2. Komiteens merknader
- 2.1 Kontakt mellom barnet og biologiske foreldre etter adopsjon
- 2.2 Hvordan kan kontakt etter adopsjonen gjennomføres
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Gunn Karin Gjul, Gunn Olsen, Kåre Simensen og Arild Stokkan-Grande, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, Gina Knutson Barstad, fra Senterpartiet, Christina Nilsson Ramsøy, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, er godt kjent med at spørsmålet om kontakt mellom barnet og biologiske foreldre etter en adopsjon etter barnevernloven § 4-20, har vært diskutert gjennom flere år. Komiteen er videre kjent med at adopsjon med besøksrett representerer noe nytt når det gjelder forholdet mellom barnet, biologiske foreldre og adoptivforeldre, etter adopsjon.
Komiteen har merket seg regjeringens presisering om at adopsjon etter barnevernloven § 4-20 og hvor det treffes vedtak om rett til kontakt med biologiske foreldre etter adopsjon, fortsatt vil være et meget inngripende tvangstiltak.
Komiteen er enig i det.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til høringsrunden der mange dilemmaer blir belyst, men har merket seg at flertallet etter høringsrunden støtter regjeringens avveininger av de ulike momenter som går ut på en ordning med kontakt etter adopsjon. Flertallet slutter seg til regjeringens forslag om at der det etter en konkret vurdering framtrer som den beste løsningen for barnet, kan det fastsettes en rett til kontakt mellom barnet og de biologiske foreldrene etter en gjennomført adopsjon.
Flertallet vil understreke at formålet med forslaget hele tiden må være å sikre barnet en stabil og forutsigbar oppvekst hos adoptivforeldrene. Flertallet vil også understreke at dersom det er til barnets beste, kan dette sikre barnet en viss kontakt med sitt opphav. Flertallet vil videre understreke hvor viktig det er at barnet kan ha kontakt med sitt opphav under trygg forvissning om at det skal bli værende hos sine adoptivforeldre. Flertallet påpeker også at kontakten heller ikke utfordrer adoptivforeldrenes rolle. Dette vil gi biologiske foreldre en viss kunnskap om barnets utvikling under oppveksten. Kontakt etter adopsjon vil gi barnet de fordeler en adopsjon innebærer, med full juridisk og sosial integrasjon.
Flertallet er enig i at spørsmål om samvær med biologiske foreldre er ett moment av flere i helhetsvurderingen av hva som er barnets beste i § 4-20.
Flertallet mener at besøkskontakt kun vil være aktuelt i et svært begrenset antall saker og at hovedvilkåret må være at det er til barnets beste å ha en begrenset kontakt etter at adopsjonen er gjennomført. Flertallet vil understreke at hensikten ikke er å sikre en tilknytning til biologiske foreldre med tanke på en tilbakeføring av barnet, men å gi barnet mulighet til et visst kjennskap til sine biologiske foreldre. Flertallet slutter seg til regjeringens vurdering om at de ytre omstendigheter må ligge vel til rette for en ordning med besøkskontakt.
Flertallet vil understreke at en adopsjon med kontakt vil stille store krav til adoptivforeldrene, deres samarbeidsevne og holdninger til de biologiske foreldrene. Det er også viktig å legge til grunn at de biologiske foreldrene lojalt vil følge opp og respektere adoptivforeldrenes posisjon i forholdet til barnet. Flertallet er derfor enig med regjeringen i at adopsjon med kontakt bare kan komme på tale der man har høy grad av sikkerhet for at det ikke vil oppstå samarbeidsproblemer. Flertallet har også merket seg at flere høringsinstanser har pekt på nettopp denne utfordringen.
Flertallet er enig i at en adopsjon med kontakt vil medføre at adopsjonen vil få en annen karakter enn det den har i dag. Adopsjon med besøkskontakt innebærer at adopsjon ikke vil medføre et absolutt brudd mellom barnet og biologisk familie.
