Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, Vigdis Giltun, Laila Marie Reiertsen og Endre Skjervø, fra Høyre, Sylvi Graham og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, fung. leder Karin Andersen, fra Senterpartiet, Geir Pollestad, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Prop. 82 L (2009–2010) der regjeringen la frem forslag til endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven), lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) og lov 11. desember 2009 nr. 112 om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av pensjonsreformen).

Komiteen viser videre til at Stortinget ved behandlingen av lov 5. juni 2009 nr. 32, jf. Ot.prp. nr. 37 (2008–2009) Lov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) og Innst. O. nr. 67 (2008–2009), ga nye regler for opptjening av pensjonsrettigheter, levealdersjustering, fleksibelt uttak av pensjon fra 62 år og regulering av alderspensjonen.

Komiteen er på det rene med at innføringen av fleksibel alderspensjon i folketrygden også krever tilpasninger i folketrygdens uførepensjon. Komiteen har merket seg at regjeringen tar sikte på å fremme forslag om ny uførepensjon og ny alderspensjon til uføre i løpet av 2010. Den nye uførepensjonsordningen vil derfor ikke kunne tre i kraft samtidig med fleksibel alderspensjon pr. 1. januar 2011.

Komiteen understreker at den foreliggende proposisjonen omfatter tilpasninger av alderspensjon til de som mottar dagens uførepensjon og bare skal gjelde frem til ny uførepensjon trer i kraft.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil likevel gi uttrykk for at de bærende prinsippene i ny alderspensjon også må gjenspeiles i utformingen av en ny uførestønad. Dette gjelder blant annet opptjening av pensjonsrettigheter og fleksibilitet. Det er også viktig at reglene for å kombinere uførestønad med arbeid utformes slik at den enkelte kan bruke sin restarbeidsevne.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at regjeringen foreslår at personer med gradert uførepensjon kan ta ut alderspensjon ved 62 år samtidig med at de mottar uførepensjon. Dette begrunnes med at denne gruppen, som bruker sin restarbeidsevne, vil ha samme behov som andre arbeidstakere for å avslutte/trappe ned sitt arbeidsforhold ved 62 år. Disse medlemmer støtter en slik innretning.

Disse medlemmer har videre merket seg at dersom det ikke blir anledning for denne gruppen til å trappe ned sitt arbeidsengasjement fra 62 år vil dette kunne føre til økt press for å øke uføregraden.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet er det eneste partiet i Stortinget som har gått imot innføringen av pensjonsreformen.

Disse medlemmer har gått inn for å beholde dagens system med enkelte justeringer/forbedringer.

Disse medlemmer vil understreke at Fremskrittspartiet har vært for en fleksibel pensjonsordning med adgang til å kombinere arbeidsinntekt og pensjon fra fylte 62 år, uten avkorting i pensjonsytelsen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er svært kritiske til at regjeringen har satt seg i en situasjon hvor de er nødt til å fremme et forslag om en midlertidig overgangsordning frem til ny uførepensjon trer i kraft. Disse medlemmer viser til at utvalget som skulle utrede ny uførepensjonsordning ble nedsatt i august 2005 og avga innstilling i mai 2007. Utredningen ble sendt på høring i juni 2007 med frist 1. oktober samme år. Regjeringen har etter denne tid hatt mer enn 2 1/2 år på seg til å legge frem et forslag til ny uførepensjonsordning for Stortinget.

Disse medlemmer mener regjeringens lange behandlingstid skaper betydelig usikkerhet for mottakere av uførepensjon som nå må leve med en midlertidig ordning uten visshet om hvilket system som vil komme. Disse medlemmer konstaterer at det tidligere har vært uenighet mellom regjeringspartiene i denne saken, men anser det som svært uheldig dersom en slik uenighet har ført til usikkerhet for ordningens brukere.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti støtter forslagene i proposisjonen med unntak av forslaget om levealdersjustering. Dette medlem vil imidlertid understreke at beslutningene er midlertidige, og at Kristelig Folkeparti med dette ikke har tatt standpunkt til hvordan den nye uførepensjonsordningen bør være.

3.1 Alderspensjon ved 67 år

Komiteen viser til regjeringens forslag om at dagens uførepensjon fortsatt skal ytes frem til 67 år og at personer med gradert uførepensjon skal kunne benytte seg av muligheten til å ta ut delvis alderspensjon før 67 år. Det betyr at uførepensjonen opphører ved fylte 67 år, slik at alle uføre fra dette tidspunktet går over på alderspensjon i folketrygden. Det betyr også at det opptjenes pensjonspoeng til dette tidspunkt. Komiteen er enig i dette.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker i den forbindelse at uføre som etter den tid ønsker å kombinere pensjon og arbeid, skal ha samme rettigheter som andre alderspensjonister.

Komiteen har videre merket seg at etterlatte som kombinerer gradert uførepensjon med alderspensjon kan ha rettigheter etter avdød ektefelle. I dagens uførepensjon er ektefellens opparbeidete rettigheter regnet med. Men her er det ikke tatt hensyn til at uførepensjonen kan være gradert. Komiteen slutter seg til at rettigheter etter avdød ektefelle skal regnes med i den graderte uførepensjonen. Etter 67 år regnes rettighetene med i alderspensjonen.

