Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og leiaren Terje Aasland, frå Framstegspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, frå Høgre, Svein Flåtten, Frank Bakke Jensen og Elisabeth Røbekk Nørve, frå Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, frå Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og frå Kristeleg Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til Representantforslag 50 S (2009–2010) om at det skal utarbeidast ei stortingsmelding om rammevilkår for små og mellomstore verksemder. Saka vart oversendt nærings- og handelsministeren, som har gitt sitt syn på saka i brev til komiteen av 3. mars 2010. Brevet er lagt ved denne innstillinga.

Komiteen ser det som både viktig og framtidsretta å syta for gode rammevilkår for næringsverksemd i Noreg. Difor er det òg avgjerande å ta omsyn til innspel frå næringslivet og vera open for å læra av relevante, vellukka reformer i nærskylde land.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, viser vidare til at regjeringa i innovasjonsmeldinga, St.meld. nr. 7 (2008–2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge, varsla at det skulle utarbeidast ein strategi for små og mellomstore verksemder, og dette arbeidet er no i gang. Til støtte for dette arbeidet er det oppretta eit strategisk råd for små og mellomstore bedrifter, som skal gje sine innspel og råd til dette arbeidet.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det i Soria-Moria II-erklæringa står at aksje- og regnskapslovgivinga skal vurderast med sikte på forenklingar. Dette fleirtalet viser òg til handlingsplanen «Tid til nyskaping og produksjon», som regjeringa la fram i august 2008. Planen inneheldt over 120 tiltak for å minska verksemdene sine administrative kostnader. Ei oppfølging av handlingsplanen vart lagt fram i ein rapport den 5. februar 2010. Rapporten oppsummerer resultata frå oppdateringa av næringslivet sitt ressursbruk og presenterer status for forenklingsarbeidet.

Komiteen viser til at føremålet med rapportering, regelverk og skjema for næringslivet er å medverke til at lover, skattereglar og forskrifter vert følgde. Ein sentral del av regelverksarbeidet lyt difor vera merksemd på å utvikle enkle og godt gjennomtenkte regelverk som kan medverke til at føremålet blir oppnådd. For å styrkje tiltrua til naudsynt oppfølging av næringsverksemd frå styresmaktene si side må styresmaktene ha kontinuerleg merksemd på om nytta ved nye krav står i forhold til kostnaden.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er nøgd med at regjeringa jobbar vidare med å redusera verksemdene sin administrative ressursbruk, og ser dette som eit kraftfullt uttrykk for vilje til å betra rammevilkåra for bedriftene.

Fleirtalet legg til grunn at det overordna målet om monaleg reduksjon er og skal vera førande for politikken på dette feltet. Når det gjeld dei konkrete forslaga, viser fleirtalet til dei prosessane som allereie er i gang. I brevet frå nærings- og handelsministeren går det fram at regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte med resultata av det arbeidet som er starta.

På bakgrunn av dei pågåande prosessane meiner fleirtalet at regjeringa tek i vare arbeidet med forenklingar for næringslivet. Fleirtalet tilrår at forslaget vert å leggja ved protokollen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er små og mellomstore bedrifter som utgjør hovedtyngden av det norske næringslivet og at det må være en hovedmålsetting å sørge for internasjonalt konkurransedyktige rammebetingelser for etablering og drift av mindre bedrifter i Norge. Skal dette være mulig, mener disse medlemmer at konkurranseulemper som skatte- og avgiftsnivået samt rapporteringsbelastningen må reduseres.

Disse medlemmer viser til at mange land har avviklet formuesskatt og arveavgift som nå fremstår som en særlig utfordring for privat eierskap i Norge. Det er videre slik at nivået på mange særavgifter er spesielt høyt i Norge, noe som skaper en konkurranseulempe for mange næringer. Disse medlemmer viser til at så mye som 2,6 pst. av BNP spises opp av bedriftenes administrative oppgaver overfor det offentlige. Det er flere land som har kommet langt når det gjelder forenkling av administrative byrder for næringslivet, som f.eks. Danmark og Sverige. Disse medlemmer mener det må settes klare mål for reduksjon i den offentlige rapporteringsmengden og antallet skjemaer pålagt næringslivet.

Disse medlemmer mener det er behov for en helhetlig gjennomgang av rammebetingelsene for små og mellomstore bedrifter i Norge og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en stortingsmelding om rammevilkår for små og mellomstore bedrifter».

