Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Svein Flåtten, Frank Bakke Jensen og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til at Norge er en stor skipsfartsnasjon og at den maritime næringen er av stor betydning for norsk økonomi, samt viktig for mange lokalsamfunn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at næringen er i internasjonal åpen konkurranse og at det er av sentral betydning å gi næringen rammevilkår som er minst like gode som våre konkurrentland.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at næringen er i internasjonal åpen konkurranse, og det er av sentral betydning å gi næringen rammevilkår som er like gode som i våre konkurrentland. Flertallet har merket seg at regjeringen satser på maritim sektor gjennom å utforme og gjennomføre den maritime strategien «Stø Kurs» som ble lagt fram i 2007, som gir konkurransedyktige rammevilkår for både rederier og sjøfolk. Flertallet støtter visjonen som er at Norge skal være en verdensledende maritim nasjon, og viser spesielt til at det i strategien framgår at det skal legges til rette for at de maritime næringer fortsatt skal velge Norge som vertsland.

Det har over tid vært et fall når det gjelder antallet skip i norske registre, og komiteen viser til at innretningen på de norske skipsregistrene kan være noe av bakgrunnen for utviklingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er kjent med problemstillingene knyttet til fartsområdebegrensningen for NIS-skip, og har merket seg at det er stor avstand mellom rederi- og sjømannsorganisasjonene i dette spørsmålet. Flertallet har merket seg at regjeringen også vurderer om det kan være annet regelverk og administrative prosesser som har betydning for NIS-registerets attraktivitet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig at det sørges for at norske registres innretning er tidsriktig og konkurransedyktig. Det er viktig for hele den maritime næringens utviklingsmuligheter i Norge at vi fortsatt er en konkurransedyktig flaggstat. Når skipsregistrene skal være med på å sikre en målsetting om at Norge fortsatt skal være en ledende maritim nasjon, må registrene ha rammebetingelser som gjør dem til et attraktivt valg.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er opptatt av at de norske skipsregistrene skal være konkurransedyktige, og har merket seg at Nærings- og handelsdepartementet har igangsatt arbeid med å utvikle en felles strategi for markedsføring og markedsprofilering av det maritime Norge i utlandet, noe som blant annet er fulgt opp i det såkalte omdømmeprosjektet og gjennom bevilgninger til markedsføring av NIS. Dette arbeidet følges også opp i prosjektet «Norge som maritimt vertsland», noe flertallet ser som svært bra. Flertallet ser det som viktig at det kartlegges om det er regelverk og administrative prosedyrer som kan være til hinder for bruk av norske skipsregistre, og har merket seg at nærings- og handelsdepartementet i november 2009 ba om innspill fra næringen, sjømannsorganisasjoner og klasseselskaper om hva som er til hinder for valg av norsk flagg. Flertallet viser til at statsråden i sitt brev til komiteen datert 12. mars 2010 viser til at det i denne forbindelse kom inn en rekke forslag, og at departementet nå er i en prosess med å vurdere disse innspillene. Flertallet merker seg også at Stortinget vil bli involvert i det videre arbeidet som ledd i budsjettprosesser og dersom det blir aktuelt med lovendringer i denne forbindelse.

Komiteen viser til at den maritime klyngen er avhengig av at alle deler av næringen fortsatt skal oppleve gunstige utviklingsmuligheter i Norge. Dette innebærer for eksempel at det må være et skatteregime for norske rederier som er på linje med våre konkurrentland.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen har gitt næringen langsiktige og konkurransedyktige rammevilkår gjennom nettolønnsordningen, rederiskatteordningen og en målrettet satsing på kompetanse, forskning og miljø. Flertallet viser til at dette er fulgt opp med satsinger på de årlige statsbudsjettene. Flertallet foreslår at forslaget avvises.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser også til viktigheten av at norske sjøfolk får forutsigbare rammebetingelser, som er like gode som våre naboland, gjennom en fullverdig nettolønnsordning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at dersom norske registre skal være konkurransedyktige, må det sørges for en helhetlig gjennomgang av registerbetingelsene. Skipsfartsnæringen er global, og aktørene tiltrekkes av de nasjonene som samlet sett har de beste betingelsene. Disse medlemmer vil derfor understreke betydningen av at disse er forutsigbare og internasjonalt konkurransedyktige.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det for den maritime næringen er viktig at rederiene finner det konkurransedyktig fortsatt å benytte norsk register. Samtidig er det av stor betydning for næringens fremtid i Norge at konkurransedyktigheten for norske sjøfolk styrkes. Disse medlemmer mener at innføring av mer konkurransedyktige rammebetingelser for skipsregistrene må gjøres i kombinasjon med en utvidelse av nettolønnsordningen for sjøfolk og at denne samtidig gjøres forutsigbar.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede konkurransedyktige rammebetingelser for de norske skipsregistrene i kombinasjon med en utvidet nettolønnsordning.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyres forslag om å gjøre NIS mer attraktivt og konkurransedyktig ble fremmet på bakgrunn av et ønske om å styrke den norske maritime næringen og å videreutvikle vår stolte skipsfartshistorie. Å styrke næringen er noe det er uttalt bred enighet om, og det må skje gjennom et bredt spekter av virkemidler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil uttrykke dyp skuffelse over at regjeringen, etter å ha tapt den såkalte rederiskattesaken i Høyesterett, har valgt å foreslå en ny overgangsordning som påfører næringen ny usikkerhet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har, i likhet med det statsråden gir uttrykk for i brev av 12. mars 2010 til Stortinget, registrert at det er uenighet om rederi- og sjømannsorganisasjonene i spørsmålet om fartsområdebegrensningen for NIS-skip. Disse medlemmer forstår at sjømannsorganisasjonene frykter at såkalt brain-drain kan bli resultatet dersom rederiene i stor utstrekning flagger bort fra NOR. Disse medlemmer viser til at denne utviklingen har skjedd i NOR under den rød-grønne regjeringen, og at antall skip under norsk flagg i NIS-registret de senere år også har blitt redusert.

