Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Gunn Karin Gjul, Gunn Olsen, Kåre Simensen og Arild Stokkan-Grande, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, Gina Knutson Barstad, fra Senterpartiet, Christina Nilsson Ramsøy, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, viser til representantforslaget, samt vedlagte uttalelse datert 11. mars 2010 fra Kulturdepartementet v/statsråden.

Komiteen mener det i seg selv er et grunnleggende positivt trekk, og en viktig verdi for samfunnet med en stor og aktiv frivillig sektor. Komiteen viser til at omfanget av, og deltagelsen i, frivillig virksomhet i Norge er svært høy også i en internasjonal sammenheng. Floraen av frivillige virksomheter i Norge kjennetegnes av et stort mangfold i bredde, i antall organisasjoner og av en høy andel medlemskap i befolkningen.

Komiteen viser til Statistisk sentralbyrås satellittregnskap for frivillig sektor som viser at sektoren sysselsetter ca. 70 000 lønnede årsverk og står for en verdiskapning tilsvarende 1,5 prosent av BNP. Iberegnet den ubetalte arbeidsinnsatsen stiger dette til 180 000 årsverk og en verdiskapning på nærmere 4 prosent av BNP.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til at økt satsing og bedre arbeidsbetingelser for frivilligheten har vært et av den rød-grønne regjeringens kjerneprosjekter. Frivilligheten spiller en enormt viktig rolle i det norske samfunnet og er grunnleggende for å skape trygge og inkluderende fellesskap der alle i Norge kan delta, utfolde seg og føle at det er bruk for dem.

Flertallet vil vise til at regjeringen i 2007 la frem St. meld. nr. 39 (2006–2007) Frivillighetsmeldingen. Denne stortingsmeldingen var en omfattende melding om frivillighet hvor en helhetlig økonomisk gjennomgang var sentral. Meldingen fastslo store ambisjoner om bedre økonomi, mindre byråkrati, mindre detaljstyring og økt frihet. Flertallet mener det derfor ikke er behov for en ny gjennomgang av rammevilkårene for frivillig sektor.

Flertallet vil vise til at meldingen er fulgt opp med kraftig økning i bevilgningene til frivillighetsformål. I løpet av stortingsperioden 2005–2009 økte Kultur- og kirkedepartemenentets budsjett for frivillighetsformål med 127 mill. kroner. Det ble etablert 81 nye frivillighetssentraler, og støtten til Frivillighet Norge er økt. Tilskuddet til Frifond over statsbudsjettet er økt med 43 mill. kroner. I Bondevik-regjeringens siste budsjettforslag var bevilgningen satt til 0 kroner.

Flertallet vil peke på at den nye momskompensasjonsordningen som trådte i kraft fra 1. januar 2010, er den største satsingen på frivillighet over statsbudsjettet noensinne. Frem mot 2014 vil denne ordningen trappes opp med 1 mrd. kroner. Dessuten er tippenøkkelen for fordeling av spilloverskudd endret, og utbetalingen fra Norsk Tipping er fra og med 2009 1 mrd. kroner høyere enn i 2005. I 2008 og 2009 er det videre utbetalt 1,4 mrd. kroner ekstra fra Norsk Tipping som kompensasjon for bortfallet av automatinntekter etter at forbudet mot gevinstautomater ble innført. Flertallet vil også fremheve at fra og med 2009 regner man med at lokale lag og foreninger vil motta 200 mill. kroner fra den nye grasrotandelsordningen under Norsk Tipping.

Flertallet vil vise til at lov om innsamlingsregister ble vedtatt i juni 2007 og trådte i kraft 1. juli 2009. Det ble inngått en avtale med stiftelsen Innsamlingskontrollen om etablering og drift av register for innsamling, og siden 1. juli 2009 har de ivaretatt oppgaven som registerfører og kontrollorgan for innsamlingsregisteret. Flertallet mener det er viktig at det etter hvert blir gjennomført en evaluering av innsamlingsregisterets funksjon og dets praksis, men det er åpenbart nødvendig at registeret får fungere en tid før man kan trekke erfaringer om innsamlingsregisteret fungerer godt og bidrar til en seriøs innsamlingspraksis.

