2.1 Lovfesting av leksehjelp

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tor Bremer, Svein Gjelseth, Anna Ljunggren, Hadia Tajik, Truls Wickholm og lederen Marianne Aasen, fra Fremskrittspartiet, Mette Hanekamhaug, Tord Lien og Bente Thorsen, fra Høyre, Elisabeth Aspaker, Svein Harberg og Henning Warloe, fra Sosialistisk Venstreparti, Aksel Hagen, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til proposisjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter regjeringens intensjon om å innføre frivillig og gratis leksehjelp. Flertallet mener at frivillig og gratis leksehjelp, dersom det utformes riktig, kan bli et godt tiltak for mange elever og virke sosialt utjevnende.

Komiteen er tilfreds med at regjeringen i forslaget til lovbestemmelser ikke endrer skolens myndighet til å gi lekser i det omfang den enkelte skole finner formålstjenlig.

Komiteen vil påpeke at det er viktig at foreldre engasjerer seg i barnas skolegang, og at lekser når det gis på en god måte, kan fungere positivt som et bindeledd mellom skole og hjem.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke at dersom en fjerner hjemmeleksene, så fjerner en et av de siste møtepunktene hvor foreldrene kan engasjere seg i barnas skolehverdag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er videre tilfreds med at det i proposisjonen legges vekt på at kommunene skal ha ansvaret for tilbudet, men at det kan organiseres slik det er mest hensiktsmessig i den enkelte kommune. Dette muliggjør både at tilbudet tidsmessig kan plasseres slik det er mest hensiktsmessig i forhold til transportavvikling, og at andre enn kommunens egne ansatte kan utføre tjenesten. Flertallet har merket seg at forslaget i proposisjonen legger til grunn at det ikke skal lovfestes krav om at leksehjelpordningen skal underlegges rektor. Det vil være opp til kommunen om rektor skal eller kan lede tilbudet. Flertallet er kjent med at de fleste høringsinstansene støttet det forslaget departementet sendte på høring om at leksehjelpordningen administrativt skulle underlegges skolenes rektor.

Flertallet vil peke på at departementets forslag ikke uttrykkelig avklarer når kommunen skal tilby leksehjelp til elevene, men at det er lagt opp til at spørsmålet om tilbudet bare skal gjelde deler av året er av de praktiske spørsmål den enkelte skoleeier selv må avgjøre. Flertallet legger til grunn at det er naturlig at leksehjelp skal være tilgjengelig for elevene i de periodene det foregår opplæring. Flertallet legger imidlertid også til grunn at det ikke kan kreves av kommunene at leksehjelp også må være tilgjengelig for elevene i perioder da det i realiteten ikke foregår ordinær undervisning, typisk ved skolestart og -avslutning i forbindelse med sommerferien.

Flertallet viser til at det i forslaget er lagt opp til at spørsmålet om leksehjelp skal ha bindende påmelding, er av de praktiske spørsmål som departementet forutsetter at den enkelte skoleeier vil avgjøre selv. Flertallet er enig i dette.

Komiteen er kjent med at mange av høringsinstansene mener leksehjelpordningen også burde gjelde høyere trinn i grunnutdanningen, enten i tillegg til eller istedenfor leksehjelp i 1.–4. klasse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at frivillig leksehjelp kan være et verdifullt supplement til hjemmelekser, men det bør være opp til kommunene hvordan man vil organisere tilbudet og på hvilke årstrinn.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av tidlig innsats og at skolen i enda større grad må evne å fange opp elever som sliter faglig slik at elevene kan oppleve mestring. Disse medlemmer kan ikke se at lovfesting av frivillig leksehjelp er et egnet virkemiddel i denne sammenheng, og mener økt statlig innsats må settes inn i kvalitetsfremmende tiltak i den ordinære skoletiden og komme alle elever til gode.