Disse medlemmer er klar over at regjeringen i den såkalte innovasjonsmeldinga varslet en strategi for små og mellomstore virksomheter, og et strategisk råd for små og mellomstore bedrifter. Dette var i 2008, og disse medlemmer er glade for at regjeringen Stoltenberg nå endelig har kommet i gang med arbeidet. For alle små bedriftseiere som sliter i hverdagen, mener disse medlemmer at det sannsynligvis er en fattig trøst at regjeringen Stoltenberg trolig har sittet i 8 år før de vil ha levert.

Disse medlemmer er skuffet over at regjeringspartiene ikke selv ser at det kan gjøres noe for å bedre rammevilkårene for de små bedriftene i landet, men bare passivt henviser til handlingsplanen «Tid til nyskaping og produksjon». Allerede da planen ble offentliggjort i 2008, ble den av næringslivet selv omtalt som lite ambisiøs. Regjeringens pressemelding fra 5. februar 2010, som viser at bedriftenes kostnader knyttet til skjemaveldet er stabilt, viser at næringslivet dessverre fikk rett.

Disse medlemmer mener initiativet og representantforslaget fra stortingsrepresentanter fra Fremskrittspartiet hadde fortjent en bedre skjebne, at regjeringspartiene burde støttet forslaget i saken og sette hensynet til småbedriftene fremfor det som ser ut til å være et prinsipp fra regjeringens side, om å ikke støtte noen forslag som kommer fra opposisjonspartiene.

Disse medlemmer viser for øvrig til at de små og mellomstore bedriftenes kår, generelt og innenfor enkeltbransjer, er tatt opp i Stortinget ved en rekke anledninger i de siste år. Disse medlemmer viser blant annet til representantforslag fra stortingsrepresentantene Gunnar Gundersen, Svein Flåtten, Ingjerd Schou, Bjørn Lødemel, Svein Harberg og André Oktay Dahl om investeringsfond for enkeltpersonsforetak (selvstendig næringsdrivende) (Dokument 8:67 S (2009–2010)), representantforslag fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen, Siri A. Meling, Line Henriette Hjemdal og Borghild Tenden om småkraftverk i overgangsordningen for grønne sertifikater (Dokument 8:91 S (2009–2010)), representantforslag fra stortingsrepresentantene Torbjørn Hansen, Elisabeth Røbekk Nørve, Svein Flåtten og Øyvind Halleraker om reduksjon av bedriftenes administrative kostnader (jf. Dokument nr. 8:7 (2008–2009)), representantforslag fra stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner, Ingebrigt S. Sørfonn og Lars Sponheim om betinget fritak for arveavgift ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter (Dokument nr. 8:23 (2007–2008)) med flere.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringens arbeid med en strategi for små og mellomstore bedrifter. Disse medlemmer ønsker å få arbeidet framlagt for Stortinget i form av en stortingsmelding, slik at Stortinget får anledning til en grundig gjennomgang av rammevilkårene for små og mellomstore bedrifter. Disse medlemmer støtter derfor forslaget om at det skal utarbeides en stortingsmelding om rammevilkår for små og mellomstore bedrifter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er i de små og mellomstore bedriftene at en stor del av verdiene skapes. Tre av fire norske bedrifter er familieeide, og disse bedriftene utgjør selve ryggraden i norsk næringsliv. Disse medlemmer mener det blir helt feil når gründere som har jobbet hardt hele livet for å bygge opp en bedrift, opplever at arveavgiften ødelegger muligheten til å gi livsverket videre til neste generasjon. Disse medlemmer viser til at et vellykket eierskifte i småbedrifter fører til at i snitt fem arbeidsplasser blir videreført. Når vi vet at 40 000 bedrifter står foran generasjonsskifte de neste ti år her i landet, er det åpenbart at dette er viktig for å sikre arbeidsplasser og verdiskaping. Disse medlemmer vil derfor fjerne arveavgiften ved generasjonsskifte i familiebedrifter.

Disse medlemmer viser til at formuesskatten tapper familiebedrifter for kapital og hindrer nyskaping. Ingen andre land har så næringsfiendtlige regler på dette området som Norge. Disse medlemmer vil derfor fjerne formuesskatten på arbeidende kapital.

I tillegg mener disse medlemmer at mange offentlige regler, skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav og kompliserte regelverk. Derfor vil disse medlemmer ha en forenklet aksjelov for småbedrifter, innføre «solnedganglovgivning» både statlig og kommunalt, samt utarbeide en strategi for eierskifteutfordringer i familieeide bedrifter.