Vedlegg
Jeg viser til forslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Trond Helleland, Nikolai Astrup og Siri A. Meling om opprettelse av fond og virkemiddelapparat for utvikling av klimavennlig teknologi.
Klimautfordringen er en av de største utfordringene verden står overfor, og klimaendringer representer en utfordring som ikke bare truer miljøet, men også internasjonal fred og sikkerhet, velstand og utvikling. Det er utvilsomt en formidabel utfordring å få gjennomført de utslippsreduksjoner som må til for å oppnå de nødvendige reduksjoner i verdens klimagassutslipp. Norge har også ambisiøse målsettinger i klimapolitikken, og utvikling av ny klimavennlig teknologi vil være avgjørende for å lykkes.
Det pågår allerede et arbeid i regjeringen med å utvikle en nasjonal strategi for miljøteknologi. Denne strategien har et bredt fokus og vil være relevant for alle typer teknologier som kan gi miljøforbedringer, inkludert selvfølgelig klimateknologi.
I arbeidet har det vært foretatt en del utredninger som peker på at det er utfordringer i det eksisterende virkemiddelapparatet i forhold til å fremme utvikling og kommersialisering av miljøteknologi. Regjeringen har således varslet at det skal foretas en gjennomgang av det eksisterende virkemiddelapparatet, og en slik gjennomgang bør etter mitt syn fokusere på hele verdikjeden slik at det sikres gode og relevante virkemidler i alle stader av innovasjonsprosessen. Vi bør også sikre at vi fokuserer på teknologiområder der miljøutfordringene er store, og hvor Norge har et særlig potensial for internasjonal vekst. Jeg deler således langt på vei de analyser av rammebetingelser som er omtalt i forslaget, og at nettopp myndighetenes sentrale rolle gir særskilte utfordringer på miljøteknologiområdet.
Fangst og lagring av CO2 er en viktig del av Regjeringens strategi for å oppnå reduksjoner i CO2-utslippene. Teknologi for CO2-fangst må regnes som tilgjengelig, samtidig som det er ventet at nye og mer effektive løsninger vil bli utviklet de nærmeste årene. Regjeringen ønsker derfor å bidra til teknologiutvikling og reduserte kostnader på sikt for karbonfangst og lagring, slik at norske prosjekter kan være nyttige for andre land. Gjennom bevilgninger til bl.a. ENOVA gjøres det en betydelig innsats for å få spredd klimavennlig teknologi i næringsliv og husholdninger.
Regjeringen har således et sterkt fokus på betydningen av å utvikle og fremme miljøteknologi. Miljøteknologi regnes som et av verdens raskest voksende teknologimarkeder, selv om markedet i dag i stor grad er nytt og umodent. I en studie utført på oppdrag for det tyske miljøverndepartementet i anledning det tyske formannskapet i EU våren 2007, er verdensmarkedet for miljøteknologi estimert til omlag 8 000 mrd kroner i 2005, og det forventes å vokse til om lag 10 200 mrd i 2010 og 17 600 mrd i 2020. Dette betyr at markedet forventes å ha en gjennomsnittlig årlig vekst på over 5 % frem mot 2020.
Mange land posisjonerer seg nå i forholdet til dette markedet. Trenden går i retning av at alle land velger ut noen avgrensede miljøteknologiområder som det satses særskilt på – og at virkemidlene innrettes på en slik måte at en får til effekt over hele innovasjonskjeden innfor disse satsningsområdene. Jeg ser svært positivt på at det fremmes forslag som fokuserer på utvikling av klimavennlig teknologi, og vil komme tilbake til den videre satsingen på dette området i forbindelse med ferdigstillelse av en nasjonal strategi for miljøteknologi.