Jeg viser til brev av 17. februar d.å. om ovennevnte.
Arbeidet for å forebygge og bekjempe overgrep mot
barn, samt vold i nære relasjoner, har vært et av de viktigste satsingsområdene
på justisfeltet for denne regjeringen. Ikke minst forebygging av
internettrelaterte, seksuelle overgrep mot barn er et sentralt anliggende
for regjeringen. Vi har igangsatt et bredspektret utvalg av tiltak
med mål å hindre at overgrep finner sted, kunne tilby hjelp og behandling
til ofre dersom noen allerede er utsatt, og sist, men ikke minst
straffeforfølge gjerningspersonene.
Dette er da også understreket både i Soria Moria-erklæringen
og i Regjeringens politiske plattform for 2009 – 2013. Jeg deler
forslagsstillernes bekymring som utbredelsen av Internett og såkalt
chatting på nettet også medfører en utvidelse av områdene der barn
blir utsatt og eksponert for overgrep fra voksne personer. Barn som
anonymt deltar i "snakkegrupper" på nettet, kan bli ofre for voksne
som søker opp barn for seksuelle formål. Den teknologiske og kommunikasjonsmessige
utviklingen, bl.a. når det gjelder internett og mobiltelefoni, stiller
oss derfor stadig overfor nye utfordringer på området.
Regjeringen har derfor i løpet av de siste årene suksessivt
iverksatt flere tiltak for å møte disse utfordringene og styrket
stillingen til barn som utsettes for seksuelle overgrep m.v. Det
brukes mye ressurser på flere områder fra flere departementers side
for å styrke arbeidet for å hindre seksuelle og andre overgrep mot
barn. Arbeidet for å kunne beskytte barn best mulig er blitt mer systematisk.
Både barneverntjenesten, helsetjenesten, politiet, påtalemyndigheten
og domstolene har blitt mer oppmerksom på denne type saker. Vi har
fått bedre og mer dekkende lovgivning for å beskytte barn. Kompetansen
for personell som arbeider med saker om seksuelle overgrep mot barn
utvikles stadig og styrkes. Organisering av etterforskingen av slike
saker er bedret, og det tverrsektorielle samarbeidet mellom fagpersonell
som arbeider med disse sakene, er styrket.
I den forbindelse vil jeg peke på at Regjeringen lovet
i Soria Moria-erklæringen å etablere barnehus som et nytt tilbud
til barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep og vold, eller
vært vitne til vold i nære relasjoner. Barnehusene er regionale
sentre for mottak, behandling og oppfølging av barn som har vært
utsatt for seksuelle overgrep, trakassering, mishandling vold eller
vitne til slik vold og mishandling. Regjeringen har hittil etablert
seks barnehus, slik at behovet for en bedre og mer samordnet håndtering
av seksuelle overgrepssaker kan ivaretas regionalt. Beskyttelsen
og omsorgen for barna er derfor med denne ordningen styrket ytterligere.
Barnehusene etableres som samarbeidstiltak på tvers av sektorene
og som tilbud til barn som har vært utsatt for overgrep og vold.
Hovedoppgavene er å samordne de relevante instansenes oppgaver overfor
barn som har vært utsatt for seksuelle. Det er viktig å se etableringen
i sammenheng med allerede eksisterende hjelpe- og behandlingstilbud
for å bygge på den kompetansen som allerede er bygget opp i regionen.
Etter det jeg har fått opplyst samarbeider barnehusene godt både
seg imellom og med de ovennevnte etatene som har med overgrepssaker
og barn å gjøre.
Dette bidrar både til en styrket kompetanse
hos de respektive offentlige myndigheter som deltar, en forbedret
samhandling mellom dem, og til bedre ivaretakelse av involvering
av foreldre, andre pårørende, frivillige organisasjoner, samt skoler
og andre som driver kunnskapsutvikling på feltet. Ytterligere ett
barnehus blir etablert i Stavanger i løpet av 2010. Jeg har i tillegg
signalisert at jeg ønsker å etablere enda ett barnehus, lokalisert
til Ålesund. Jeg mener at den tverrsektorielle samordningen er styrket
med utviklingen av barnehusene.
Fornærmede og etterlatte har med virkning fra 1. juli
2008 fått styrkede rettigheter til informasjon og deltakelse i straffesaksbehandlingen.