Disse medlemmer går imot lovforslaget om plikt for kommunen til å ha tilbud om leksehjelp og tilsvarende plikt for skolen i privatskoleloven.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre peker på at forsøkene med støtte til frivillig leksehjelp har fungert i veldig kort tid, og at vi derfor har liten kunnskap om dette. Disse medlemmer mener det er behov for mer kunnskap om hvor midlene kan benyttes best mulig og at muligheten for lokale tilpasninger i større grad burde ivaretas enn det regjeringens forslag legger opp til. Disse medlemmer mener søkbare støttemidler over statsbudsjettet til leksehjelp i skolen også burde gjøres tilgjengelig for ungdomstrinnet. Disse medlemmer vil videre påpeke at et lovfestet frivillig tilbud for 1.–4. årstrinn er lite treffsikkert og har også merket seg at lederen av Foreldreutvalget for grunnopplæringen advarer mot at leksehjelptilbudet skal svekke foreldrenes rolle og kontakten skole–hjem. Disse medlemmer vil vise til at en rekke kommuner/skoleeiere av eget initiativ har lagt til rette for leksehjelptilbud tilpasset lokale ønsker og behov og mener flere bør oppmuntres til dette.

Disse medlemmer mener det er svært betenkelig at regjeringen i sitt forslag legger opp til et lovfestet leksehjelptilbud som ikke skal bemannes av pedagoger, og heller ikke tilligge rektors ansvarsområde. Disse medlemmer mener dette viser at regjeringen ikke er opptatt av å sikre kvaliteten i tilbudet og vil vise til at regjeringen her er på kollisjonskurs med en rekke av høringsinstansene. Disse medlemmer mener at opplegget for den lovfestede leksehjelpen får mer karakter av oppbevaring når den ikke skal bemannes av kvalifiserte lærere.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett for 2010 foreslo å sette av noen midler til leksehjelp på ungdomstrinnet hvor mange foreldre mener de har dårligere forutsetninger for å hjelpe barna med lekser. Disse medlemmer har merket seg at det i høringen fremkommer synspunkter som støtter at det ikke er hensiktsmessig å låse leksehjelpen til de fire første årstrinnene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at regjeringen i proposisjonen ikke har løst de mange utfordringene som har kommet frem i høringen, blant annet fra mange kommuner. Skal skyss knyttes til endt skoletid, eller komme etter leksehjelp eller etter SFO? Hvilket tilbud skal de få som vil bruke SFO, men ikke leksehjelp? Skal leksehjelp foregå i SFO eller i skolen? Hvordan bruke ressursene som finnes i frivillige organisasjoner som i dag har tilbud om leksehjelp? Disse medlemmer viser videre til at et annet forhold det ikke er tatt hensyn til, er de økonomiske utfordringene for små skoler. Mange skoler, både private og offentlige, har så få elever at tilskuddet de vil få ikke vil være stort nok til å kunne dekke lønn for det lovfestede timetallet. Uten ekstra midler til disse skolene vil de ikke få et likeverdig tilbud som andre skoler.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen har hatt et ensidig fokus på heldagsskolen. I stedet for mer kunnskap, større kvalitet og flere og enda bedre lærere ser det ut til at flere timer er denne regjeringens eneste svar på de fleste av skolens utfordringer. Disse medlemmer mener det er viktigere at ressursene brukes på å sikre at allerede eksisterende timer gir bedre læring og på å gi flere og enda bedre lærere i skolen. Disse medlemmer har ennå ikke mottatt dokumentasjon på at flere timer gir flinkere elever.

Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot å lovfeste en plikt for kommuner og private skoler til å tilby gratis leksehjelp for elever på 1.–4. årstrinn.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at St.meld. nr. 16 (2006–2007) slår fast at norsk skole i mindre grad enn land vi kan sammenligne oss med, greier å kompensere for elevenes sosiale bakgrunn. Foreldrenes utdanningsnivå ser ut til å ha betydning for barnas prestasjoner. Dette medlem er imidlertid uenig i en ensidig konklusjon på at det er skolen som må kompensere for ulik sosial bakgrunn. Dette medlem mener de påviste sosiale forskjellene nettopp viser hvor viktig det er med en bevisstgjøring av hjemmets rolle både hos ansatte i skolen og hos foreldrene, myndiggjøring av alle foreldre og kunnskap om gevinsten ved et godt samarbeid mellom hjem og skole vil kunne føre til en større grad av sosial utjevning.

Dette medlem vil understreke at leksehjelp er et viktig frivillig tiltak for mange elever. Dette medlem vil likevel advare mot å fjerne hjemmeleksene. Dette medlem vil påpeke at dersom en fjerner hjemmeleksene så fjerner en et av de siste møtepunktene hvor foreldrene kan engasjere seg i barnas skolehverdag. Det er her ikke snakk om at foreldrene skal fungere som lærere når de hjelper barna med leksene. En må ikke være professor i matematikk eller naturfagsforsker for å kunne hjelpe sine barn med leksene. Det er like viktig at foreldrene støtter, motiverer, oppmuntrer og bryr seg om sine barns skolegang. Dette medlem mener lekser kan være et godt pedagogisk virkemiddel for barns læring hvis det brukes bevisst. Det er for eksempel mulig å la lekser fungere mer som repetisjon av det som er lært på skolen enn som tilegning av nytt stoff.

