Vedlegg
Representantene Svein Flåtten, Elisabeth Røbekk Nørve og Arve Kampe har fremmet et representantforslag 59 s ( 2009 - 2010 ) forslag om å gjøre Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) mer konkurransedyktig.
De problemstillinger som reises er i hovedsak parallelle til de som ble tatt opp i en interpellasjon fra stortingsrepresentant Harald T. Nesvik om grep for å sikre skipsregistrenes konkurransedyktighet. Interpellasjonen ble som kjent behandlet og debattert i Stortinget 16.02.2010. Debatten i Stortinget viste at det var en stor grad av enighet om behovet for å vurdere tiltak for å gjøre NIS mer konkurransedyktig, og om betydningen av at Norge skal ha en stor flåte under eget flagg. Samtidig fremkom ulike oppfatninger om innretning, dosering og tidspunkt for innfasing av ulike virkemidler.
Som det fremgikk i mine innlegg ved den anledning har regjeringen og departementet vist gjennomføringsevne i forhold til å satse på norsk maritimt næringsliv ved å utarbeide og følge opp en maritim strategi, ”Stø kurs”, som ble lagt frem i 2007. Visjonen her at Norge skal være en verdensledende maritim nasjon, og at vi skal ”legge forholdene til rette for at de maritime næringer fortsatt skal velge Norge som vertsland”.
De sentrale grep fra regjeringen har vært knyttet til konkurransedyktige rammebetingelser inklusive en ny konkurransedyktig rederiskatteordning, nettolønnsordning og målrettet satsing på kompetanse, forskning og miljø ledsaget av budsjettmidler.
Videre har vi også igangsatt arbeid med å utvikle en felles strategi for markedsføring og markedsprofilering av det maritime Norge i utlandet. Dette er bl.a. fulgt opp i det såkalte omdømmeprosjektet og gjennom bevilgninger til markedsføring av NIS. I budsjettet for 2010 er arbeidet med målrettet og aktiv satsing på markedsføring av NIS videreført. Arbeidet videreføres også i prosjektet; ”Norge som maritimt vertsland” som jeg lanserte i forbindelse med Verftskonferansen i Ålesund i november 2009. Gjennom dette initiativet ønsker vi å bidra til at maritim virksomhet lokaliseres til Norge. Vi ønsker både å få utflyttet virksomhet tilbake til Norge og å få utenlandske aktører til å velge Norge som lokaliseringsland. Det er selvsagt også viktig å legge til rette for at maritim virksomhet som allerede drives i Norge fortsatt skal ønske å videreutvikles her.
I dette arbeidet er det sentralt å undersøke og kartlegge om det er regelverk og administrative prosedyrer som kan være til hinder for bruk av norske skipsregistre.
Departementet ba derfor i november i fjor rederinæringen, sjømannsorganisasjonene og klasseselskap om å komme med innspill til hva som er hinder for valg av norsk flagg. Organisasjonene har kommet med kommentarer og forslag knyttet til bl.a. fartsområdebegrensningen, nettolønnsordningen og Sjøfartsdirektoratets service.
Departementet er nå i en prosess med å vurdere innspillene.
NIS-loven inneholder begrensninger i skipenes fartsområde. NIS-registrerte skip kan ikke føre last eller passasjerer mellom norske havner, eller å gå i fast rute med passasjerer mellom norsk og utenlandsk havn.
Det er riktig som det påpekes i Representantforslaget at det i 2004 var et flertall på Stortinget som støttet et forslag fra den daværende regjering om en gradvis utvidelse av fartsområdet for NIS skip med åpning på norsk sokkel. Bondevik II regjeringen unnlot imidlertid å følge opp forslaget.
Den nåværende regjeringen har som nevnt lagt vekt på å utforme, følge opp og gjennomføre en helhetlig maritim strategi med konkurransedyktige rammebetingelser for rederier og sjøfolk. I likhet med forslagstillerne er også vi oppmerksomme på problemstillingene knyttet til fartsområdebegrensningen for NIS skip. Det er imidlertid i utgangspunktet stor avstand mellom rederi- og sjømannsorganisasjonene i dette spørsmålet, noe vi tar hensyn til i departementets videre arbeid. Departementet vurderer imidlertid også om det kan være annet regelverk og administrative prosesser som har betydning for NIS-registerets attraktivitet.
NIS skip er i dag omfattet av refusjonsordninger på henholdsvis 9,3 og 12% av bruttolønn avhengig av fartstype. I forslaget tar representantene opp spørsmål om å utvide nettolønnsordningen til også å gjelde NIS skip. Også dette er foreslått i innspill fra organisasjonene i forbindelse prosjektet; ”Norge som maritimt vertsland”. Jeg konstaterer at forslagstillerne ønsker en utredning av dette spørsmålet. Disse forslagene er nå del av den prosessen som departementet har igangsatt for å vurdere innspillene.
I tillegg nevnes at Nærings- og handelsdepartementet, som meddelt i St.prp nr 1 (2009-2010), har igangsatt et arbeidet med en ekstern evaluering av tilskuddsordningene for sysselsetting av sjøfolk. Evalueringen vil belyse ordningens effektivitet, måloppnåelse og hensiktsmessighet. Rapporten fra denne evalueringen ventes overlevert departementet i løpet av kort tid. Også denne rapporten vil være sentralt materiale for det videre arbeid med å utforme en robust og fremtidsrettet tilskuddsordning for sysselsetting av sjøfolk, og som ledd i det overordnede arbeidet med å styrke norsk maritimt næringsliv. Departementet vil følge opp dette arbeidet overfor Stortinget som del av de ordinære budsjettprosesser.
Vi vurderer nå de ulike innspill og alternativer med sikte på å gjøre NIS-registeret og Norge som maritimt lokaliseringssted mer konkurransedyktig. I denne prosessen vil det være viktig å ha et helhetlig maritimt perspektiv slik det er lagt opp til i regjeringens maritime strategi. Stortinget vil bli involvert i den videre arbeid både som ledd i budsjettprosesser og i den utstrekning det vil bli aktuelt med lovendringer.