Flertallet vil vise til at fradragsretten for gaver til frivillige organisasjoner er på 12 000 kroner pr. år. Fradraget i alminnelig inntekt for skatteytere som gir gaver til visse frivillige organisasjoner, representerer et unntak fra hovedreglene om at all inntekt skal beskattes, og gir frivillige organisasjoner et gunstig utgangspunkt. Flertallet er enig med regjeringen i at offentlige bidrag til ideelle formål som hovedregel bør gis etter en helhetlig avveining mellom ulike formål og vil dessuten fungere langt mer treffsikkert og rettferdig overfor frivillige organisasjoner. Flertallet støtter derfor regjeringen i at det ikke er aktuelt å øke beløpsgrensen for fradragsrett for gaver til frivillige organisasjoner.

Flertallet har for øvrig merket seg at ESA i en grunngitt uttalelse av 16. desember 2009 har uttalt at den norske fradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner strider mot EØS-avtalen.

Flertallet mener forslaget om å innføre fradrag for kontingent til frivillige lag og organisasjoner mest vil komme medlemmene privat til gode, og vil ikke være et målrettet tiltak for styrking av selve organisasjonen.

Flertallet vil peke på at regjeringen i budsjettet for 2008 økte grensen for lønnsoppgaveplikt fra 2 000 til 4 000 kroner. Samtidig økte den nedre grensen for frivillige organisasjoners plikt til å betale arbeidsgiveravgift fra 300 000 til 450 000 kroner totalt, og fra 30 000 til 45 000 kroner for den enkelte ansatte. Flertallet vil understreke at disse endringene innebar forenklinger for de frivillige organisasjoner, og en eventuell ny justering av disse grensene er et budsjettspørsmål.

Flertallet støtter regjeringens syn om at det er langt mer treffsikkert å overføre penger til bygging av kulturhus enn å basere seg på skattefradrag ved gaver gitt til bygging av prosjekter. Om prosjektet blir realisert, vil i langt større grad være avhengig av velvilje fra private givere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på at samfunnsutviklingen og en generell individualisering i samfunnet setter frivillig sektor under press. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig med en kontinuerlig tilpasning og fornyelse av politikken for å stimulere og legge til rette for vekst og utvikling i sektoren.

Disse medlemmer vil understreke at det offentlige skal respektere og legge til grunn frivillige organisasjoners autonome stilling. Den aktivitet som foregår i frivillige organisasjoner, har først og fremst en egenverdi, og disse medlemmer vil advare mot å la en instrumentell nyttetenkning prege samhandlingen mellom offentlige myndigheter og frivillig sektor.

Disse medlemmer mener det må være en overordnet målsetting at sektoren opprettholder en betydelig egenfinansiering for å sikre organisasjonene en fri og uavhengig stilling.

Disse medlemmer er oppmerksom på at frivillige organisasjoner må bruke mye tid og ressurser på dokumentasjon, søknader og rapportering. Disse medlemmer har forståelse for at mange organisasjoner og tillitsvalgte er frustrerte over at en stor andel av den samlede arbeidsinnsatsen går med til administrativt arbeid overfor offentlige myndigheter. Disse medlemmer mener det er viktig å imøtekomme de sterke signalene fra frivillighetens egne organer om problemene med å motivere lokalt tillitsvalgte til å påta seg administrative oppgaver for å drive virksomheten. En bør derfor tilstrebe en riktig balanse mellom behovet for kontroll med offentlige midler, og hensynet til smidige prosedyrer og regler for håndtering av støtteordningene i organisasjonene.

Disse medlemmer viser til at forslagsstillerne ønsker en helhetlig gjennomgang av rammevilkårene som sikrer sektorens selvstendige og frie råderett over større deler av egne inntekter. Forslagsstillerne peker blant annet på enkelte tiltak innenfor skatte- og avgiftssystemet. Disse medlemmer mener rammevilkår og økonomiske virkemidler for frivillig sektor i størst mulig grad må innrettes slik at organisasjonene styrkes gjennom midler som frivilligheten selv har disposisjonsrett over. Representantforslag Dokument 8:48 S (2009–2010) omtaler i så måte flere gode tiltak som regjeringen bør merke seg.

Disse medlemmer peker på at en rekke organisasjoner ikke kunne bidratt inn i frivillig sektor uten delvis å bruke faglig lønnet kompetanse. Grensene for lønnsoppgaveplikt og plikt til å betale arbeidsgiveravgift er fremdeles lave, og mange mindre lag og foreninger påføres et unødvendig byråkrati med innrapporteringer. Disse medlemmer mener det er nødvendig å heve disse grensene.

Disse medlemmer viser til at grensen for skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner lenge har stått stille på 12 000 kroner. Disse medlemmer viser til kulturministerens svarbrev til komiteen datert 11. mars 2010 der det refereres til Finansdepartementets uttalelse i saken. Her heter det at dette skattefradraget:

«representerer et unntak fra hovedregelen om at all inntekt skal beskattes, og at det er ønskelig med mer offentlig styring og kontroll med hvilke tiltak og formål som skal tilgodeses med offentlige midler».