Flertallet vil understreke hvor viktig det er at forslaget sikrer barnet alle de fordeler en adopsjon innebærer og at kontakt med biologiske foreldre kommer som et tillegg.
Flertallet er enig med regjeringen i at en rett til kontakt etter adopsjon ikke skal nedfelles i selve adopsjonsbevillingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil i denne saken vise til Fremskrittspartiets merknader under behandlingen av Ot.prp. nr. 69 (2008–2009), jf. Innst. O. nr. 121 (2008–2009):
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er ikke enig i denne vurderingen. Når staten har overtatt omsorgen for et barn, bør man alltid ha som intensjon å tilbakeføre barnet til sine biologiske foreldre. Det finnes selvsagt unntak fra dette, men det ivaretar den allerede gjeldende rett.
Disse medlemmer er svært kritisk til at man likevel ikke velger å følge minste inngreps prinsipp. Adopsjon er en ikke-reversibel handling og bør derfor brukes svært forsiktig. Disse medlemmer er av den oppfatning at dette kan bidra til at man tar omsorgen for yngre barn, og at man ikke forsøker å finne en mulighet for at barnet kan tilbakeføres til sine biologiske foreldre. Disse medlemmer mener dette er i strid med Barnekonvensjonen art. 7, 8, 9 og 16.
Disse medlemmer er også svært skeptisk til den måten statsråden velger å definere det offentliges rolle på når det gjelder hva staten kan tillate seg med barn som er under offentlig omsorg. Det er viktig å understreke at de biologiske foreldrene alltid vil forbli de biologiske foreldrene. Barn som blir adoptert bort mens de er under offentlig omsorg, kan oppleve dette svært traumatisk senere i livet.»
Disse medlemmer vil presisere at tvangsadopsjon etter barneloven § 4-20 som et barnevernstiltak er et meget inngripende tvangstiltak, og kan være i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Disse medlemmer viser til FNs barnekonvensjon artikkel 7 som gir barnet, så langt det er mulig, rett til å kjenne og få omsorg fra sine foreldre, samt til artikkel 9 som gir beskyttelse mot at barnet blir skilt fra sine biologiske foreldre. Disse medlemmer mener at forholdet mellom barnet og de biologiske foreldrene er viktig for barnets beste, også når staten har overtatt omsorgen for barnet. Disse medlemmer mener en bør ha som intensjon å tilbakeføre barnet til sine biologiske foreldre der dette er mulig. Disse medlemmer er derfor imot bruk av tvangsadopsjon etter barnevernloven § 4-20 som barnevernstiltak, siden dette fratar barnet muligheten til en full tilbakeføring til de biologiske foreldrene.
Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:
«I
I lov 28. februar 1986 nr. 8 om adopsjon gjøres følgende endring:
§ 1 skal lyde:
§ 1 Adopsjon skjer ved bevilling fra departementet
Kongen kan gi forskrift om at lovens offentligrettslige bestemmelser skal gis anvendelse på Svalbard og fastsette særskilte regler under hensyn til de stedlige forhold.
II
I lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester mv. gjøres følgende endring:
§ 4-20 skal lyde:
§ 4-20 Fratakelse av foreldreansvar
Har fylkesnemnda vedtatt å overta omsorgen for et barn, kan fylkesnemnda også vedta at foreldreansvaret i sin helhet skal fratas foreldrene. Blir foreldreansvaret fratatt foreldrene slik at barnet blir uten verge, skal fylkesnemnda snarest ta skritt til å få oppnevnt ny verge for barnet.»
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at § 4-20 gir hjemmel for fylkesnemnda for barn og sosiale saker til å frata foreldre foreldreansvaret, og for å gi samtykke til adopsjon mot foreldrenes vilje. Dette kan først skje dersom foreldreansvaret er fratatt foreldrene. Disse medlemmer vil peke på at FNs barnekonvensjon artikkel 7 gir barnet «så langt det er mulig» rett til å kjenne og få omsorg fra sine foreldre. Artikkel 9 gir beskyttelse mot at barnet blir skilt fra foreldrene, uten at dette skjer etter prosessuelle regler og med hensyn til barnets beste.
