Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor Lillehovde og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Morten Ørsal Johansen, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg, fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Ragnhild Aarflot Kalland, viser ril representantforslaget i Dokument 8:75 S (2009–2010).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, framhever Grunnloven § 2 om religionsfrihet som en viktig demokratisk og samfunnsmessig verdi. Likeledes er den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 9 av stor betydning for å legge til rette for toleranse, dialog og gjensidig respekt på tvers av religioner.

Flertallet legger derfor til grunn som hovedregel at det ikke er politikernes oppgave å definere hvordan en religion skal praktiseres, så lenge utøvelsen ikke strider mot norsk lov eller setter grunnleggende demokratiske prinsipper til side.

Flertallet konstaterer at det er begrenset rettspraksis innen nasjonalt og internasjonalt regelverk når det gjelder inngrep i religionsfriheten, men peker på at Justisdepartementet i sin uttalelse av 21. april 2010 (vedlagt) går langt i retning av at forslaget vil være et brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjons artikkel 9.

Flertallet viser til at et lovverk som regulerer den enkeltes antrekk, vil innebære noe nytt i norsk lovgivning. Flertallet mener derfor forslaget også må vurderes med hensyn til omfanget av det problemet man søker å løse. Flertallet merker seg at Justisdepartementet i sin uttalelse skriver at bruk av heldekkende plagg som burka og niqab synes å berøre et begrenset antall kvinner i Norge i dag.

Flertallet deler justisministerens syn om at heldekkende religiøse plagg som burka og niqab gir uttrykk for et menneske- og kvinnesyn som vi ønsker å motarbeide.

Flertallet viser videre til at forslaget om ikke å tillate bruk av burka, niqab eller andre heldekkende plagg i det offentlige rom har flere begrunnelser fra forslagsstillernes side. Blant annet vises det til sikkerheten i det offentlige rom, til behov for identifikasjon og til muligheten for at kvinnene er utsatt for tvang til å bruke heldekkende klær. Flertallet viser til at eksisterende lovverk har de nødvendige virkemidler for kontroll av identitet, og at i tilfelle tvang blir brukt, så er dette straffbart innenfor gjeldende lovverk.

Flertallet vil peke på at i de tilfellene der det er nødvendig å se en persons ansikt for å kontrollere identiteten, er det mulig å gjennomføre en slik kontroll innenfor eksisterende regelverk uten at dette kommer i konflikt med vedkommendes overbevisning. Flertallet viser i den forbindelse til brev 25. mars 2010 til Stortinget med svar på skriftlig spørsmål nr. 880 fra stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen om gjennomføringen av passkontroll overfor personer i heldekkende plagg.

Flertallet er enig med statsråden i at dersom det viser seg at det er behov for endringer i regelverket for å sikre at myndighetene kan foreta tilsvarende type kontroller i andre avgrensede situasjoner, så må det vurderes å fremme de nødvendige forslag om dette for Stortinget.

Flertallet vil påpeke at det nedlegges et betydelig og verdifullt integreringsarbeid i hele landet. Flertallet mener det er viktig at dette arbeidet videreføres på en slik måte at vi legger grunnlaget for et allment menneske- og kvinnesyn basert på likeverd. Flertallet mener dette best gjøres ved andre virkemidler enn forbud mot heldekkende plagg i det offentlige rom.

Flertallet mener det må settes i verk forebyggende tiltak, i samarbeid med angjeldende miljøer, for å forhindre tvang og sosial kontroll.

Flertallet viser til at forslaget i romertall I, om å nekte offentlige ytelser til personer i heldekkende plagg, vil kunne innskrenke enkeltmenneskers tilgang på grunnleggende helsemessige og demokratiske rettigheter. Flertallet legger vekt på at Justisdepartementet uttaler at dette forslaget sannsynligvis er i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjonen, FNs konvensjon om sivile og økonomiske rettigheter og FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Flertallet viser til at forslaget beskriver kvinnen som offeret, samtidig som forslaget går ut på å frata kvinnen rettigheter ved at hun ikke skal kunne motta offentlige tjenester. Flertallet viser for øvrig til departementets begrunnelser og til høringsuttalelse gitt komiteen fra Mellomkirkelig råd for Den norske kirke i åpen høring.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til politiets og andre offentlige organers behov for å kunne identifisere personer i det offentlige rom. Politiets mulighet til å oppklare kriminalitet avhenger av effektive muligheter til å kunne identifisere. Videre er det andre viktige samfunnsoppgaver som avhenger av at det offentlige vet hvilke personer man er i kontakt med. Disse medlemmer er ikke enige i at sikkerheten ivaretas like godt ved å bruke andre tiltak enn forbud mot heldekkende plagg.

Videre viser disse medlemmer til debatten om et liknende forbud som har gått i mange andre europeiske land. Flere andre har innført forbud i en eller annen form. Etter at representanter fra Fremskrittspartiet fremmet forslaget som her ligger til behandling, har også nasjonalforsamlingen i Belgia innført forbud mot heldekkende plagg i det offentlige rom.

Disse medlemmer registrerer at Justisdepartementet antyder mulig brudd på menneskerettighetene ved innføring av forbud. Disse medlemmer er ikke enige i denne forståelsen av menneskerettighetsvernet i EMK og FNs menneskerettighetserklæring. Etter disse medlemmers syn stenger ikke et forbud som nevnt for den enkeltes mulighet til å praktisere sin religion.

Disse medlemmer vil også presisere at heldekkende plagg er kvinneundertrykkende og at det er god grunn til å tro at de som bruker slike, gjør det ufrivillig. Kvinnene dette gjelder, vil således dra nytte av forbudet ved at andre ikke lenger kan tvinge dem til å bruke det. Disse medlemmer viser også til professor Ramadan ved universitetet i Oxford som sier at det ikke er påbudt etter muslimske regler å gå med heldekkende plagg.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«I

Stortinget ber regjeringen legge frem nødvendige lovforslag for å nekte å yte offentlige tjenester til personer som opptrer i heldekkende plagg.

II

Stortinget ber regjeringen legge frem nødvendige lovforslag for å forby bruk av heldekkende plagg på offentlig sted.»