Det er blant annet vedtatt at fornærmede og etterlatte skal gis
styrket rett til informasjon og kontradiksjon gjennom hele straffesaksbehandlingen; utvidet
rett til bistandsadvokat; bedre kontakt med politi og påtalemyndighet;
utvidet rett til å være til stede i rettsmøter og flere rettigheter
i forbindelse med gjenopptakelse av straffesaker; rett til en kostnadsfri
samtale med advokat før anmeldelse i saker som vil omfattes av bistandsadvokatordningen,
og heving av aldersgrensen for bruk av dommeravhør fra 14 til 16
år.
Som et viktig ledd i arbeidet for å styrke tilbudet til
kriminalitetsofre ble den nye Støttetelefonen for kriminalitetsofre
åpnet 1. september. Støttetelefonen for kriminalitetsofre er et
grønt nummer man kan ringe dersom man har vært utsatt for noe kriminelt.
Tjenesten er landsdekkende.
Ved lov av 21. desember 2007 nr. 125 ble voldsoffererstatningsloven
§ 1 endret slik at hvis et barn opplever vold mot nærstående person,
og dette er egnet til å skade barnets trygghet og tillitt, har barnet
rett til oppreisningserstatning.
Helsetjenestenestens behandlingstilbud til personer
utsatt for voldtekt og andre seksuelle overgrep er styrket. Det
er blant annet bevilget stimuleringsmidler til etablering og kompetanseheving
av mottaksfunksjoner for vold og voldtektsrammede ved minimum en
interkommunal legevakt i hvert fylke. Videre er det nødvendig å
styrke den forebyggende innsatsen overfor risikoutsatte barn, herunder
barn med minoritetsbakgrunn, med sikte på å styrke kompetansen både
hos barnsfaglig personell og hos mottaksapparatet.
Videre vil jeg nevne at Nasjonalt kunnskapssenter
om vold og traumatisk stress arbeider med å utvikle kompetanse
som gjelder overgrep mot barn og beskyttelse og hjelp til ofrene.
På lovgivningssiden trådte en lovbestemmelse mot "grooming" i kraft
i 2007.
Utfordringen for norsk politi når det gjelder
Internett-relaterte overgrep ligger i det grenseoverskridende, både
nasjonalt og internasjonalt. Nasjonalt er det en utfordring å få
ressursene i et enkelt politidistrikt å strekke til, når de ikke
er dimensjonert for å koordinere og etterforske store saker som
kan strekke seg utover flere distrikt. Kripos har i utgangspunktet
mandat og forutsetninger for å gjøre det og utvikler en enhet som
kan håndtere saker som går over flere distrikter, samt arbeide forebyggende
på nettet.
Internasjonalt styrkes det nordiske politisamarbeidet.
Jeg har tatt initiativ til at Internett-relaterte overgrep er tatt
opp som tema på nordiske justisministermøter for å øke oppmerksomheten om
disse problemstillingene. Dette kan bli et godt supplement til et
allerede eksisterende, internasjonalt politisamarbeid. De nordiske
politimyndighetene har fått ansvaret for gjennomføringen, og flere
tiltak er satt i gang eller er under utvikling.
Det blir lagt særlig vekt på å utvikle det nordiske samarbeidet
om en felles database for bl.a. bedre å kunne identifisere ofre
for overgrep. Gode, effektive tekniske løsninger for å kunne møte
utfordringene, knyttet til identifisering av ofre og gjerningspersoner,
er sentralt her. Jeg kan i denne forbindelsen nevne at det ble nedsatt
en arbeidsgruppe, ledet av Danmark, som utarbeider forslag til en
felles nordisk nettfilterløsning og en felles nordisk database som
skal inneholde kjent, ulovlig billedmateriale om seksuelle overgrep
mot barn. Gruppen anser det for å være store effektiviserings- og
ressursbesparelser ved en slik felles nordisk løsning.
Det er også nødvendig å få til effektivt og
godt samarbeid internasjonalt på dette området ut over Norden. Derfor
har Norge i 2007 og 2008 også økonomisk støttet Interpols arbeid
med å avsløre overgripere generelt og styrke mulighetene for å kunne
identifisere ofrene for overgripere spesielt, med 300.000 Euro.
Dette har medført at også norske etterforskere har fått tilgang
til Interpols database, noe som gir store fordeler både når det
gjelder å identifisere ofre og avsløre overgripere også i Norge.