Disse medlemmer vil vise til at adopsjon uten foreldres samtykke praktiseres i flere land, og i langt større grad i for eksempel Storbritannia og USA enn i Norge. Disse medlemmer vil understreke at en adopsjon etter barnevernloven § 4-20 og hvor det treffes vedtak om rett til kontakt med biologiske foreldre etter adopsjonen, fortsatt vil være et meget inngripende tvangstiltak. Disse medlemmer viser til erfaringer fra Storbritannia der foreløpige tall viser at i rundt 20 prosent av adopsjonene av barn mellom 5 og 11 år, har barnevernet igjen tatt tilbake omsorgen for barnet. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn advare mot en for liberal praksis av barnelovens § 4-20, men samtidig understreke at Kristelig Folkeparti støtter adopsjon der dette gir en tryggere oppvekst for barnet. Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkeparti tidligere har støttet forslag om økt adopsjon som mulig barnevernstiltak, og vil understreke at samtykke til adopsjon først kan skje etter en omfattende vurdering hvor nettopp barnets beste skal veie tungt. Det må regnes som sannsynlig at foreldrene varig ikke vil kunne gi barnet forsvarlig omsorg eller at barnet har fått slik tilknytning til mennesker og miljø der det befinner seg, at det etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet. Aktuelle adoptivforeldre må ha vist seg skikket til å oppdra barnet som sitt eget, og øvrige vilkår for adopsjon må være oppfylt. Disse medlemmer viser også til forskning som viser at for enkelte barn kan adopsjon gi tryggere og bedre oppvekstvilkår enn langvarige fosterhjemsplasseringer.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det er viktig at det kun skal være mulig å fastsette rett til kontakt mellom barnet og biologiske foreldre, og er enig med regjeringen i at et sentralt poeng er å begrense personkretsen av hensyn til sakens omfang, lengde og risiko for nye prøvinger. Flertallet mener dette bare vil være en belastning for barnet. Flertallet viser til at det er i barnets interesse å begrense vurderingstemaet for fylkesnemnda og antallet personer som kommer i posisjon til å anke en avgjørelse eller kreve ny prøving i fylkesnemnda.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at både Fellesorganisasjonen og Norsk Psykologforening på Stortingets høring om saken understreket at en eventuell besøkskontakt ikke bør begrenses til biologiske foreldre. Disse medlemmer er enig i at tilknytning til søsken, besteforeldre eller andre slektninger i ulike sammenhenger kan være like viktig eller viktigere enn tilknytningen til biologiske foreldre. Disse medlemmer mener det bør gjøres en reell individuell vurdering av hva som er barnets beste når det kommer til å foreslå/bestemme hvem barnet skal ha besøkskontakt med dersom besøkskontakt vurderes som aktuelt etter adopsjonen.
Disse medlemmer viser til at regjeringen av forenklingshensyn ønsker at fylkesnemnda bare skal forholde seg til biologiske foreldre. Disse medlemmer forstår behovet for å begrense antallet aktører, og disse medlemmer er enig i at ikke alle medlemmer av biologisk familie, men kun biologiske foreldre (i tillegg til kommunen, adoptivforeldrene og barnet selv, dersom det har partsrettigheter) skal ha rett til å bringe inn for tingretten et nytt vedtak etter tredje ledd. Disse medlemmer mener imidlertid barneverntjenesten i den konkrete sak bør utrede aktuelle personer der kontakt er mulig og ønskelig ut fra premissene for denne ordningen.
Disse medlemmer mener også at fosterforeldre og mulige adoptivforeldre ikke skal kunne hindre at barnet får ha besøkskontakt med biologisk familie etter en adopsjon, dersom slik kontakt er til barnets beste.
