Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet fremmer i
proposisjonen forslag til ny lov om varer av edelt metall til erstatning
for lov 6. juni 1891 nr. 2 om Guld-, Sølv- og Platinavarers Finhed
og Stempling m.v.
Det foreslås at gjeldende regulering av varer av edelt metall
videreføres, med enkelte endringer. I tillegg foreslås det at ordningen
med en Edelmetallkontroll faller bort og at tilsyn med varer av
edelt metall i stedet foretas av Justervesenet.
Produksjon og salg av edelmetallvarer reguleres i lov 6. juni
1891 nr. 2 om Guld-, Sølv- og Platinavarers Finhed og Stempling
m.v. (edelmetalloven) med tilhørende forskrifter.
I utgangspunktet er det ikke særlige krav til produksjon eller
salg av varer som inneholder edle metaller. Men for varer som blir
markedsført som «gull», «sølv» eller «platina», er det krav til
hvor mye edelt metall varene må inneholde, såkalt finhet. Finheten
i tusendeler skal stemples på varene. Det er kun tillatt å bruke
bestemte finheter. Når varene stemples med finhetsstempel skal de
samtidig bli påført et ansvarsmerke som angir hvem som har produsert,
importert eller forhandlet varen og som har ansvaret for at varen
har den angitte finheten.
Edelmetallkontrollen fører kontroll med at edle metallvarers
finhet og merking er i henhold til lov og forskrift. Kontrollen
med varer av edle metaller omfatter varer tatt ut ved stikkprøvekontroller
hos importører, butikker mv. og frivillig innleverte varer fra forbrukere
eller næringsdrivende. Norge er tilsluttet en internasjonal konvensjon
på området; Wien-konvensjonen om kontroll og merking av varer av
edle metaller av 15. november 1972 («Hallmarking-konvensjonen»).
Edelmetallkontrollen har også oppgaver som ivaretar forpliktelsene
Norge har som medlem av konvensjonen.
I mars 2008 ba Barne- og likestillingsdepartementet i samarbeid
med Nærings- og handelsdepartementet om tilbud på en utredning om
kontrollen med varer av edle metaller. Formålet med prosjektet var
å vurdere hva som er en optimal innretning på kontrollen med varer
av edle metaller, samt å få utarbeidet et utkast til oppdatert regelverk
på området. Econ Pöyry («Econ») ble tildelt oppdraget og avga sin
rapport «Optimal kontroll av varer av edle metaller» (Rapport 2008-147)
5. desember 2008. Det er i proposisjonen redegjort nærmere for Econs
vurderinger.
Barne- og likestillingsdepartementet sendte ut høringsnotat om
kontroll med edle metaller 3. juli 2009. Høringsfrist var 3. oktober
2009. I høringsnotatet gjennomgikk departementet dagens kontrollordning
og stilte spørsmål om ordningen burde videreføres. I tilfelle den
skulle videreføres var det spørsmål om det var behov for endringer
i regelverket. Econs rapport var vedlagt høringsnotatet til orientering.
Departementet konstaterer at ingen høringsinstanser har innvendinger
mot at det videreføres en kontroll av varer av edelt metall i Norge,
og at det fra bransjens side er uttrykt et klart ønske om dette.
Det har vært reist spørsmål om kontrollen har så begrenset samfunnsøkonomisk
nytteverdi at en videreføring ikke kan forsvares. Så lenge næringen
selv ønsker kontroll og kostnadene ved slik kontroll fortsatt blir dekket
av næringen, foreslår departementet at det videreføres en kontrollordning.
Departementet legger også vekt på at forbrukerbeskyttelsen reduseres
hvis kontrollordningen faller bort.
I høringsnotatet drøftet departementet hvordan en eventuell framtidig
kontroll bør organiseres. Tre alternative modeller ble presentert
– kontroll som utføres av private med grunnlag i selvregulering,
en kombinasjon av privat organ/offentlig regulering som i dag, og
kontroll som blir utført av et offentlig organ med Justervesenet
som det mest aktuelle organet. Departementet redegjorde for fordeler
og utfordringer knyttet til de ulike alternativene og ba om høringsinstansenes
syn.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet er i samråd
med Nærings- og handelsdepartementet kommet fram til at når det
foreslås at det videreføres en kontroll av varer av edelt metall
i Norge, er det hensiktsmessig at Justervesenet blir kontrollorgan
og at ansvaret for regelverket om varer av edelt metall overføres
til Nærings- og handelsdepartementet. Justervesenet har ansvar for
den norske måletekniske infrastrukturen og yter også måleteknisk
bistand. Et viktig hensyn bak systemet er at forbrukere, offentlige
myndigheter og næringsliv skal være trygge på at måleinstrumenter
som brukes i handelen er korrekte og tilstrekkelig nøyaktige. Justervesenet
har lang erfaring både i regelverksforvaltning, tilsynsvirksomhet
og laboratorievirksomhet.