Dette medlem viser for øvrig til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2010 hvor det ble foreslått å omprioritere midlene regjeringen bruker på flere timer og å innføre 8 gratis SFO-timer til blant annet å bruke 330 mill. kroner til å øke lærertettheten med to prosent, 50 mill. kroner til kvalitetsutvikling i ungdomsskolen, 64 mill. kroner til tiltak knyttet til frivillig leksehjelp i kommunal og frivillig regi, 25 mill. kroner til en tiltakspost for å begrense frafallet i videregående opplæring og 20 mill. kroner til forsøk med introduksjonsår for nyutdannede lærere. Dette medlem mener en slik satsing ville kunnet gi en langt større læringseffekt enn flere timer.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at leksehjelp er et viktig tiltak som gir bedre tilrettelegging av opplæringen for den enkelte elev. Dette medlem viser til at Venstre i budsjettbehandlingene i foregående periode har prioritert midler til leksehjelpstiltak.

Dette medlem viser til at forslaget om å lovfeste gratis leksehjelp for elever på 1.–4. trinn i SFO også var en del av behandlingen av statsbudsjettet for 2010. Dette medlem merker seg at forslaget om lovfesting slik det fremgår av proposisjonen fortsatt innebærer en del uavklarte spørsmål knyttet til blant annet skyss, kompetanse hos leksehjelperne mv.

Dette medlem ser regjeringens forslag om en lovfesting av leksehjelp som et ledd i en ytterligere utvidelse av skoledagen, i tråd med de rød-grønne partienes ønske om heldagsskole, og går på denne bakgrunn mot forslaget om lovfesting. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett for inneværende år hvor det i stedet ble foreslått å bevilge 75 mill. kroner til leksehjelpstiltak i regi av skoleeiere og frivillige organisasjoner. Dette medlem vil understreke at de frivillige organisasjonene er en svært viktig ressurs i dette arbeidet, og at mange av disse har lang erfaring i å tilby og organisere leksehjelpstilbud.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er på generelt grunnlag skeptisk til den rød-grønne regjeringens hang til å lovfeste diverse tiltak i skolesektoren – særlig eksemplifisert ved lovfestingen av frukt og grønt til ungdomsskolelever – med den konsekvens at skoleeierne (kommunene) pålegges å innføre en slik ordning innenfor knappe budsjettrammer, på bekostning av andre viktige tiltak.

Disse medlemmer mener det viktigste kvalitetshevende tiltak i skolen man kan gjøre fra statlig hold er å sikre tilstrekkelig mange gode lærere innenfor timene som allerede finnes.

2.2 Bortvisning av elever

Komiteen er kjent med at det i praksis ved noen skoler allerede er slik at lærerne viser bort elever for å skape ro og orden i undervisningssituasjonen. Komiteen slutter seg til at denne praksisen nå blir lovlig, men understreker at slik rett til bortvisning må skje etter delegasjon fra skolens rektor og i medhold av gjeldende ordensreglement. Komiteen er kjent med at hovedintensjonen med denne typen bortvisning er å skape ro og orden i en konkret undervisningssituasjon mens bortvisning av lengre karakter må være å anse som straff for utilbørlig oppførsel. Komiteen er tilfreds med at avgjørelsen om utvisning fra skolen en eller flere dager fortsatt skal ligge hos skolens rektor.

