Sammendrag
Miljøverndepartementet foreslår i proposisjonen endringer i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) og lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet (viltloven). Endringene gjelder nødverge, samt bruk av åte.
Den såkalte nødvergebestemmelsen er nedfelt i naturmangfoldloven § 17 annet ledd (tidligere viltloven § 11). Bestemmelsen slår fast at vilt kan avlives når det må anses påkrevd for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på person. Videre kan eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, felle vilt under direkte angrep på bufe eller tamrein. Avliving/felling av rovvilt kan altså skje i selvforsvar under direkte angrep på bufe og tamrein og uten noen forutgående tillatelse.
Miljøverndepartementet viser til at bestemmelsen rettslig sett antakelig er nærmere beslektet med nødrett enn med nødverge. Den omtales imidlertid ofte som en «nødvergebestemmelse» – og er til dels omtalt slik i rettspraksis, man har derfor valgt å bruke denne betegnelsen også i denne proposisjonen. Formålet med endringen av nødvergebestemmelsen til dagens ordlyd var for å klargjøre rettstilstanden, men også at Norge sluttet seg til Bern-konvensjonen (Europarådets konvensjon av 19. september 1979 vedrørende vern av ville europeiske planter og dyr og deres naturlige leveområder).
For å redusere omfanget av rovviltskader på bufe og tamrein og som ett av flere tiltak, viser Miljøverndepartementet til at nødvergebestemmelsen i naturmangfoldloven nå bør liberaliseres, og at gjeldende bestandssituasjon for enkelte av rovviltartene kan tilsi en mer nyansert nødvergebestemmelse enn dagens.
De nasjonalt fastsatte bestandsmålene for gaupe, jerv og bjørn er på henholdsvis 65, 39 og 15 årlige ynglinger. Det skal være 3 årlige ynglinger av ulv innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv, der familiegruppens revir i sin helhet ligger i Norge. Dersom over halvparten av reviret ligger innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv, skal reviret regnes som innenfor forvaltningsområdet.
Bestandsstatus for gaupe, jerv, bjørn og ulv rapporteres årlig fra det Nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt. Siste rapportering viser at det i perioden 2007–2009 har vært henholdsvis 74, 76 og 92 årlige ynglinger av gaupe, og henholdsvis 51, 51 og 53 årlige ynglinger av jerv. For bjørn er det verifisert 3 ynglinger i 2006, 1 yngling i 2007 og 1 i 2008. I perioden 2006–2008 er det samlet inn biologisk materiale for DNA-analyser av bjørn, som viser at minimum ca. 120 bjørner er i Norge i løpet av året.
Det er ikke registrert ynglinger av ulv i 2007, 3 ynglinger er registrert i 2008, hvorav 2 ynglinger innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv i Norge med helnorsk revir, og 2 helnorske ynglinger i 2009, hvorav 1 innenfor forvaltningsområdet for ulv. Det er dokumentert ytterligere en yngling i 2009 som kan være helnorsk, men her gjenstår mer kartlegging. Ulv i Norge har i dag status som kritisk truet (jf. Norsk Rødliste 2006).
Gaupe og jerv forårsaker flest skader på sau og tamrein, og departement vurderer at dagens bestandssituasjon gjør det forsvarlig å utvide fellingsadgangen for disse to artene. For bjørn er antall ynglinger betydelig under Stortingets bestandsmål, det anses derfor ikke forsvarlig å innføre utvidet nødvergerett før det nasjonale bestandsmålet er nådd. For ulv har en heller ikke nådd bestandsmålet de siste tre år, ulvestammen i Norge er liten og sårbar, og departementet mener det vil være uheldig å la ulv omfattes av en utvidet nødvergebestemmelse.
