I samsvar med Presidentskapets beslutning 7. januar 2010 og vedtak i Stortinget 18. februar 2010 er kommunal- og forvaltningskomiteen i brev av 25. mars 2010 bedt om å avgi uttalelse før endelig innstilling avgis. I brev av 14. april 2010 uttaler kommunal- og forvaltningskomiteen:

«Komiteen slutter seg til merknadene fra sine respektive fraksjoner i helse- og omsorgskomiteen.

Komiteen understreker at kommunene er en sentral aktør i samhandlingsreformen. Det er derfor avgjørende for reformens suksess at kommunene settes i stand til å oppfylle sin rolle. Særlig vil komiteen peke på betydningen av at kommunene får klar beskjed om hvilke oppgaver de skal overta, med tilstrekkelig tid til å forberede nødvendige endringer. Dette er en forutsetning for at kommunene skal kunne gjøre sin del av jobben på helseområdet i tråd med reformen, både når det gjelder primærforebygging og håndtering av personer med helseproblemer.

Komiteen påpeker at alle nye statlige pålegg eller reformer må fullfinansieres, for å unngå at nye kommunale oppgaver fortrenger gamle.

Komiteen viser til at kommunenes organsisasjon, KS, har vært, og fortsatt skal være en sentral høringsinstans i arbeidet med gjennomføringen av samhandlingsreformen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til felles merknader i innstillingen om kommunesamarbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener lokalsykehusenes rolle og funksjoner bør ligge fast så lenge innholdet i samhandlingsreformen ikke er klart definert. Blant annet må det sikres en klargjøring av ansvarsfordeling mellom lokalsykehus, distriktsmedisinske sentra og lokalmedisinske sentra. Først når et bedre helsetilbud er etablert ut fra en helhetlig vurdering, kan eksisterende tilbud legges om.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at det er helt avgjørende for at reformen skal lykkes at kommunene har kompetanse og grunnlag for å ta på seg nye oppgaver. Disse medlemmer viser til at det i dag er 430 kommuner i Norge og at mer enn halvparten av disse har mindre enn 5000 innbyggere. Disse medlemmer mener at en reduksjon av antall kommuner er helt avgjørende for at samhandlingsreformen skal kunne lykkes og mener derfor at en kommunestrukturreform burde vært gjennomført før samhandlingsreformen. Disse medlemmer mener også at det må være en klar definisjon på hvilke pasientgrupper kommunene skal overta behandlingsansvaret for, at standardiserte pasientforløp legges til grunn og at avtaler gjort mellom kommune og spesialisthelsetjeneste skal ha et langsiktig perspektiv. Nytt behandlingstilbud skal primært bygges opp lokalt i den enkelte kommune. I tillegg mener disse medlemmer at en forutsetning for å lykkes er at pengene følger brukeren slik at kommunene får et klart økonomisk incitament for å tilrettelegge et godt tilbud.

Komiteens medlemmer fra Høyre fremhever kommunestrukturen som uhensiktsmessig for å oppnå reformens mål. Disse medlemmer vil understreke at heller ikke kommunal medfinansiering vil løse de grunnleggende strukturproblemene for spesialisthelsetjenesten.»