2.3 Rett til skyss for funksjonshemmede til og fra skolefritidsordningen

Komiteen er kjent med at mangel på transport kan være et hinder for at funksjonshemmede barn kan delta i skolefritidsordningen. Komiteen mener at så lenge skolefritidsordningen mottar offentlig støtte, bør den være tilgjengelig på like vilkår for alle barn i skolens nedslagsfelt, uavhengig av fysiske og psykiske utfordringer. Komiteen støtter å lovefeste en utvidelse av retten til skyss for funksjonshemmede barn slik at retten også skal gjelde skolefritidsordningen. Komiteen er kjent med at det er mange, også kommuner, som mener at rett til skyss til skolefritidsordningen også burde gjelde om sommeren.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener imidlertid at prinsippet om lik tilgang til en tjeneste for alle innbyggere uavhengig av funksjonsdyktighet da ikke kan komme til anvendelse. Dermed bør det være opp til den enkelte kommune å vurdere hvordan de vil legge til rette for en eventuell skolefritidsordning i skolens sommerferie. Disse medlemmer forutsetter imidlertid at departementet i forskrift gjør det klart at så lenge funksjonsfriske elever benytter skolefritidstilbudet, skal kommunene også tilby skyss til funksjonshemmede.

2.4 Lovfesting av plikt til foreldresamarbeid i private skoler

Komiteen har merket seg at høringsinstansene i all hovedsak var positive til hele eller det meste av innholdet i forarbeidene og forslaget til ny § 7-1d i privatskoleloven. Komiteen er kjent med at basis for drift av de aller fleste private skoler i Norge er foreldrenes rett til selv å velge undervisning for sine barn, og at det derfor er både naturlig og nødvendig med et nært samarbeid mellom skolen og hjemmet. Komiteen viser også til at det i § 5-1 og § 5-4 i privatskoleloven er lovfestet møterett i institusjonens styremøter for representant fra foreldreutvalget ved private grunnskoler. Komiteen mener at den foreslåtte lovendringen i praksis ikke vil få særlige konsekvenser for eksisterende private skoler og er fornøyd med det.

2.5 Språknorm

Komiteen viser til forslag om å endre opplæringsloven § 9-4 andre ledd om at norske lærebøker skal være i samsvar med offisiell rettskriving, slik at den feilaktige referansen til lov om målbruk i offentlig tjeneste går ut. Komiteen viser til at presiseringen må speile at en særskilt læreboknorm bare gjelder nynorsk, og at samiske lærebøker skal følge samiske rettskrivningsregler. Denne forutsetningen skal også brukes om digitale læremidler.

2.6 Bortfall av utlysningsplikt ved tilsetting av deltidsansatt med fortrinnsrett

Komiteen er kjent med at forslaget til endring i § 10-4 gjør at opplæringslovens bestemmelser om ansettelser og utlysning blir à jour med de endringer som tidligere er gjort i arbeidsmiljøloven § 14-3. Komiteen slutter seg til at dagens praksis med krav om utlysning av stillinger hvor det finnes ansatte som fyller kravet om fortrinnsrett, medfører unødvendig ekstraarbeid både for søkere og skolene.

2.7 Endring av begrepsbruk

Komiteen har merket seg at de fleste høringsinstansene støtter regjeringens forslag til ny benevnelse av kompetansen til de som ikke fullfører videregående med yrkes- eller studiekompetanse. Komiteen deler imidlertid bekymringen til de høringsinstansene som frykter begrepsforvirring, og forutsetter at departementet i det videre arbeidet med implementering av loven følger opp med hensyn til det informasjonsbehovet en slik lovendring medfører overfor utdanningspersonell, skoleeiere og arbeidsgivere.

2.8 Forslag om å innføre krav om politiattest ved musikk- og kulturskoler

Komiteen støtter lovfesting av krav om politiattest for ansettelse i musikk- og kulturskolen. Det er vanskelig å se begrunnelsen for at kravet om politiattest som i dag gjelder for lærere, ikke skal gjelde i musikk- og kulturskolen. Komiteen støtter også den endringen som gjelder lovfesting av krav om politiattest for ansettelse i skolefritidsordningen.

Komiteen har for øvrig forståelse for de problemstillinger som er trukket opp i høringsuttalelsen fra Datatilsynet om personvernhensyn, og som er gjengitt i proposisjonen.

Komiteens medlemfra Venstre deler de prinsipielle betenkningene bl.a. Datatilsynet fremfører vedrørende forslaget om å innføre krav om politiattest ved musikk- og kulturskoler, og som er gjengitt i proposisjonen. Dette medlem deler også betraktningen fra samme instans om at det kan være «uheldig og ulogisk å ikke oppstille samme vern på dette område for elever ved musikk- og kulturskoler, som ved ansettelse i grunnskolen, videregående skole og skolefritidsordningen». Dette medlem vil imidlertid understreke at det er sannsynlig at få, om noen, overgrep stoppes ved en politiattest alene.