De foreslåtte endringene i naturmangfoldloven § 17 om nødverge innebærer at dersom bestanden av jerv, gaupe og bjørn i en 3-årsperiode har vært klart over det bestandsmål som er fastsatt av Stortinget, skal adgangen til å felle disse artene i nødverge utvides. Felling skal da kunne skje dersom felling må anses påkrevet for å fjerne en «umiddelbar og betydelig» fare for skade på bufe, tamrein og gris. Med dette senkes terskelen for felling sammenlignet med det som i dag gjelder. Dersom bestanden av jerv, gaupe og bjørn senere i en 3-årsperiode ligger klart under bestandsmålet, strammes fellingsadgangen inn igjen, inntil vilkårene for utvidet fellingsadgang på nytt er oppfylt.
Departementet viser til at den utvidede avlivingsadgangen skal oppheves dersom det oppstår ekstraordinære bestandsmessige forhold, som en vesentlig reduksjon i bestanden i løpet av kort tid. I vurderingen av om bestandene over tid har vært klart over eller klart under bestandsmålet, skal en legge til grunn dokumenterte data om ynglinger fra Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, før eventuelle uttak. Når det gjelder tolkningen av vilkårene «klart over» og «klart under» bestandsmålet, skal et avvik på om lag 15 pst. eller mer fra bestandsmålet anses som henholdsvis «klart over» eller «klart under» dette målet.
Bjørnebestanden er i dag under bestandsmålet. Det foreslås en overgangsbestemmelse som innebærer at fellingsadgangen for bjørn utvides første gang bestandsmålet nås.
Den utvidede nødvergebestemmelsen skal ikke gjelde for ulv.
Når det gjelder hund og andre husdyr vil man arbeide videre med spørsmålet om hund bør innlemmes i nødvergebestemmelsen. Det vil bl.a. være ønskelig å se nærmere på svenske erfaringer på området.
Miljøverndepartementet foreslår en ny bestemmelse i naturmangfoldloven § 17 a om utvidet adgang til å felle rovdyr, uavhengig av art, som befinner seg i rovdyrsikkert hegn. Felling skal kunne skje når det er påkrevet for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på produksjonsdyr eller hund. Det foreslås også en varslingsplikt for eier ved mistanke om at rovdyr befinner seg i rovdyrsikkert hegn. Med rovdyrsikkert hegn menes hegn der gjerdene er vedlikeholdt og tilfredsstiller de til enhver tid gjeldende standarder fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning.
Det foreslås at:
«Eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, kan avlive rovdyr som befinner seg i rovdyrsikkert hegn når avliving må anses påkrevd for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på produksjonsdyr i landbruket eller hund. Hegnet må tilfredsstille kravene til rovdyrsikkert hegn fastsatt av myndigheten etter loven.»
Avliving og forsøk på avliving skal straks meldes til politiet. Videre skal Kongen i forskrift kunne fravike bestemmelsen for spesielt truede arter eller spesielt truede bestander av enkelte arter.
Den foreslåtte bestemmelsen gjelder avliving av «rovdyr», ikke rovvilt. Den omfatter dermed ikke rovfugl. Avliving etter bestemmelsen kan skje til fordel for produksjonsdyr eller hund. Som «produksjonsdyr» anses alle virveldyr som avles eller holdes for produksjon av mat, ull, hud eller pels, eller for andre produksjonsformål.
Bestemmelsen innebærer at felling i hegn reguleres i lov, ikke i forskrift med hjemmel i lov. Videre er begrepet «sannsynlighetsovervekt for at rovdyret […] vil angripe» byttet ut med «aktuell og betydelig fare for skade». Det vil nå også være et vilkår for felling at felling «må anses påkrevd», på samme måte som i bestemmelsen i naturmangfoldloven om felling av vilt til forsvar av person.
Miljøverndepartementet foreslår videre å føye til ny bestemmelse om plikt til varsling ved mistanke om at rovdyr befinner seg i rovdyrsikkert hegn:
«Eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, skal ved grunn til mistanke om at rovdyr befinner seg i rovdyrsikkert hegn straks varsle myndigheten etter loven.»