Komiteens medlemmer fra Høyre registrerer at den eksterne evaluering som statsråden viser til i sitt brev, nå er fremlagt, jf. Rapport 2010-023 Evaluering av sysselsettingsordningene for sjøfolk. Denne rapporten viser på den ene side at sysselsettingsordningene trolig har hatt en positiv effekt på sysselsettingen av sjøfolk. Uten sysselsettingsordninger er det grunn til å tro at vi hadde hatt færre norske sjøfolk. Effekten med hensyn til sysselsetting er sterkere jo mindre spesialisert stillingen er. Etter innføringen av nettolønnsordningen har det vært en sterk økning i antall opplæringsstillinger om bord på skipene og i rekrutteringen til maritime utdanninger. Samtidig viser rapporten at gitt det maksimale anslaget på at om lag 4 800 sjøfolk kan miste jobben om ordningene faller bort, er sysselsettingsordningene samfunnsøkonomisk ulønnsomme når en vurderer effektene over en lengre periode.

Disse medlemmer mener at vi som sjøfartsnasjon ikke har råd til å se NIS-registeret forvitre. Samtidig må vi ta på alvor at enkelte rederier i den seneste tid har redusert antallet norske sjøfolk betydelig. Disse medlemmer vil understreke at det er regjeringen Stoltenbergs ansvar å sørge for både å styrke næringen og sikre arbeidsplassene, og mener regjeringen Stoltenberg utviser passivitet når utfordringer i næringslivets mange sektorer besvares med henvisninger til kommende og pågående utredninger og vurderinger. Disse medlemmer mener at det for den norske maritime klyngen er viktig med et sterkt NIS, og at dette også har sammenheng med den såkalte nettolønnsordningen. Dette er noe forslagsstillerne også understreket i sitt forslag.

Disse medlemmer oppfatter statsrådens svarbrev til Stortinget dit hen at regjeringen både arbeider med spørsmålet om fartsområdebegrensningene til NIS og med hvordan nettolønnsordningen bør innrettes videre, og forstår derfor regjeringen slik at man den er enig med Høyre i at dette er viktige spørsmål å få klarhet i for næringen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti foreslår på denne bakgrunn:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag der fremtidige utfordringer og muligheter for NIS utredes, og med forslag som gjør NIS mer attraktivt og konkurransedyktig, herunder oppheving av fartsområdebegrensningene. I denne forbindelse utredes muligheten for å utvide nettolønnsordningen til også å gjelde NIS-fartøy.»

Disse medlemmer vil understreke at rammevilkårene for norsk skipsfart ikke må avvike vesentlig fra tilsvarende rammevilkår for europeisk skipsfart. Disse medlemmer viser til at skip registrert i NIS møter begrensninger som ikke utenlandske skip har når det gjelder oppdrag i norske farvann. Disse medlemmer mener disse begrensningene bør avvikles over tid.

Disse medlemmer viser til at NIS-registrerte skip har tariffavtaler som sikrer sjøfolkene ryddige lønns- og arbeidsvilkår og sosiale rettigheter. Samtidig gir en stor norskkontrollert flåte Norge mulighet til å påvirke skipsfartspolitikken internasjonalt. Disse medlemmer mener derfor det er svært uheldig både for sjøfolk og rederier at vi ser en reduksjon i antall skip registrert i NIS.

Disse medlemmer viser til at fartsområdebegrensningene oppgis av rederiene som den viktigste årsaken til at de benytter seg av utenlandske flagg. Fartsområdebegrensningene innebærer en diskriminering av norskregistrerte skip i forhold til utenlandske skip. Disse medlemmer viser videre til at NIS er det eneste skipsregisteret i verden som forbyr egne nasjonale skip ferdsel i eget farvann. Disse medlemmer mener det særlig er forbudet mot å føre last mellom norske havner samt forbudet mot å gå med last eller passasjerer mellom havn i Norge og innretning på norsk kontinentalsokkel, som er problematiske.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at en opphevelse av fartsområdebegrensningene på begge disse områdene imidlertid må skje i kombinasjon med at nettolønnsordningen utvides til også å gjelde NIS-registrerte fartøy.

Dette medlem vil i første omgang åpne for at skip i NIS får mulighet til å ta oppdrag til og fra installasjoner på norsk sokkel. Basert på erfaringene ved en slik åpning, der virkninger i arbeidsmarkedet blir vurdert nøye, kan man så vurdere en videre avvikling av fartsområdebegrensningene også for skip som fører last mellom norske havner. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennom forskriftsendring sørge for at skip i NIS har mulighet til å ta oppdrag til og fra installasjoner på norsk sokkel.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en utvidelse av nettolønnsordningen til også å gjelde NIS-registrerte fartøy.»