Disse medlemmer vil videre understreke at det bør tilbys oppfølging til adopsjonsfamilien også etter adopsjonen. Barnets behov og forutsetninger, samt overgangen fra status som fosterhjem til å ha foreldreansvar, kan gjøre det nødvendig med bistand og støtte til adopsjonsfamilien. Disse medlemmer viser til at Fellesorganisasjonen på Stortingets høring påpekte at det generelt bør være lav terskel for adoptivforeldre for å få hjelp og støtte videre i barnets oppvekst. Disse medlemmer er enig i dette.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 28. februar 1986 nr. 8 om adopsjon gjøres følgende endring:
Ny § 14 a skal lyde:
§ 14 a Besøkskontakt etter gjennomført adopsjon
For adopsjoner som er gjennomført som følge av vedtak etter barnevernloven § 4-20, gjelder virkningene av adopsjonen som følger av § 13 i loven her, med de begrensninger som det eventuelt er truffet vedtak om i medhold av barnevernloven § 4-20 a om besøkskontakt mellom barnet og dets biologiske familie.
II
I lov 17. juli 1992 nr. 100 om barnverntjenester mv. gjøres følgende endring:
Ny § 4-20 a skal lyde:
§ 4-20a Besøkskontakt mellom barnet og dets biologiske familie etter adopsjon
Når fylkesnemnda treffer vedtak om adopsjon etter § 4-20, skal den, dersom noen av partene har krevd det, samtidig vurdere om det skal være besøkskontakt mellom barnet og biologisk familie etter at adopsjonen er gjennomført. Dersom en begrenset besøkskontakt etter adopsjonen er til barnets beste skal fylkesnemnda treffe vedtak om det. Fylkesnemnda må i et slikt tilfelle samtidig fastsette omfanget av kontakten. Blivende adoptivforeldres vurdering skal vektlegges.
Barneverntjenesten i den kommune som har reist saken skal bistå med gjennomføringen av besøkskontakten. Ved avtale mellom barneverntjenesten i de berørte kommuner kan ansvaret overføres til en annen kommune som barnet har tilknytning til.
Et vedtak om besøkskontakt kan kun prøves på nytt dersom særlige grunner tilsier det. Særlige grunner kan blant annet være at barnet motsetter seg kontakt, eller at biologisk familie ikke følger opp vedtaket om kontakt.
Barneverntjenesten kan av eget tiltak bringe et vedtak om besøkskontakt inn for fylkesnemnda for ny prøving etter tredje ledd. Adoptivforeldrene og barnet selv, dersom det har partsrettigheter, kan kreve at barneverntjenesten bringer saken inn for nemnda på nytt.
Fylkesnemndas vedtak om besøkskontakt etter første ledd kan bringes inn for tingretten, jf. § 7-24, av kommunen, den biologiske familien og barnet selv, dersom det har partsrettigheter. Et nytt vedtak etter tredje ledd kan bringes inn for tingretten av kommunen, de biologiske foreldrene, adoptivforeldrene og barnet selv, dersom det har partsrettigheter.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter vurderingen om at en rett til kontakt kun gjelder besøkskontakt. En utvidet kontakt med telefon og brevkontakt vil lett skape diskusjoner om hyppighet, omfang, innhold osv. og vil etter flertallets vurdering bli vanskelig å ha kontroll på.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener at også annen form for kontakt enn besøkskontakt kan tenkes å være til barnets beste i enkelte tilfeller. Disse medlemmer vil derfor be regjeringen vurdere muligheten for at også annen kontakt, for eksempel telefon- eller postkontakt, kan åpnes for i tilfeller der det vurderes som klokt.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at barnets syn på spørsmålet om kontakt etter adopsjon, alltid må innhentes og vektlegges i samsvar med de alminnelige regler om dette. Flertallet er enig med regjeringen i at det forutsettes at dette følges opp av barnevernstjenesten, fylkesnemnda og domstolene.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter regjeringens forslag om at ansvaret bør legges til den kommunen som har reist saken, og viser til at det nå er presisert i lovforslaget.
