. Så lenge næringen selv ønsker kontroll og kostnadene ved slik kontroll fortsatt blir dekket av næringen, foreslår departementet at det videreføres en kontrollordning. Departementet legger også vekt på at forbrukerbeskyttelsen reduseres hvis kontrollordningen faller bort.

1.2.3 Hvilken organisasjon bør kontrollere varer av edelt metall?

I høringsnotatet drøftet departementet hvordan en eventuell framtidig kontroll bør organiseres. Tre alternative modeller ble presentert – kontroll som utføres av private med grunnlag i selvregulering, en kombinasjon av privat organ/offentlig regulering som i dag, og kontroll som blir utført av et offentlig organ med Justervesenet som det mest aktuelle organet. Departementet redegjorde for fordeler og utfordringer knyttet til de ulike alternativene og ba om høringsinstansenes syn.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet er i samråd med Nærings- og handelsdepartementet kommet fram til at når det foreslås at det videreføres en kontroll av varer av edelt metall i Norge, er det hensiktsmessig at Justervesenet blir kontrollorgan og at ansvaret for regelverket om varer av edelt metall overføres til Nærings- og handelsdepartementet. Justervesenet har ansvar for den norske måletekniske infrastrukturen og yter også måleteknisk bistand. Et viktig hensyn bak systemet er at forbrukere, offentlige myndigheter og næringsliv skal være trygge på at måleinstrumenter som brukes i handelen er korrekte og tilstrekkelig nøyaktige. Justervesenet har lang erfaring både i regelverksforvaltning, tilsynsvirksomhet og laboratorievirksomhet.

Departementets forslag innebærer at styreordningen opphører slik at loven ikke lenger forutsetter at bransjen må være involvert i organiseringen av kontrollen med varer av edelt metall. Flere av høringsinstansene har imidlertid påpekt at det er ønskelig at det legges opp til en formalisert kontakt mellom Justervesenet og bransjen.

Departementet har kommet fram til at det ikke foreslås at regelverket om edle metaller hjemles i lov om målenheter, måling og normaltid. Lovforslaget inneholder imidlertid en formålsbestemmelse og tilsynsbestemmelser som i stor grad tilsvarer bestemmelser i lov om målenheter, måling og normaltid. Departementet legger til grunn at de behovene Justervesenet pekte på i sin høringsuttalelse, blir ivaretatt på denne måten.

1.2.4 Finansiering av Justervesenets tilsyn med varer av edelt metall

Edelmetallkontrollen er i dag selvfinansiert gjennom innbetalinger fra gullsmed- og urmakerbransjen. Kostnadene belastes «enhver som framstiller eller omsetter edle metaller eller varer av edle metaller». Norges Gullsmedforbund, Norges Urgrossistforening og Norges Urmakerforbund betaler et årlig tilskudd på vegne av sine medlemmer. I tillegg kreves det inn årsavgift fra foretak som ikke er medlem av disse foreningene.

Kontrollen mottar ikke offentlig tilskudd ut over at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet betaler Edelmetallguardeinens utgifter i forbindelse med møter i Standing Committee under Hallmarking-konvensjonen.

Econ vurderte i sin rapport hvordan kontroll med edle metaller bør finansieres og anbefalte at en slik kontroll finansieres over statsbudsjettet. Departementets syn er at kostnadene forbundet med tilsyn med varer av edelt metall bør belastes næringen selv. Justervesenets virksomhet på andre områder er brukerfinansiert, og departementet kan ikke se at det er særlige grunner som tilsier at edelmetallområdet særbehandles. Det er i første rekke bransjen selv som ønsker at kontrollen videreføres. Selv om bransjen i utgangspunktet argumenterer for at kostnadene belastes statsbudsjettet, er det ingen høringsinstanser som gir uttrykk for at offentlig finansiering er en forutsetning for at de støtter fortsatt kontroll på området.

