1. Sammendrag
- 1.1 Proposisjonens hovedinnhold
- 1.2 Departementets vurderinger og forslag – fedrekvoter
- 1.3 Endringer i kontantstøtteloven og barnetrygdloven
- 1.4 Økonomiske og administrative konsekvenser
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet legger med dette fram forslag til endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) kapittel 14 om ytelser ved fødsel og adopsjon. Endringen innebærer at kravet om at mor må ha arbeidet minst halv stilling i opptjeningstiden for at det skal foreligge rett til fedrekvote, faller bort. Dette vil gi flere fedre rett til fedrekvote. Det foreslås at endringen gis virkning for fødsler eller omsorgsovertakelser fra og med 1. juli 2010. Forslaget om å gi flere fedre rett til fedrekvote ble tatt inn i Prop. 1 S (2009–2010) Barne- og likestillingsdepartementet. Stortinget sluttet seg til forslaget under budsjettbehandlingen, jf. Innst. 14 S (2009–2010). Denne proposisjonen inneholder de nødvendige lovendringene for gjennomføring av budsjettvedtaket.
Proposisjonen inneholder også forslag til endringer i kontantstøtteloven og barnetrygdloven. I Prop. 14 L (2009–2010), jf. Ot.prp. nr. 104 (2008–2009), foreslår departementet å endre lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barneloven) slik at retten, dersom det foreligger særlige grunner, kan avgjøre at barnet skal bo fast hos begge foreldrene. Lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre (kontantstøtteloven) har en bestemmelse om at foreldrene kan få utbetalt kontantstøtten med en halvpart på hver dersom de er enige om det, forutsatt at de har inngått skriftlig avtale om delt bosted for barnet. Lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd (barnetrygdloven) har bestemmelse om at hver av foreldrene kan få rett til 50 pst. av den barnetrygden hver av dem har rett til hvis de har skriftlig avtale om at barnet skal ha delt bosted. Departementet foreslår oppdateringer i barnetrygdloven og kontantstøtteloven som følge av forslaget om at delt bosted også skal kunne pålegges. Det vises til proposisjonens kapittel 5.
Departementet understreker at gode permisjonsordninger er viktig for at både mor og far skal kunne kombinere omsorg for små barn med yrkesaktivitet. Fedre og mødre har i dag sammenliknbare rettigheter. Det er likevel kvinner som tar størst del av foreldrepermisjonen og som arbeider mest deltid når barna blir større. Det er behov for å støtte en utvikling der fars omsorgspotensial utnyttes i større grad enn i dag. Fedres omsorgsdeltakelse i barnets første leveår er viktig for tidlig å etablere god kontakt mellom far og barn. Økt fedreuttak av foreldrepenger kan skape et godt grunnlag for foreldrenes omsorgsfordeling også når barna blir større. Økt deltakelse i barneomsorgen blant fedrene er en betingelse for økt yrkesaktivitet blant mødrene og for et mer likestilt foreldreskap. Å gi flere fedre rett til fedrekvote vil ventelig bidra til økt fedreuttak og kan gi holdningsmessig støtte til foreldre som ønsker en ytterligere fordeling av stønadsperioden.
Departementet foreslår, med henvisning til Stortingets budsjettbehandling, at folketrygdloven endres slik at fedre med opptjent rett til foreldrepenger får rett til fedrekvote også der mor har arbeidet mindre enn halv stilling i opptjeningstiden.
Forslaget innebærer at det vil foreligge rett til fedrekvote i alle tilfeller der begge foreldre har opptjent rett til foreldrepenger. En mor som har opptjent rett til foreldrepenger, men velger å få utbetalt engangsstønad, utløser ikke rett til en stønadsperiode. I slike tilfeller vil det heller ikke foreligge rett til fedrekvote.
Endringen vil gi om lag 1 500 flere fedre rett til fedrekvote. Departementet foreslår at endringen skal gjelde for fødsler og omsorgsovertakelser fra og med 1. juli 2010.
Det vises til forslag til endringer i folketrygdloven § 14-12.
Etter barneloven § 36 første ledd kan foreldrene avtale at barnet skal bo fast hos begge, altså at barnet har delt bosted. Andre ledd fastsetter at dersom foreldrene er uenige om hvem av dem barnet skal bo fast hos, må retten avgjøre at barnet skal bo fast hos en av dem. I Prop. 14 L (2009–2010), jf. Ot.prp. nr. 104 (2008–2009), foreslår departementet å endre barneloven § 36. Ordlyden i bestemmelsens første ledd er foreslått endret noe, uten at dette er ment å innebære realitetsendringer. Foreldrene kan altså fortsatt avtale at barnet skal bo fast hos en av dem eller hos begge. Hvis foreldrene bringer saken inn for retten, må retten som hovedregel avgjøre at barnet skal bo fast hos en av dem. I § 36 andre ledd har imidlertid departementet foreslått å innføre en snever unntaksadgang for domstolene til å avgjøre at barnet skal bo fast hos begge foreldrene. Etter forslaget i Prop. 14 L (2009–2010), jf. Ot.prp. nr. 104 (2008–2009), kan retten idømme delt bosted når det foreligger særlige grunner. Ettersom forslaget i Prop. 14 L (2009–2010) innebærer at delt bosted vil kunne forekomme etter rettsavgjørelse, og ikke bare etter avtale, må barnetrygdloven endres.
Kontantstøtteloven § 9 andre ledd har bestemmelse om utbetaling av kontantstøtten med en halvpart på hver ved skriftlig avtale om delt bosted. Foreldrene må være enige om deling av kontantstøtten. Dersom de ikke er enige, utbetales kontantstøtten i sin helhet til den av foreldrene som barnet står som fast bosatt hos i folkeregisteret. Departementet antar at det ikke vil være aktuelt å idømme delt bosted for barn i kontantstøttealder, jf. Prop. 14 L (2009–2010), og at det dermed i utgangspunktet ikke er behov for en bestemmelse om deling av kontantstøtten ved avgjørelse fra retten om at barnet skal bo fast hos begge foreldrene. Dersom det likevel skulle oppstå et tilfelle der delt bosted blir idømt for et barn som mottar kontantstøtte, bør kontantstøtteloven åpne for delt utbetaling av kontantstøtten. Departementet foreslår derfor en endring i kontantstøtteloven.
De økonomiske konsekvensene av forslaget om å gi fedre rett til fedrekvote også der mors stillingsandel i opptjeningstiden har utgjort mindre enn halv stilling, er av Arbeids- og velferdsdirektoratet beregnet til mellom 40 og 75 mill. kroner per år. Merutgiftene i 2010 er anslått til 6,5 mill. kroner, som er bevilget over statsbudsjettet kap. 2530.
De foreslåtte endringene gir ikke stønadsmottakere utvidede rettigheter. Endringene er kun tilpasninger som følge av den snevre unntaksregelen som er foreslått i barneloven § 36 andre ledd. Endringene i barnetrygdloven og kontantstøtteloven vil dermed ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser.