Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Svein Flåtten, Frank Bakke Jensen og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om etablering av et eget regelråd. I forslaget vises det til at norsk næringsliv bruker 54 mrd. kroner på rapportering som følge av norske regler og skjemabelastning, og at regelforenkling i vid forstand er å finne enkle, kostnadseffektive og enhetlige regler som skaper gode rammevilkår for næringslivet. Det vises til at Sverige etablerte det såkalte «Regelrådet» i 2009 for å bistå forvaltningen i arbeidet med regelforenkling for næringslivet. Regelrådets oppgave er å etterprøve konsekvenser av nye regler og endringer i eksisterende regler. Regelrådet skal jobbe frem til 31. desember 2010, og målet er å kutte bedriftenes administrative kostnader med 25 pst. innen utgangen av 2010. Allerede ett år etter opprettelsen av Regelrådet kan svenskene se en betydelig bedring. Komiteen viser til vedlagte brev av 12. mars 2010 fra nærings- og handelsminister Trond Giske, hvor det fremgår at statsråden ikke ser det hensiktsmessig å etablere et «regelråd» etter modell fra Sverige.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til handlingsplanen «Tid til nyskaping og produksjon», som regjeringa la fram i august 2008. Planen inneholder over 120 tiltak for å redusere bedriftenes administrative kostnader. For å ta bedre hensyn til de minste bedriftene ble det i handlingsplanen bl.a. lagt vekt på at ved alle utredninger av nytt regelverk skal det vurderes om regelverket kan differensieres mellom SMB og store bedrifter.

Flertallet har merket seg at etter at den rød-grønne regjeringen tok over i 2005 og fram til i dag har belastningen ved skjemainnrapportering blitt redusert med over 1 100 årsverk, og at nye målinger fra 2009 viser at ressursbruken er redusert med netto 288 mill. kroner målt i 2006-kroner i perioden.

Flertallet viser til at regjeringa jobber videre med å redusere bedriftenes administrative ressursbruk, og viser til de prosesser som nå er på gang i Nærings- og handelsdepartementet med å sikre at vi har et godt og enkelt regelverk som ivaretar viktige samfunnshensyn samtidig som det ikke gir unødvendige belastinger for næringslivet. På denne bakgrunn støtter flertallet statsråden som ikke ser det som hensiktsmessig å etablere et eget «regelråd» etter modell fra Sverige.

Flertallet tilrår at forslaget ikke vedtas.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at rapporteringskrav og et omfattende næringsregelverk er tyngende for næringslivet og er spesielt en utfordring for små og mellomstore bedrifter. Disse medlemmer mener at det straks må gjennomføres regelverksforenklinger og reduksjon i skjemamengden for næringsdrift da omfattende offentlige pålegg rammer verdiskapningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet har fremmet flere forslag om forenklingstiltak for næringsdrift, herunder Dokument nr. 8:83 (2005–2006) om å opprette et samarbeidsprogram for å redusere skjemabelastningen for næringslivet og offentlig sektor samt Dokument 8:15 S (2009–2010) om forenklinger i rapportering, skjemaer og regelverk for næringslivet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre 24. oktober 2008 fremmet forslag i Stortinget om reduksjon av bedriftenes administrative kostnader, jf. Dokument nr. 8:7 (2008–2009). Høyre tok her opp erfaringene fra Sverige, og Høyre mente at Norge raskt burde innføre det vi har omtalt som et forenklingsråd.

Disse medlemmer er svært forundret over at regjeringspartiene ikke har nye grep å komme med i det sårt tiltrengte forenklingsarbeidet, men bare viser til handlingsplanen «Tid til nyskaping og produksjon», som regjeringa la fram i august 2008. Allerede da denne planen ble offentliggjort i 2008, ble den av næringslivet selv omtalt som lite ambisiøs. Regjeringens pressemelding fra 2010 viser at næringslivet dessverre fikk rett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er dypt skuffet, men ikke overrasket, over at regjeringen Stoltenberg ikke ønsker innført et slikt organ som kunne bidratt til forenkling for norsk næringsliv. Regjeringen, med sine fire næringsministre i rekken, har de siste fire år i store ordelag skrytt over eget forenklingsarbeid. Fasiten kom i en pressemelding fra Nærings- og handelsdepartementet 5. februar 2010, hvor det fremgikk at kostnadsnivået var «stabilt». Disse medlemmer registrerer at departementet med en snedig formulering søker å dekke over at denne regjeringen ikke har lyktes i å redusere skjemaveldet. Dette er alvorlig, all den tid norsk næringsliv bruker 54 mrd. kroner årlig på det såkalte skjemaveldet. Disse medlemmer er sterkt kritiske til at regjeringen, med nærings- og handelsminister Trond Giske i spissen, ikke vil høste av de gode erfaringene fra Sverige. I det svenske regelrådets årsrapport heter det at:

«Regelrådet har sett altfor mange eksempler på dunkle og ufullstendige lovforslag og at regelgiverne har undervurdert den belastning som nye oppgavekrav forårsaker næringslivet. … Vår magefølelse er imidlertid at de forslagene vi fikk til uttalelse mot slutten av 2009, holder høyere kvalitet enn de vi fikk mot begynnelsen av året.»

Disse medlemmer mener dette viser at det nytter, og at det ikke er grunn til å tro at det ikke også ville gi gode resultater i Norge.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest etablere et eget 'regelråd' etter modell av tilsvarende organ i Sverige.»