Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Svein Flåtten, Frank Bakke Jensen og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til at regjeringen har med hjemmel i forskrift besluttet å stille krav til båtførerbevis for førere av fritidsbåter som enten har en lengde på mer enn 8 meter og inntil 15 meter, eller en motorytelse på mer enn 25 HK. Det stilles ikke krav til båtførerbevis for personer født før 1. januar 1980. Personer født etter 1. januar 1980 skal ha bestått båtførerprøven og inneha båtførerbevis når ordningen trer i kraft.

Komiteen viser til at det også er etablert et båtførerregister over personer som har bestått båtførerprøven og fått utstedt båtførerbevis.

Komiteen viser til at det foreliggende lovforslaget er en oppfølging av innføringen av båtførerbeviset med forslag om kjøreforbud til sjøs og inndragning av båtførerbevis. Hensikten er å etablere en sanksjonsordning som gjør det mulig å frata båtførere som begår grove overtredelser av regelverket til sjøs, retten til å føre båtførerbevispliktig fritidsbåt for en gitt tidsperiode.

Komiteen minner om at det aldri tidligere har vært etablert en sanksjonsordning om tap av førerett til sjøs, så ved utarbeidelse av lovforslaget er det tatt utgangspunkt i vegtrafikkloven.

Komiteen viser til at det foreslås en hovedregel om tap av førerett på ett år, noe komiteen er enig i. Når det gjelder spørsmålet om tap av førerett bør få konsekvenser også for yrkessertifikater, eller for båter under 8 meter eller mindre enn 25 HK, mener komiteen at den sanksjonsordningen som nå etableres kun bør gjelde fritidsbåter mellom 8 og 15 meter, og over 25 HK.

Komiteen mener også at det er riktig at den som taper føreretten, skal måtte bestå båtførerprøven for å få føreretten tilbake. Komiteen finner ikke dette som en uforholdsmessig byrde. Komiteen er også enig i at den som fører et båtførerbevispliktig fartøy og er under minstealder for førerett, får en sperrefrist på minimum ett år fra den dagen vedkommende oppnår minstealder for førerett.

Komiteen viser òg til at når en person er under straffeforfølgelse, vil det kunne være mulig å treffe midlertidige vedtak om sperrefrist for utstedelse av båtførerbevis.

Komiteen merker seg en uttalelse fra Politidirektoratet om at dersom kontrollnivået økes fra 12 000 kontrollerte til for eksempel 50 000 kontrollerte båtførere per år, som naturligvis også vil medføre at det vil avdekkes et økt antall overtredelser, vil dette innebære økte kostnader på ca. 20 mill. kroner per år. Politidirektoratet har da tatt utgangspunkt i at det vil kreve ca. 15 ekstra årsverk til sjøtjenesten, samt anskaffelse av 3–5 moderne utrykningsfartøy. Dersom kontrollnivået skal videreføres på dagens nivå vil den nye ordningen kreve 2 årsverk eller ca. 1,4 mill. kroner årlig. Kostnadene er primært forbundet med etterforskning, saksbehandling og klagebehandling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om tilleggsbevilgninger til politiet som følge av ekstrakostnader med hensyn til håndhevelse av det nye regelverket.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Politidirektoratet under høringen viste til at kontrollnivået til sjøs bør økes vesentlig, men har merket seg at regjeringen i Prop. 85 L (2009–2010) understreker at det ikke er noen forutsetning for å iverksette ordningen at det skjer en økning av kontrollnivået samtidig som ordningen trer i kraft.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti registrerer at kontrollnivået til sjøs bør økes betraktelig, og at dette vil føre til økte kostnader og ekstra årsverk.

Komiteen merker seg at endringer i fritids- og småbåtloven totalt sett vil medføre en styrking av sjøsikkerheten, miljøet og det allmenne hensyn.