Analyse og etterforsking av slike beslag i overgrepssaker og identifisering
av ofre er meget tid- og ressurskrevende både for politiet, påtalemyndigheten og
domstolene. Databasen ved Interpol vil kunne gi store fordeler både
når det dreier seg om samordning av saker internasjonalt og når
det gjelder å øke mulighetene for identifisering av så vel ofrene
som å kunne avsløre overgriperne.
Jeg vil understreke hvor viktig det er å kunne
utvikle verktøy som kan bidra til å effektivisere identifisering
av ofre. Da kan vi i langt større grad få stoppet pågående overgrep.
Da vil man også kunne nå fram til ofrene for å kunne yte hjelp,
støtte og omsorg til dem, samtidig som det er viktig å bryte den
onde sirkelen som mange kan komme i ved at overgrepene skjer gjentatte ganger.
Derfor er det også nødvendig at man stadig utvikler verktøy for
også å kunne utvikle mulighetene til å skille ut nye bilder på
nettet, samtidig som man kan definere bilder som er gamle. Dette
vil effektivisere et ellers krevende arbeid ytterligere. Det er
imidlertid betydelige tekniske utfordringer, knyttet til dette,
men som man arbeider med både på Kripos og i nordisk sammenheng.
Jeg vil imidlertid understreke at man har kommet
et langt skritt videre når etterforskeren ved bruk av den eksisterende
billeddatabasen ikke behøver bruke tid på å vurdere om et bilde
er ulovlig som én gang tidligere er karakterisert som ulovlig, idet
bildet gjenkjennes ved hjelp av hashverdien som ulovlig uten at
man behøver å se på det. Man vil også få større muligheter til å identifisere
barn som er utsatt for overgrep og etterforske slike saker, herunder
stedfeste gjerningssted som er vist på bildene.
For å styrke arbeidet med overgrepssaker generelt
og vold i nære relasjoner spesielt har jeg tatt initiativ til at
det ved politidistriktene er opprettet stillinger som familievoldskoordinatorer. Disse
skal også ta seg av seksuelle overgrepssaker, herunder overgrep
mot barn.
Som også forslagsstillerne påpeker i sitt forslag er
kompetansen ved Kripos et godt utgangspunkt for utvikling av en
helhetlig strategi på området. Både ”Rød knapp”, politiets ”patruljering”
på nettet og avtalen med tilbyderne, herunder Telenor, om installering
av filter er gode eksempler på viktig forebyggende tiltak som også
beskytter barna. Filter på operatørnivå hindrer tilgang til sider
med overgrepsmateriale med barn. Filteret har vært en suksess, og
dekker nå nesten hele Internett.
Kripos har utviklet høy spisskompetanse på dette
området og arbeider systematisk med å avdekke overgrep på nettet.
Det er nødvendig med en bred tilnærming til og stor kompetanse på
flere områder for å kunne videreutvikle innsatsen mot overgrep.
Jeg vil bygge videre på den brede kunnskapen som finnes her på dette feltet.
Jeg vil i den forbindelse nevne at Kripos i denne forbindelse er
tilført ressurser på dette området som et resultat av oppfølgingen
av Voldtektsutvalgets utredning ”Fra ord til
handling” (NOU 2008:4) som ble lagt fram i januar 2008. Regjeringen
har startet oppfølgingen gjennom etablering av et miljø bestående
av fire etterforskere ved Kripos 2. halvår 2009 og ytterligere fire
stillinger vil tilføres feltet i 2010.
Selv om jeg ser at det kan være behov for stadig å
forbedre vilkårene på flere områder for å skape trygghet for barn,
samt å forebygge og bekjempe overgrep, mishandling og vold mot dem,
finner jeg det likevel på ovennevnte bakgrunn ikke hensiktsmessig
å ta initiativ til å opprette ytterligere et nasjonalt senter for
bekjemping av overgrep mot barn etter modell av det britiske CEOP-senteret
slik det foreslås. I tillegg er dessuten norsk og britisk politi
organisert på temmelig ulike måter, slik at et uavhengig senter
som CEOP-modellen innebærer, lagt til f. eks. justissektoren, neppe
er direkte overførbart til norske forhold. Imidlertid finner jeg
grunn til å understreke at også vi med utbytte kan se på arbeidet
som gjøres ved CEOP-senteret, og trekke på de erfaringene man har
gjort der for å forbedre oss her i landet.