Disse medlemmer viser til at det finnes flere unntak fra hovedregelen om at all inntekt skal beskattes. For dette særskilte unntaket har Stortinget ved flere anledninger tatt stilling til, og sluttet seg til, økninger. Disse medlemmer er kritisk til Finansdepartementets utsagn i det nevnte svarbrev om at:

«en begrensning av fradragsretten forhindrer at velstående personer og store bedrifter kan kanalisere store offentlige midler til sine egne, ideelle preferanser.»

Disse medlemmer mener statens andel gjennom skattefritaket ikke vil være avgjørende for dem som gir gaver til frivillige organisasjoner, men vil være en stimulans som bidrar til å styrke den frivillige innsatsen som et samlet storting har beskrevet som «en grunnpilar i vårt demokratiske samfunn».

Disse medlemmer viser til at statsråden i sitt svarbrev slår fast at hun ikke ser det som naturlig med en helhetlig gjennomgang av rammevilkårene for frivillig sektor. Dette begrunnes blant annet med henvisning til Stortingets behandling av St.meld. nr. 39 (2006–2007) Frivillighet for alle. Disse medlemmer vil bemerke at meldingen i stor grad omhandlet mål og strategier knyttet til statlige tilskuddsordninger, og ikke i tilstrekkelig grad omfattet tiltak som vil sikre sektorens selvstendige og frie råderett over større deler av egne inntekter.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremlegge en helhetlig vurdering av vilkårene for den frivillige sektor hvor også insentivordninger som skattefradrag, grenser for lønnsoppgaveplikt og arbeidsgiveravgiftsplikt mv. tas i betraktning, senest ved fremleggelsen av revidert statsbudsjett for 2010.»

Disse medlemmer vil videre uttrykke sin skepsis til at staten skal styre for mye av pengestrømmen til frivillig sektor, og mener at frivilligheten i størst mulig grad skal styre seg selv og at staten må legge til rette for at frivilligheten kan skape sine egne inntekter. Disse medlemmer vil ha en sterk frivillig sektor, og vil sikre frivilligheten en reell mulighet til å hente inntekter fra andre ting enn spill. Blant annet må det bli lettere for frivillige organisasjoner, spesielt små lag og foreninger, å arrangere mindre lotterier, og disse medlemmer merker seg at regjeringen tar sikte på å lette rammevilkårene for drift av lotterier. Disse medlemmer legger til grunn at regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte med oversikt over resultatene av dette arbeidet.

Disse medlemmer viser til at samfunnet er i endring, da må også skattereglene tilpasses. I tillegg vil det være en fordel om kulturen fikk flere ben å stå på. Det er uheldig at altfor mange er altfor ensidig avhengig av støtte fra staten.

Disse medlemmer mener at dersom flere private gir gaver, vil kulturorganisasjonene bli mer uavhengig, og vil understreke betydningen av arbeidet som utføres av kulturorganisasjonene. Kultursektoren er en sektor av stor samfunnsmessig verdi. Skattefradraget for gaver til kulturen vil være et positivt bidrag til en betydelig vekst i kulturorganisasjonene. Fradraget kan fungere som en katalysator for mer kultur.

Disse medlemmer mener det er viktig at momsordningen ikke vil medføre et unødvendig omfattende byråkrati i form av rapporteringer og oppbevaring av dokumentasjon.

Disse medlemmer minner om at utgangspunktet for kompensasjonsordningen er Stortingets vedtak om at de frivillige organisasjonene skal kompenseres fullt ut for merkostnadene som følge av merverdiavgiftsreformen.

Disse medlemmer vil minne om at en samlet frivillig sektor har fremholdt innføring av fullt momsfritak for frivillige organisasjoner som ett av de viktigste virkemidlene for å bedre sektorens økonomiske rammebetingelser fremover. Disse medlemmer er oppmerksom på at enkelte organisasjoner anfører at dagens regime pålegger dem å betale merverdiavgift for varer og tjenester i en størrelsesorden som medfører at en stor andel av det organisasjonene mottar i offentlige tilskudd, i realiteten tilbakeføres til staten i form av merverdiavgift. Disse medlemmer vil også påpeke at dagens regelverk innebærer at oppføring av ellers tilsvarende hus og anlegg skattlegges ulikt etter hvorvidt oppføringen skjer i regi av en frivillig organisasjon eller en kommune.