Formålet med varslingen er at Direktoratet for naturforvaltning, eventuelt annen myndighet som er utpekt i medhold av naturmangfoldloven, raskt skal kunne beslutte flytting eller skadefelling av rovdyret dersom forholdene tilsier det. Rovdyr innenfor rovdyrsikkert hegn skal normalt flyttes eller felles (dersom vilkårene for felling er oppfylt).
Verken varslingen eller en eventuell beslutning fra myndighetenes side om flytting eller felling vil gripe inn i den adgang til felling som eieren har etter lov og forskrift. Oppstår det for eksempel en situasjon der vilkårene i bestemmelsen om felling i hegn er oppfylt, dvs. at felling er påkrevet for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på produksjonsdyr eller hund, vil eieren eller noen som opptrer på eierens vegne kunne felle rovdyret.
Varslingsplikten oppstår «ved grunn til mistanke om at rovdyr befinner seg i rovdyrsikkert hegn». Det må alltid foretas en konkret vurdering. Det er i proposisjonen redegjort for forhold som normalt vil gi grunn til mistanke, enten i seg selv eller i kombinasjon med andre.
Det følger av naturmangfoldloven § 17 at avliving og forsøk på avliving, enten for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på person, eller under direkte angrep på bufe eller tamrein, straks skal meldes til politiet. Bestemmelsen avløser viltloven § 11 som inneholdt en tilsvarende bestemmelse, men der det var plikt til å melde fra både til kommunen og til politiet.
Miljøverndepartementet foreslår i denne proposisjonen at bestemmelsen tilsvarende skal gjelde for felling og forsøk på felling av rovdyr i hegn. Videre skal den gjelde for felling og forsøk på felling etter den utvidede nødvergebestemmelsen for jerv, gaupe og bjørn. Det foreslås at plikten til å melde fra om felling og forsøk på felling bare skal gjelde melding til politiet.
Departementet viser til at «ved en inkurie» ble ikke alle endringer i Stortingets lovvedtak om endringer i lov om statlig naturoppsyn § 2 – i samband med behandlingen av naturmangfoldloven Ot.prp. nr. 52 (2008–2009), fulgt opp.
Det foreslås her derfor en endring som formelt følger opp Stortingets vedtak, slik at naturmangfoldloven oppføres i listen i § 2 over lover som Statens naturoppsyn skal føre oppsyn med.
Miljøverndepartementet viser til at vilt naturlig vil oppsøke konsentrasjoner av mat/næring. Ved menneskeskapte konsentrasjoner av mat/næring i form av et åte vil det kunne oppstå forhold som påvirker det enkelte individ eller det aktuelle miljø, og under gitte forutsetninger representerer en risiko for både vilt og miljø – og i unntakstilfeller mennesker. Man mener derfor det er behov for en lovhjemmel for en betryggende håndtering og regulering i forskrifts form av bruk av åte for ulike formål.
Ved ordinær jakt etter viltloven § 9 har dagens viltlov hjemmelsgrunnlag for å regulere jaktformer, og som etter departementets syn omfatter åtejakt. Det finnes imidlertid ingen generell hjemmel for å regulere bruk av åte for ulike formål, herunder som hjelpemiddel ved skadefelling/lisensfelling eller for innlokking i turistøyemed.
Miljøverndepartementet foreslår inntatt en hjemmel i viltloven for å regulere adgangen til bruk av åte i forbindelse med jakt, fangst og felling av vilt, samt utlegging av åte for å lokke til seg vilt i ulike andre sammenhenger.
Det vil bli utarbeidet forslag til forskriftsbestemmelser om bruk av åte, men det er ikke klarlagt hva slags innhold bestemmelsene skal ha. Hjemmelen skal for eksempel ikke være til hinder for at et selvdødt hjortevilt, eller et hjortevilt som er nedlagt av rovvilt, oppsøkes for å studere de rovdyr som eter byttedyret. Forslaget vil bli sendt på alminnelig høring.