Komiteen viser også til at alderspensjonen til personer som frem til fylte 67 år har hatt uførepensjon på grunn av yrkesskade, beregnes etter særlige regler, dersom dette gir høyere pensjon (yrkesskadefordel). Komiteen er tilfreds med at denne garantien fortsatt skal gjelde og tilpasses fleksibel alderspensjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at flertallet legger opp til at uføre kan kombinere arbeid og pensjon uten avkorting fra fylte 67 år når de går over på alderspensjon. Disse medlemmer mener en slik utforming av regelverket kan oppfattes som uheldig. Personer som har vært 100 prosent uføre kan ikke forventes å gå ut i arbeid etter fylte 67 år. Disse medlemmer anser også at det vil virke urimelig at en som har vært uføretrygdet i mange år, plutselig gjenvinner sin arbeidsevne ved overgang til alderspensjon.

3.2 Levealdersjustering

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at levealdersjustering, altså at pensjonsytelsene reguleres etter befolkningens gjennomsnittlige levealder, er et hovedelement i den nye pensjonsordning som trer i kraft fra 2011. Dersom levealderen øker, må fremtidens pensjonister arbeide noe lenger for å oppnå samme pensjon. Levealdersjusteringen sikrer pensjonssystemets bærekraft over tid.

Komiteen vil peke på at personer som helt eller dels står utenfor arbeidslivet, ikke har samme mulighet som andre til å kompensere økt levealder med å stå lenger i arbeid.

Komiteen viser til at utvalget som har utredet ny uførepensjon, foreslår at personer som har mottatt uførestønad, skal omfattes av levealdersjusteringen på samme måte som yrkesaktive de første årene etter 2010. Imidlertid antas levealdersjusteringen over tid å kunne føre til at uførepensjonister sakker etter i inntektsutviklingen. På kort sikt antas dette imidlertid å ha liten betydning. Komiteen tar ikke stilling til hvordan den permanente ordningen skal utformes nå og vil komme tilbake til dette ved behandlingen av en ny uførepensjonsordning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har gått imot innføringen av levealdersjustering. Disse medlemmer konstaterer at stortingsflertallet har valgt å innføre dette som et bærende prinsipp i det nye pensjonssystemet. Når flertallet har fattet vedtak om levealdersjustering, mener disse medlemmer at også alderspensjonen for uføretrygdede må levealderjusteres når man nå iverksetter de midlertidige reglene. Dersom dette ikke blir gjort, vil uførepensjonister kunne få høyere alderspensjon enn andre med tilsvarende opptjening og det ville kunne føre til økt press på overgang til uførepensjon.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har avvist modernisert folketrygd ved to tidligere behandlinger og ønsket å beholde dagens pensjonssystem. På bakgrunn av dette standpunktet gikk også disse medlemmer imot å innføre levealdersjustering på dagens pensjonssystem.

Disse medlemmer viser videre til sine merknader i forbindelse med Stortingets behandling av lov 5. juni 2009 nr. 32, jf. Ot.prp. nr. 37 (2008–2009) Lov om endringer i folketrygden (ny alderspensjon) og Innst. O. nr. 67 (2008–2009).

Komiteen flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil også påpeke at svært mange med uførepensjon bruker muligheten til å tjene opptil 1 G uten å få avkortning av utbetalingene. Flertallet vil understreke at det finnes mange som ikke har uførepensjon, men som allikevel ikke vil finne det gunstig eller mulig å arbeide etter fylte 67 år. Flertallet vil også understreke at med ny alderspensjon vil, ifølge proposisjonen, realverdien av alderspensjonene øke med om lag 50 pst. frem til 2050 selv om uttakstidspunktet ikke utsettes.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag om at uførepensjonister fra 2011 og inntil videre skal overføres til alderspensjon ved 67 år og omfattes av de generelle reglene om levealdersjustering.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil peke på at personer med full og varig uførepensjon frem til 67 år ikke har samme mulighet som andre til å forlenge yrkesaktiviteten utover 67 år for å motvirke levealdersjustering. Det kan derfor anføres gode argumenter for å unnta disse.

Dette medlem mener spørsmålet om levealdersjustering av alderspensjonen til uføre ikke er tilstrekkelig belyst i den foreliggende proposisjon og bør vurderes i en større sammenheng. Dersom levealdersjustering nå innføres midlertidig vil det automatisk legge press på at det også skal være slik i den fremtidige ordningen. Dette medlem vil derfor gå imot at det innføres levealdersjustering av alderspensjonen til uføre i den midlertidige ordningen, og utsette beslutningen om dette spørsmålet til den endelige uførepensjonsordningen skal fastsettes.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) gjøres følgende endring:

I del I skal ny § 19-5 a lyde:

§ 19-5 a Alderspensjon til tidligere uførepensjonister – kompensering for levealdersjustering

Ved overgang fra uførepensjon til alderspensjon skal det beregnes et tillegg til alderspensjonen som tilsvarer differansen mellom uførepensjonen og alderspensjon etter dette kapitlet.