Departementets forslag innebærer at styreordningen opphører slik
at loven ikke lenger forutsetter at bransjen må være involvert i
organiseringen av kontrollen med varer av edelt metall. Flere av
høringsinstansene har imidlertid påpekt at det er ønskelig at det legges
opp til en formalisert kontakt mellom Justervesenet og bransjen.
Departementet har kommet fram til at det ikke foreslås at regelverket
om edle metaller hjemles i lov om målenheter, måling og normaltid.
Lovforslaget inneholder imidlertid en formålsbestemmelse og tilsynsbestemmelser
som i stor grad tilsvarer bestemmelser i lov om målenheter, måling
og normaltid. Departementet legger til grunn at de behovene Justervesenet
pekte på i sin høringsuttalelse, blir ivaretatt på denne måten.
Edelmetallkontrollen er i dag selvfinansiert gjennom innbetalinger
fra gullsmed- og urmakerbransjen. Kostnadene belastes «enhver som
framstiller eller omsetter edle metaller eller varer av edle metaller».
Norges Gullsmedforbund, Norges Urgrossistforening og Norges Urmakerforbund
betaler et årlig tilskudd på vegne av sine medlemmer. I tillegg
kreves det inn årsavgift fra foretak som ikke er medlem av disse
foreningene.
Kontrollen mottar ikke offentlig tilskudd ut over at Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementet betaler Edelmetallguardeinens
utgifter i forbindelse med møter i Standing Committee under Hallmarking-konvensjonen.
Econ vurderte i sin rapport hvordan kontroll med edle metaller
bør finansieres og anbefalte at en slik kontroll finansieres over
statsbudsjettet. Departementets syn er at kostnadene forbundet med
tilsyn med varer av edelt metall bør belastes næringen selv. Justervesenets
virksomhet på andre områder er brukerfinansiert, og departementet
kan ikke se at det er særlige grunner som tilsier at edelmetallområdet
særbehandles. Det er i første rekke bransjen selv som ønsker at
kontrollen videreføres. Selv om bransjen i utgangspunktet argumenterer
for at kostnadene belastes statsbudsjettet, er det ingen høringsinstanser
som gir uttrykk for at offentlig finansiering er en forutsetning
for at de støtter fortsatt kontroll på området.
Dersom man legger til grunn et årlig inntjeningsbehov på 1 million
fordelt jevnt på antall kontrollsubjekter, vil årlig gebyr per virksomhet
beløpe seg til i overkant av kr 1 000. Justervesenet vil basere
sine kontroller på et tilfeldig utplukk, og alle aktørene i bransjen
vil måtte betale et årlig gebyr for kontrollordningen. Gebyrene
skal fullt ut dekke kostnadene med kontrollen, men det skal ikke
betales for noe mer.
Hjemmel for gebyr er tatt inn i lovforslaget § 11. Den nærmere
utformingen av gebyrordningen vil bli sendt på ordinær høring og
tatt inn i gebyrkapittelet i forskrift 20. desember 2007 nr. 1723
om målenheter og måling.
I henhold til lov om Guld-, Sølv- og Platinavarers Finhed og
Stempling m.v. (edelmetalloven) § 1 skal det være tillatt å utferdige
og forhandle varer av edelt metall av en hvilken som helst finhet.
Det er ingen plikt til å merke varer som inneholder gull, sølv eller platina
med hvor stor andel rent edelmetall (finhet) de inneholder. Angivelse
av finhet er likevel bare tillatt der varen inneholder minst 585
tusendeler rent gull dersom det er en vare av gull, minst 830 tusendeler
rent sølv dersom det er en vare av sølv, minst 950 tusendeler rent
platina dersom det er en vare av platina, jf. lovens § 2. I tillegg
til kravet om minste finhet er det i forskriften tatt inn begrensninger
slik at bare enkelte finhetsstandarder tillates stemplet.
I andre land er det tillatt å markedsføre varer av edelt metall
med andre og til dels også lavere finheter enn i Norge. Departementet
spurte derfor i høringsnotatet om norske krav til finhet bør endres
slik at det blir større samsvar mellom norsk og utenlandsk regelverk.
Departementet stilte videre spørsmål om man bør gå bort fra systemet
med enkelte godkjente finheter og gjøre som i Sverige og Danmark
der det kun stilles krav om en minste finhet.
Edelmetallkontrollen og Norges Gullsmedforbund ønsker at kravene
til finhet for gull, sølv og platina blir redusert til det nivået
som er vanlig i resten av Europa. Panorama deler dette synet, men
mener kravet til minste finhet for sølv ikke bør endres. Ingen av
høringsinstansene støttet at Norge innfører samme modell som Sverige
og Danmark med regelverk som bare stiller krav til minste finhet.
I lovforslaget er det tatt inn krav om minste innhold av edelt
metall i varer som betegnes som gull, sølv eller platina. Kravene
er redusert sammenlignet med gjeldende rett. Departementet foreslår
at også minste finhet for sølv reduseres til tross for at én høringsinstans
sterkt fraråder dette. Departementet viser til at det ikke vil være
noe i veien for å fortsette å produsere, markedsføre og omsette
sølvvarer med en finhet på 830. Forslaget innebærer at det i tillegg
vil være tillatt å stemple med finhet på 800.