Flertallet har merket seg at Utlendingsdirektoratet har vist til at det kan bli vanskelig for utenlandske foreldre å gjennomføre besøkskontakten dersom de utvises fra riket enten midlertidig eller for alltid. Flertallet mener det må være opp til fylkesnemnda å ta stilling til om kontakten bør opphøre, etter en konkret vurdering av forholdene. Flertallet er enig i vurderingen om at barnet og adoptivforeldrene uansett ikke kan reise utenlands for å opprettholde besøkskontakten.
Flertallet mener fylkesnemnda, i de tilfeller der biologiske foreldre over tid ikke følger opp vedtaket om kontakt, bør foreta en ny konkret vurdering av hvilken betydning denne manglende oppfølgingen får for barnet. Flertallet vil igjen understreke betydningen av hensynet til hva som er best for barnet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil igjen understreke at ett av formålene med adopsjon er å skape ro rundt situasjonen for barnet og at det derfor er svært uheldig å åpne for ordninger som kan være prosessdrivende. Flertallet slutter seg derfor til regjeringens vurdering om at en av fordelene ved adopsjon nettopp er at alle sakene og prosessene avsluttes, slik at barnet får ro rundt sin situasjon og oppvekst. Flertallet mener også videre at muligheten for å ta opp igjen spørsmålet om det skal være kontakt og eventuell omfanget av kontakt, vil lede til at det fortsatt kan bli nye saker selv etter adopsjon. Flertallet mener dette ikke er i barnets interesse.
Flertallet mener samtidig at det ikke nødvendigvis er slik at en beslutning om kontakt, truffet år tilbake i tid, fortsatt er i barnets interesse og skal bli stående for alltid. Flertallet er derfor enig med regjeringen i at det vurderes å utforme en regel som gir mulighet, men av meget begrenset art, til ny behandling for å endre eller oppheve retten til kontakt. Og at vedtak om kontakt bare kan prøves på nytt i særlige tilfeller. Flertallet vil understreke at de forhold som regjeringen peker på, nemlig biologiske foreldres manglende oppfølging eller barnets egne ønsker og behov, vil kunne være en slik særlig grunn. Flertallet støtter regjeringens vurdering av at å gi åpning for at de biologiske foreldrene skal kunne få prøvet omfanget av den fastsatte besøkskontakten gjentatte ganger, vil medføre en for stor risiko for uro og ustabile forhold rundt barnet.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil påpeke at forholdene for barnet og den biologiske familien kan endre seg over tid. Dette medlem mener derfor en slik beslutning ikke nødvendigvis bør bli stående for alltid. Dette medlem vil også peke på at det finnes ulike former for kontakt, jf. postbokskontakt i Storbritannia. Dette medlem mener regjeringen derfor bør arbeide videre med å se på om det kan legges til rette at flere adopterte barn kan ha en eller annen form for kontakt med biologisk familie. Dette medlem vil understreke at hensynet til barnets beste må være overordnet, og all kontakt må skje innenfor trygge og stabile rammer. Dette medlem støtter at det er gitt en mulighet, men av meget begrenset art, til ny behandling for å endre eller oppheve retten til kontakt. Dette medlem støtter også at det ikke skal åpnes for at de biologiske foreldre skal kunne få prøvet omfanget av den fastsatte besøkskontakten gjentatte ganger, da dette vil medføre en for stor risiko for uro og ustabilitet for barnet.
Komiteen er enig i at det er svært viktig å unngå gjentatte prøvinger i fylkesnemnda og stadige saksframlegg for tingretten.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at åpningen for vedtak om kontakt med biologisk familie etter adopsjon er et nytt prinsipp og innebærer en ny praksis. Det vil ligge mange krevende avveininger i den enkelte sak for å anvende dette på en måte som oppfyller intensjonene bak lovendringen. Dette medlem ber derfor om at regjeringen tar initiativ til en gjennomgang av ordningen og måten den praktiseres på, når loven har fått virke noen år.