Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Per Rune Henriksen, Marianne Marthinsen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Eirin Kristin Sund, fra Fremskrittspartiet, Oskar Jarle Grimstad, Henning Skumsvoll og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, fra Senterpartiet, lederen Erling Sande, og fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, viser til at forbruksvekst og begrenset utbygging av ny kraft i Norge har gjort at kraftsituasjonen er anstrengt i perioder nasjonalt.
Kraftsituasjonen i Midt-Norge er likevel spesiell med en stor underdekning av produksjon i forhold til forbruk.
Komiteen viser til at regionale ubalanser og manglende overføringskapasitet har ført til at Norge er delt inn i flere prisområder. De høye prisene som særlig Midt-Norge og dels Nord-Norge har opplevd denne vinteren i hovedsak er importerte kraftpriser som følge av en underdekning i det nordiske kraftsystemet. Denne underdekningen ble dels skapt av en kald vinter i Norden og dels at en betydelig andel av de svenske kjernekraftverkene var ute av drift i perioder.
Komiteen peker samtidig på at det i flere år har vært en betydelig underbalanse i forholdet mellom produksjon og forbruk av elektrisk kraft i Midt-Norge med betydelige flaskehalser i overføringskapasiteten for elektrisk kraft inn i regionen. Dette har gjort Midt-Norge særlig sårbar for svingninger i kraftproduksjonen og forbruksøkninger.
Komiteen mener den alvorlige situasjonen for Midt-Norge påkrever iverksetting av både kortsiktige og langsiktige tiltak.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser her til hva olje- og energiministeren skriver i sitt svarbrev til komiteen 24. mars 2010, som er vedlagt. Her framkommer det at regjeringen allerede i desember 2006 la fram en foreløpig handlingsplan der hovedtrekkene i politikken for å forbedre kraftsituasjonen ble trukket opp.
Statsråden understreker i brevet at:
«Regjeringen har fulgt opp handlingsplanen med omfattende tiltak. Særlig er det gjennomført betydelige utbedringer av kraftnettet.»
Flertallet viser til at det er bygd ny 420 Kv-linje mellom Sunndalsøra og Fræna og Fræna og Nyhamna, og at importkapasiteten i området er styrket med 9 kondensatorbatterier og 2 SVC-anlegg. Videre har Statnett i samarbeid med Svenska kraftnät bygd og fått i drift den viktige overføringsforbindelsen Nea–Järpstrømmen.
Komiteen viser til at en ny overføringsforbindelse mellom Sogn og Møre vil forbedre forsyningssituasjonen vesentlig. Statnett har fått konsesjon av NVE, men NVEs vedtak er påklaget til Olje- og energidepartementet. Saken er nå til behandling i departementet. Komiteen vil understreke betydningen av å forsterke nettet til Midt-Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig med en rask avklaring i departementet i forhold til spørsmålet om ny overføringslinje mellom Ørskog og Fardal.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, mener det er avgjørende viktig å satse på utbygging av fornybar energi og energiøkonomisering for å forbedre kraftsituasjonen for industri, næringsliv og alminnelig forbruk i regionen.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at i 2010 er Enova tilført 1,8 mrd. kroner til sitt arbeid og det er 2,5 ganger så mye som i 2005. I 2008 og 2009 er prosjekter i Midt-Norge tildelt 350 mill. kroner som vil gi ny energiproduksjon tilsvarende mellom 500 og 600 GWh. Ett av disse prosjektene er Elkem Thamshavn i Orkanger som vil gi 180 GWh gjenvunnet elektrisitet.
Dette flertallet viser til at et annet spennende prosjekt er Norske Skog på Skogn. Enova har gitt tilsagn om 50 mill. kroner i støtte til et energieffektiviseringsprosjekt med en kostnadsramme på til sammen 320 mill. kroner. Til sammen vil resultatet bli 250 GWh/år redusert elektrisitetsforbruk. Dette prosjektet er under sluttføring.
Komiteen viser til at avtaler med industrien i regionen er viktig for forsyningssikkerheten i anstrengte kraftsituasjoner.
Komiteen vil også understreke at NVE prioriterer konsesjonsbehandling av prosjekter som kan bidra til å styrke forsyningssikkerheten i særlig utsatte regioner.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det siden 2005 er gitt endelig konsesjon til prosjekter med en årlig produksjonskapasitet på om lag 720 GWh vannkraft og om lag 1 TWh vindkraft i Midt-Norge, en kraftig økning sammenlignet med situasjonen før 2006. En rekke utbyggingsprosjekter er også til behandling.
Flertallet mener det er nødvendig å følge opp handlingsplanen med stor politisk kraft framover.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at kraftforsyningen til Møre og Romsdal og Trøndelag gjennom flere år har vært anstrengt, og at det over flere år har vært advart mot at vi kunne oppleve en stram forsyningssituasjon for elektrisk kraft dersom produksjonen eller overføring av elektrisk kraft inn i regionen blir lavere enn normalt, slik som skjedde vinteren 2010. Som følge av den manglende kapasitet i kraftoverføringen inn til Midt-Norge har regionen de siste årene i lange perioder vært et eget markedsområde for elektrisk kraft, med periodevis til dels betydelig høyere strømpriser enn i Sør-Norge. Omleggingen av markedsområder er hjemlet i NVEs forskrift om systemansvar, og er et virkemiddel for å motvirke energiknapphet i et område eller region og håndtere større flaskehalser i systemet.
