Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Ola Borten Moe, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til Dokument nr. 12:6 (2007–2008) med forslag om å gi 16-åringer allmenn stemmerett.

Komiteen viser til at røysteretten i tiåra etter 1814 var avgrensa: dels til menn, dels til eit relativt lite utval av menn – rundt rekna 6–7 prosent av folkesetnaden. Fyrst i 1898 vart det innført ålmenn røysterett for menn. Sidan dess har folkestyret vorte utvida i éi retning og Grunnlova vorte endra i éi lei: Fleire har fått røysterett – fyrst alle kvinner frå og med 1913, dinest stendig yngre kvinner og menn. I 1923 vart røysterettsalderen senka til 23 år. Så gjekk han ned – til 21 år i 1946, til 20 år i 1967 og til sist (enn så lenge) ned til 18 år så seint som i 1978. I dag har om lag 70 prosent av folkesetnaden røysterett ved stortingsval.

Over tid har røysterettsalderen gått ned i alle demokratiske land. Slik har det representative folkestyret vorte både breiare og djupare. Døme frå ei rad stabile folkestyre ber bod om at røysterettsalderen ikkje er skriven i stein. Han er ein pragmatisk storleik og hjå oss ein konstitusjonell variabel.

Komiteen viser til at spørsmålet om å senke røysterettsalderen til 16 år ved lokalval vart drøft av Vallovutvalet. Det kom med tilrådinga si den 30. januar 2001. Eit fleirtal i utvalet gjekk mot ei slik endring nett av di røysterettsalderen lyt fylgja myndigalderen (18 år). Dinest tykte utvalet det var uaktuelt å endra røysterettsalderen ved stortingsval fordi det meinte røysterettsalderen bør vera lik ved alle val. Denne tankerekkja fekk fyrst støtte i Ot.prp. nr. 45 (2001-2002). Under handsaminga i Stortinget slutta dinest eit breitt stortingsfleirtal seg til dette synet.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Sosialistisk Venstreparti og Venstre, legg vekt på at røysterettsalderen på tvers av landegrenser på sett og vis har konvergert mot 18 år: Den aldersgrensa er no den internasjonale norma. I Noreg er det òg hevdvunnen skikk at røysterettsalderen fylgjer myndigsalderen. Og berre myndige norske statsborgarar er valføre ved stortingsval.

Fleirtalet meiner òg at røysterettsalderen skal vera lik myndigsalderen, og går mot framlegget om innføring av røysterettsalder på 16 år. Fleirtalet ynskjer å hegna om grunnsetninga om at tingmenn bør vera myndige.

Fleirtalet tilrår at forslaget ikkje vert vedteke.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre er enig i forslagets utgangspunkt, nemlig at flest mulig bør ha stemmerett i et samfunn som har et demokratisk styresett som mål. Disse medlemmer peker på at når borgerne gjennom valg utpeker dem som skal styre landet, understreker dette det grunnleggende prinsipp om at all makt utgår fra folket. Disse medlemmer viser til at dette var et viktig argument for at stemmeretten i 1978 ble senket fra 20 til 18 år.

Disse medlemmer understreker at Norge gjennom FNs barnekonvensjon har forpliktet seg til å øke ungdommens makt og innflytelse.

Disse medlemmer viser til at andre land og områder allerede er under utvikling på dette området. Fem delstater i Tyskland har praktisert stemmerett for denne aldersgruppen ved kommunevalgene, med positive resultater. I en rapport fra Ungdomsstyrelsen i Sverige gjennomgås erfaringene fra de delstatsvalgene i Tyskland der stemmerettsrettsalderen har vært 16 år. Studien viser at gruppen 16–18 år har en større valgdeltakelse enn andre aldersgrupper helt opp til 45 år. I studien påpekes det at den lavere stemmerettsalderen veldig raskt ble akseptert som normalt. Det er ikke lenger noen offentlig debatt om stemmerettsalderen. Den østerrikske nasjonalforsamlingen vedtok den 5. juni 2007 å innføre stemmerett for 16-åringer for valg på alle nivåer – fra lokale valg til nasjonale valg og folkeavstemninger. Det første nasjonale valget der også 16-åringer har stemmerett, var valget til Europaparlamentet i juni 2009.

Disse medlemmer viser til at i Norge i dag har 16-åringer plikt til å forstå og følge landets lover, uttrykt gjennom kriminell lavalder. Disse medlemmer mener det derfor kan framstå som et paradoks at den som er gammel nok til å dømmes etter landets lover, ikke har den samme rett som alle andre til å påvirke gjennom deltakelse i valg hvordan disse lovene bør være. Disse medlemmer mener derfor at den som er gammel nok til å dømmes etter landets lover, fastsatt av landets nasjonalforsamling, bør også ha den rett å være med og velge den.

Disse medlemmer tilrår på denne bakgrunn at forslaget til endring i Grunnloven §§ 12, 50 og 61 bifalles.

Disse medlemmer viser til at lokaldemokratikommisjonen som la fram sin innstilling 4. april 2006, drøftet spørsmålet om stemmerettsalder ved lokalvalg. Mindretallet i kommisjonen, representanter fra Venstre, Sosialistisk Venstreparti, Kystpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, gikk inn for at stemmerettsalderen ble satt til 16 år ved lokalvalg. Det står i innstillingen at

«Desse medlemane legg avgjerande vekt på at stemmeretten er ein demokratisk rett, og at stemmerett for 16-åringar kan medverke til større politisk engasjement blant ungdom.»

Disse medlemmer viser til at regjeringen har satt i gang et prøveprosjekt med stemmerett for 16-åringer i rundt 20 kommuner i kommunevalget 2011. Disse medlemmer støtter dette.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen trappe opp antall kommuner som inngår i prøveprosjektet med stemmerett for 16-åringer i de påfølgende valgene, og inkludere stortingsvalgene i ordningen, fra og med stortingsvalget 2013.»