I forslaget er det presisert at departementet kan gi forskrift
om hvilke finheter som skal tillates stemplet.
Etter forhandlinger i EFTA ble det i 1972 oppnådd enighet om
en konvensjon om kontroll og merking av artikler av edle metaller
(Hallmarking-konvensjonen). Statene som er tilsluttet, må godta
at varer som er merket med konvensjonsmerket (CCM-merket) blir importert
og solgt uten ytterligere kontroll eller stempling. Konvensjonsstatene
er også forpliktet til å ha et nasjonalt prøvekontor som kan kontrollere
varer og som har enerett til å påføre CCM-merket. Norge er tilsluttet
konvensjonen. Tall fra konvensjonssekretariatet viser at Norge i
2007 og 2008 ikke har merket noen produkter med CCM-merket.
Departementet mener mye kan tale for at Norge bør tre ut av Hallmarking-konvensjonen.
Høringen bekreftet at det ikke er et stort behov for konvensjonen
da norsk eksport av edelmetallvarer generelt er liten. I tillegg
har EØS-avtalen redusert behovet for norsk medlemskap. Det har vært
pekt på at en positiv følge av medlemskapet i konvensjonen er at
den norske kontrollmyndigheten får tilgang til et internasjonalt
fagmiljø. Justervesenets vurdering er at det, som norsk måleteknisk
myndighet, uansett har kontakt med fagmiljøet. I flere EU-land er
reglene om varer av edelt metall ansett som en del av det måletekniske regelverket
som forvaltes av instanser Justervesenet allerede har kontakt med
gjennom sin måletekniske virksomhet.
I henhold til konvensjonen kan medlemsstater tre ut av den med
12 måneders skriftlig varsel. Departementet vil vurdere om Norge
bør tre ut av konvensjonen.
Straffeloven 1902 § 375 setter straff for den som gjør seg skyldig
i ulovlig stempling av varer av gull, sølv eller andre metaller,
«eller som falholder ulovlig stemplede metallvarer». I Ot.prp. nr.
22 (2008–2009) om ny straffelov punkt 10.4 Vern av tilliten til
merkning av metaller, foreslo Justisdepartementet at straffebestemmelsen
ble overført til edelmetalloven § 9.
Departementet har lagt vekt på at lovforslaget legger til rette
for Justervesenets behov for å kunne samordne sin virksomhet. Tilsynsbestemmelsene
i forslaget til ny lov om edle metaller bør derfor i størst mulig
grad tilsvare bestemmelsene i lov om målenheter, måling og normaltid.
Denne loven har ikke en straffebestemmelse. På denne bakgrunn foreslår
departementet at straffebestemmelsen om ulovlig stempling av edle
metaller ikke videreføres i den nye loven og at straffeloven 1902
§ 375 oppheves.
Edelmetallkontrollens årsmelding for 2008 viser inntekter på
om lag kr 950 000. Driftskostnadene er på kr 970 000, hvorav kr 880 000
dekker kostnader til personale, inkludert mva. og arbeidsgiveravgift.
I overkant av kr 37 000 er kostnader til styrehonorar.
Overføring av kontrollen til Justervesenet innebærer at dagens
organisering med et styre opphører, og utgiftene knyttet til styrets
aktiviteter faller bort. Det antas også at man vil få en effektivitetsgevinst ved
at kontroll av edle metaller kan gjennomføres samtidig med andre
kontroller.
Forslaget for øvrig er i stor grad en videreføring av gjeldende
rett, med en viss oppmyking av kravene til innhold av edelt metall.
Endringen innebærer at den norske næringen stilles likere med næringen
i andre EØS-land.
I startfasen vil Justervesenet bruke ressurser på å utarbeide
forskrifter til den nye loven og til å forberede den praktiske gjennomføringen
av kontrollen. I tillegg vil det bli opplæring av kontrollører.
Når avtalen med Teknologisk Institutt opphører, må det etableres
kontakt med nye laboratorier for kontroll av varer av edelt metall.
Det er Justervesenets vurdering at det vil bli uforholdsmessig dyrt
å bygge opp fasiliteter og kompetanse for dette internt. Man må
også komme fram til godkjenningsordninger og avtaler som sikrer
kvaliteten på arbeidet til laboratoriene.
De kostnadene som påløper i starten, vil måtte forskutteres og
bli tatt inn som overheadkostnader til kontrollen i årene framover.
Kontrollomfanget det første året vil derfor ikke bli redusert tilsvarende
oppstartskostnadene.
De årlige kostnadene for Justervesenet i forbindelse med kontroll
av edle metaller vil først og fremst være kostnader i forbindelse
med selve kontrollene og oppfølging av laboratorier. Justervesenets
kontroller vil være brukerfinansiert og vil ikke medføre netto økte
utgifter over offentlige budsjetter. Justervesenet anslår at driftskostnadene
ikke vil overstige dagens nivå.