Dersom man legger til grunn et årlig inntjeningsbehov på 1 million fordelt jevnt på antall kontrollsubjekter, vil årlig gebyr per virksomhet beløpe seg til i overkant av kr 1 000. Justervesenet vil basere sine kontroller på et tilfeldig utplukk, og alle aktørene i bransjen vil måtte betale et årlig gebyr for kontrollordningen. Gebyrene skal fullt ut dekke kostnadene med kontrollen, men det skal ikke betales for noe mer.

Hjemmel for gebyr er tatt inn i lovforslaget § 11. Den nærmere utformingen av gebyrordningen vil bli sendt på ordinær høring og tatt inn i gebyrkapittelet i forskrift 20. desember 2007 nr. 1723 om målenheter og måling.

1.2.5 Endringer i reglene om finhet

I henhold til lov om Guld-, Sølv- og Platinavarers Finhed og Stempling m.v. (edelmetalloven) § 1 skal det være tillatt å utferdige og forhandle varer av edelt metall av en hvilken som helst finhet. Det er ingen plikt til å merke varer som inneholder gull, sølv eller platina med hvor stor andel rent edelmetall (finhet) de inneholder. Angivelse av finhet er likevel bare tillatt der varen inneholder minst 585 tusendeler rent gull dersom det er en vare av gull, minst 830 tusendeler rent sølv dersom det er en vare av sølv, minst 950 tusendeler rent platina dersom det er en vare av platina, jf. lovens § 2. I tillegg til kravet om minste finhet er det i forskriften tatt inn begrensninger slik at bare enkelte finhetsstandarder tillates stemplet.

I andre land er det tillatt å markedsføre varer av edelt metall med andre og til dels også lavere finheter enn i Norge. Departementet spurte derfor i høringsnotatet om norske krav til finhet bør endres slik at det blir større samsvar mellom norsk og utenlandsk regelverk. Departementet stilte videre spørsmål om man bør gå bort fra systemet med enkelte godkjente finheter og gjøre som i Sverige og Danmark der det kun stilles krav om en minste finhet.

Edelmetallkontrollen og Norges Gullsmedforbund ønsker at kravene til finhet for gull, sølv og platina blir redusert til det nivået som er vanlig i resten av Europa. Panorama deler dette synet, men mener kravet til minste finhet for sølv ikke bør endres. Ingen av høringsinstansene støttet at Norge innfører samme modell som Sverige og Danmark med regelverk som bare stiller krav til minste finhet.

I lovforslaget er det tatt inn krav om minste innhold av edelt metall i varer som betegnes som gull, sølv eller platina. Kravene er redusert sammenlignet med gjeldende rett. Departementet foreslår at også minste finhet for sølv reduseres til tross for at én høringsinstans sterkt fraråder dette. Departementet viser til at det ikke vil være noe i veien for å fortsette å produsere, markedsføre og omsette sølvvarer med en finhet på 830. Forslaget innebærer at det i tillegg vil være tillatt å stemple med finhet på 800.

I forslaget er det presisert at departementet kan gi forskrift om hvilke finheter som skal tillates stemplet.

1.2.6 Hallmarking-konvensjonen

Etter forhandlinger i EFTA ble det i 1972 oppnådd enighet om en konvensjon om kontroll og merking av artikler av edle metaller (Hallmarking-konvensjonen). Statene som er tilsluttet, må godta at varer som er merket med konvensjonsmerket (CCM-merket) blir importert og solgt uten ytterligere kontroll eller stempling. Konvensjonsstatene er også forpliktet til å ha et nasjonalt prøvekontor som kan kontrollere varer og som har enerett til å påføre CCM-merket. Norge er tilsluttet konvensjonen. Tall fra konvensjonssekretariatet viser at Norge i 2007 og 2008 ikke har merket noen produkter med CCM-merket.

