Jeg viser til forslag fra stortingsrepresentantene Ketil
Solvik-Olsen, Henning Skumsvoll, Oskar Jarle Grimstad, Tord Lien,
Robert Eriksson og Harald T. Nesvik om å endre praksisen med krav om
CO2-håndtering ved nye gasskraftverk.
Norge har ambisiøse målsettinger i klimapolitikken.
Når det gjelder utslippene i Norge mener regjeringen det er realistisk
å ha et mål om at disse utslippene skal reduseres med 15-17 millioner
tonn CO2-ekvivalenter i forhold til referansebanen
slik den er presentert i nasjonalbudsjettet for 2007, når skog er
inkludert. For å nå de nasjonale målsettingene må det gjennomføres
tiltak og virkemidler for å redusere klimagassutslipp på en rekke
samfunnsområder. Det er allerede gjennomført og vil bli gjennomført
tiltak i stort omfang. Jeg viser i denne forbindelse til rapporten
fra etatsgruppen Klimakur, som har skissert ulike valgmuligheter myndighetene
har for å nå målet om nasjonale utslippsreduksjoner i 2020. CO2-håndtering er her ett av flere mulige
tiltak.
Regjeringen har en klar politikk når det gjelder krav
om CO2-håndtering ved nye gasskraftverk. Dette
fremgår blant annet av regjeringens politiske plattform for perioden
2009-2013, hvor det står at ”Regjeringen vil at alle nye gasskraftkonsesjoner
skal basere seg på rensing og deponering av CO2 ved
oppstart.” Utslipp fra store nye enkeltkilder ville vanskeliggjøre
mulighetene for å oppnå de nasjonale målsettingene om utslippsreduksjoner
som er satt.
Fangst og lagring av CO2 er
en viktig strategi for Regjeringen for å oppnå reduksjoner i CO2-utslippene. Både i Norge og i andre
land (blant annet i EU) pågår det høyt prioritert arbeid for å kunne
ta i bruk og videreutvikle denne teknologien. Teknologi for CO2-fangst må regnes som tilgjengelig, samtidig
som det er ventet at nye og mer effektive løsninger vil bli utviklet
de nærmeste årene.
Regjeringen ønsker også å bidra til teknologiutvikling
og reduserte kostnader på sikt for karbonfangst og lagring, slik
at norske prosjekter kan være nyttige for andre land.
For å oppfylle det såkalte togradersmålet mener det
internasjonale energibyrået (IEA) at en betydelig andel av utslippsreduksjonene
på verdensbasis i 2030 kan komme fra CO2-håndtering. Gjennom
å stille krav om CO2-håndtering til nye gasskraftverk
vil Norge fortsette å styrke sin kompetanse på dette området, og
på sikt bidra til en bredere spredning av teknologien.