Departementet gir forskrifter om beregning av tillegg etter denne bestemmelsen, herunder når uførepensjonen var gradert.»

3.3 Opptjening av pensjonsrettigheter i ny alderspensjon

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at den nye alderspensjon fører til at årskull født fra og med 1954 får sin alderspensjon helt eller delvis opptjent etter nye regler. Pensjonsgivende inntekt og år med ulønnet omsorgsarbeid før 1. januar 2010 skal legges til grunn for fastsetting av pensjonsbeholdningen på samme tidspunkt. Flertallet slutter seg til at år med mottak av uførepensjon skal medregnes i pensjonsbeholdningen og at dagens regler for opptjening av pensjonspoeng for uførepensjonister skal tilpasses ny alderspensjon og gjelde inntil ny uførepensjonsordning trer i kraft. Reglene for uførepensjonisters opptjening må blant annet tilpasses det forhold at ny alderspensjon tjenes opp i form av en pensjonsbeholdning.

Flertallet forutsetter at tilpasningene gir en opptjening tilsvarende den opptjeningen den enkelte uføre antas å ville hatt som arbeidsfør og at uførepensjonister får om lag samme forholdsmessige opptjening som arbeidsføre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at regjeringen foreslår at også uførepensjon skal legges til grunn for opptjening av pensjonsformue og at det således er nødvendig å tilpasse reglene for opptjening av alderspensjon for uføretrygdede født etter 1954. Dette skal gjøres ved at opptjent og beregnede poeng under uførhet skal omregnes til «pensjonsformue».

Disse medlemmer har videre registrert at i omregningen skal regler for poengberegning i det aktuelle opptjeningsåret legges til grunn. Det vil si at besteårsregelen fravikes og at alle år skal telle.

Disse medlemmer konstaterer at dette vil bety at grunnlaget for beregning av alderspensjon blir en annen enn den som ligger til grunn for den uførepensjonen man har mottatt frem til 2010, og alderspensjonen vil kunne bli lavere enn uføreytelsen.

Disse medlemmer mener regjeringens forslag om at summen av opptjent og beregnede poeng under uførhet skal omregnes til «pensjonsformue» er å gi nye regler tilbakevirkende kraft.

Disse medlemmer vil derfor gå inn for at pensjonspoeng som er tjent opp før 2010 skal regnes om til pensjon etter de nåværende regler.

Disse medlemmer viser for øvrig til at man har vært imot fjerning av besteårsregelen.

Disse medlemmer viser videre til sine merknader i forbindelse med Stortingets behandling av lov 5. juni 2009 nr. 32, jf. Ot.prp. nr. 37 (2008–2009) Lov om endringer i folketrygden (ny alderspensjon) og Innst. O. nr. 67 (2008–2009).

På den bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige endringer slik at pensjonspoeng som er opptjent før 2010 skal regnes om til pensjon etter gamle regler, og at besteårsreglen ikke fravikes.»

3.4 Forskriftshjemler

Komiteen viser til at Arbeidsdepartementet i proposisjonen ber om flere forskriftshjemler. Det gjelder:

• Hjemler til å fastsette regler for beregning av alderspensjon når hele eller deler av uførepensjonen er beregnet etter reglene om yrkesskade.

• Hjemmel til å fastsette satsene for minste pensjonsnivå pr. 1. januar 2011.

• Utvidet hjemmel til konvertering og omregning av pensjon for personer født i 1943 som tar ut pensjon i 2010.

• Hjemler til å fastsette regler om beregning av effekten av levealdersjustering i forbindelse med regulering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, gjør oppmerksom på at forskriftshjemlene eventuelt må fornyes ved overgang til ny uførepensjon. Flertallet har ingen innvendinger til dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er kjent med at det i folketrygdloven er gitt regler om regulering av satsene for henholdsvis minste pensjonsnivå og garantipensjon, og at satsene skal reguleres i samsvar med lønnsvekst justert for effekten av levealdersjustering for 67-åringer i reguleringsåret.

Disse medlemmer viser til at regjeringen mener det er mest hensiktsmessig at reglene for hvordan effekten av levealdersjustering skal fastsettes i forskrift, og foreslår at det gis slik forskriftshjemmel i loven om ny alderspensjon.

Disse medlemmer vil gå imot innføringen av forskriftshjemmel og mener reglene for fremgangsmåten ved beregning av levealdersjustering skal fastsettes i loven slik at eventuelle endringer må besluttes av Stortinget.

Disse medlemmer har konsekvent gått imot de nye reguleringsprinsippene for hvordan pensjonen skal reguleres i utbetalingstiden, og viser for øvrig til sine merknader i forbindelse med Stortingets behandling av lov 5. juni 2009 nr. 32, jf. Ot.prp. nr. 37 (2008–2009) Lov om endringer i folketrygden (ny alderspensjon) og Innst. O. nr. 67 (2008–2009).

På den bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at reglene for fremgangsmåten ved beregning av levealdersjustering skal fastsettes i loven slik at eventuelle endringer må besluttes av Stortinget.»