Departementet mener mye kan tale for at Norge bør tre ut av Hallmarking-konvensjonen. Høringen bekreftet at det ikke er et stort behov for konvensjonen da norsk eksport av edelmetallvarer generelt er liten. I tillegg har EØS-avtalen redusert behovet for norsk medlemskap. Det har vært pekt på at en positiv følge av medlemskapet i konvensjonen er at den norske kontrollmyndigheten får tilgang til et internasjonalt fagmiljø. Justervesenets vurdering er at det, som norsk måleteknisk myndighet, uansett har kontakt med fagmiljøet. I flere EU-land er reglene om varer av edelt metall ansett som en del av det måletekniske regelverket som forvaltes av instanser Justervesenet allerede har kontakt med gjennom sin måletekniske virksomhet.

I henhold til konvensjonen kan medlemsstater tre ut av den med 12 måneders skriftlig varsel. Departementet vil vurdere om Norge bør tre ut av konvensjonen.

1.2.7 Sanksjoner ved overtredelse av loven

Straffeloven 1902 § 375 setter straff for den som gjør seg skyldig i ulovlig stempling av varer av gull, sølv eller andre metaller, «eller som falholder ulovlig stemplede metallvarer». I Ot.prp. nr. 22 (2008–2009) om ny straffelov punkt 10.4 Vern av tilliten til merkning av metaller, foreslo Justisdepartementet at straffebestemmelsen ble overført til edelmetalloven § 9.

Departementet har lagt vekt på at lovforslaget legger til rette for Justervesenets behov for å kunne samordne sin virksomhet. Tilsynsbestemmelsene i forslaget til ny lov om edle metaller bør derfor i størst mulig grad tilsvare bestemmelsene i lov om målenheter, måling og normaltid. Denne loven har ikke en straffebestemmelse. På denne bakgrunn foreslår departementet at straffebestemmelsen om ulovlig stempling av edle metaller ikke videreføres i den nye loven og at straffeloven 1902 § 375 oppheves.

1.3 Økonomiske og administrative konsekvenser

Edelmetallkontrollens årsmelding for 2008 viser inntekter på om lag kr 950 000. Driftskostnadene er på kr 970 000, hvorav kr 880 000 dekker kostnader til personale, inkludert mva. og arbeidsgiveravgift. I overkant av kr 37 000 er kostnader til styrehonorar.

Overføring av kontrollen til Justervesenet innebærer at dagens organisering med et styre opphører, og utgiftene knyttet til styrets aktiviteter faller bort. Det antas også at man vil få en effektivitetsgevinst ved at kontroll av edle metaller kan gjennomføres samtidig med andre kontroller.

Forslaget for øvrig er i stor grad en videreføring av gjeldende rett, med en viss oppmyking av kravene til innhold av edelt metall. Endringen innebærer at den norske næringen stilles likere med næringen i andre EØS-land.

I startfasen vil Justervesenet bruke ressurser på å utarbeide forskrifter til den nye loven og til å forberede den praktiske gjennomføringen av kontrollen. I tillegg vil det bli opplæring av kontrollører.

Når avtalen med Teknologisk Institutt opphører, må det etableres kontakt med nye laboratorier for kontroll av varer av edelt metall. Det er Justervesenets vurdering at det vil bli uforholdsmessig dyrt å bygge opp fasiliteter og kompetanse for dette internt. Man må også komme fram til godkjenningsordninger og avtaler som sikrer kvaliteten på arbeidet til laboratoriene.

De kostnadene som påløper i starten, vil måtte forskutteres og bli tatt inn som overheadkostnader til kontrollen i årene framover. Kontrollomfanget det første året vil derfor ikke bli redusert tilsvarende oppstartskostnadene.

De årlige kostnadene for Justervesenet i forbindelse med kontroll av edle metaller vil først og fremst være kostnader i forbindelse med selve kontrollene og oppfølging av laboratorier. Justervesenets kontroller vil være brukerfinansiert og vil ikke medføre netto økte utgifter over offentlige budsjetter. Justervesenet anslår at driftskostnadene ikke vil overstige dagens nivå.