Disse medlemmer viser til at de skyhøye kraftprisene vinteren 2010 skapte betydelige problemer for husholdninger og næringsliv i Midt-Norge. De høye kraftprisene førte til at bedrifter fikk svekket sin konkurranseevne. Mange industribedrifter måtte stanse eller redusere sin produksjon. Høye strømpriser gjør dessuten regionen til et mindre attraktivt sted å etablere seg for nye bedrifter. Husholdningene fikk økt sine strømutgifter betydelig og mange fikk problemer med å betale strømregningene. Disse medlemmer peker på at høye strømutgifter rammer de med lavest inntekt mest.
Disse medlemmer viser til at til tross for advarsler om underdekningen av elektrisk kraft i regionen har det, med unntak for bygging av to reservekraftverk, skjedd lite utbygging av ny permanent kapasitet for energiproduksjon i denne landsdelen. Dårlige rammevilkår fra politiske myndigheter har gjort at utbygging av småskala kraftproduksjon delvis har stanset opp. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen gjennom å stille særnorske krav om full CO2-håndtering fra dag én i realiteten har sagt nei til Industrikraft Møre sine planer om å bygge et gasskraftverk i regionen. Disse medlemmer peker videre på at det har tatt uforholdsmessig lang tid å få på plass tilstrekkelig overføringskapasitet for elektrisk kraft inn i regionen, og at det ennå vil ta flere år før tilstrekkelig kapasitet er på plass.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti peker på at daværende olje- og energiminister Odd Roger Enoksen allerede i Stortinget 1. juni 2006 lovte å legge frem en handlingsplan for å møte den anstrengte kraftforsyningen i Midt-Norge. Til tross for at det siden den gang har gått fire år, kan ikke disse medlemmer se at en slik plan er blitt presentert for Stortinget. Dette til tross for at forsyningssituasjonen for elektrisk kraft i Midt-Norge fortsatt er alvorlig, noe vinterens stramme kraftforsyning og skyhøye priser klart viste. Vinterens kraftsituasjon viser klart at det fortsatt er behov for en plan for å møte den utfordring dagens sårbare kraftforsyning i Trøndelag og Møre og Romsdal representerer.
Disse medlemmer tar på denne bakgrunn opp forslaget i Dokument nr. 8:71 (2009–2010).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har videre merket seg at regjeringen har hatt flere samråd med lokale aktører om kraftsituasjonen i regionen. Disse medlemmer finner det bemerkelsesverdig at regjeringen innkaller til samråd om en problemstilling som har eksistert siden de overtok regjeringsmakten, og hvor regjeringen burde fremlagt handlingsplaner fremfor å arrangere ytterligere «terapigrupper». Disse medlemmer mener kraftsituasjonen i Midt-Norge ikke skyldes mangel på informasjon om status quo, men at regjeringens politikk ikke er egnet til å løse problemene.
Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene selv har avslått flere løsningsforslag fra opposisjonen.
Disse medlemmer viser til at de rød-grønne partiene har kun ett genuint prosjekt å vise til – de to mobile gasskraftverkene, men hvor konsesjonsreglene er urimelig strenge. Øvrige prosjekter er svært marginale eller har en historikk tilbake til regjeringen Bondevik II. Derimot har rød-grønn politikk skrinlagt fire gasskraftprosjekt samt flere vindkraftprosjekt i regionen. Disse medlemmer mener dette vitner om en regjering som lar interne konflikter overskygge behovet for robuste løsninger i regionen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har foreslått mer offensive rammebetingelser for å bygge gasskraftverk, mer liberale regler for å ta i bruk de mobile gasskraftverkene, en egen støtteordning til fornybar energi i Midt-Norge samt styrke Statnetts egenkapital. Alt dette har de rød-grønne partiene stemt imot.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener Norge trenger en ny energipolitikk som tar innover seg lærdommen fra Midt-Norge. Det skal ikke kunne skje at det i en region planlegges for mer forbruk enn forsyningskapasiteten, uten at det settes i gang tiltak som sikrer forsyningen i takt med forbruksveksten.
Dette medlem viser til at ved den ellers så vellykkede dereguleringen av kraftsektoren for 20 år siden, overlot myndighetene for mye av ansvaret til markedet, og forvaltningen inntok en for tilbakelent rolle i tiltro til at markedsmekanismene sikrer forsyningen.
Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti har foreslått endringer i energiloven for å styrke den politiske styringen og styrke olje- og energiministerens ansvar for forsyningen. Dette medlem viser til at den rødgrønne regjeringen har ikke ønsket å følge opp dette.