Vedlegg
Jeg viser til forslaget fra representantene Svein Flåtten, Øyvind Halleraker, Gunnar Gundersen, Frank Bakke Jensen, Henning Warloe og Elisabefh Råbekk Nørve om at:
1. Regjeringen i løpet våren 2010 fremmer en sak for Stortinget om hvilke tiltak som kan iverksettes for å bidra til at flere ansatte blir medeiere i egen bedrift.
2. Regjeringen i løpet av våren 2010 legger frem forslag til opptrapping av den skattefrie rabatten ved ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift, samt en vurdering av å flytte beskatningspunktet for fordelen ved kjøp av rabatterte aksjer fra kjøpstidspunktet til salgstidspunktet.
3. Regjeringen i løpet av våren 2010 fremmer en sak for Stortinget om redegjør for Konti for Langsiktig Aksjesparing (KLÅS) og fremme forslag for Stortinget om en spareinnretning som gir personlige sparere mulighet til å nyttiggjøre seg fritaksmetoden, og å investere i norsk næringsliv, uten å måtte opprette egne investeringsselskap.
Jeg er positiv til at ansatte får økt innflytelse og ansvar for egen bedrift, jf. også formuleringen i Soria Moria II-erklæringen som forslagsstillerne viser til. Ulike lover bidrar til dette i dag, blant annet selskapslovgivningen, arbeidsmiljøloven og skatteloven. Jeg viser også til at salg av aksjer til underkurs for ansatte, slik en del bedrifter praktiserer i dag, bidrar til økt eierskap blant de ansatte. Jeg vil imidlertid ikke anbefale å gi ytterligere skattestimulans til dette enn det som gjelder i dag, slik forslagsstillerne går inn for, jf. nedenfor. Som kommentar til forslag I ser jeg ikke grunnlag for å fremme en egen sak for Stortinget om dette i løpet av våren 2010.
Når det gjelder forslag II om skattefritak for salg av aksjer til underkurs til ansatte, har vi allerede en viss stimulans ved at den enkelte ansatte kan få et begrenset skattefritak ved kjøp av aksjer til underkurs i egen bedrift. Begrensningen ligger i at fritaket ikke kan overstige 20 pst. av aksjenes salgsverdi, og heller ikke kan overstige 1500 kroner per år. Å øke skattesubsidieringen av aksjesalg til underkurs til ansatte gjennom å øke denne skatterabatten eller utsette tidspunktet for beskatning, har imidlertid en del uheldige sider.
Et effektivt og rettferdig skattesystem kjennetegnes ved at ulike former for godtgjøring fra arbeidsgiver generelt skattlegges likt, enten godtgjøringen kommer i form av lønn eller andre goder. Fordelen ved kjøp av aksjer i egen bedrift til underkurs er i utgangspunktet skattepliktig på samme måte som lønn. En vesentlig utvidelse av den gjeldende fritaksordningen vil virke svært vilkårlig, bl.a. fordi det kun er ansatte i visse aksjeselskaper som kan nyte godt av fordelen. Videre bidrar en slik ordning både til å uthule skattegrunnlaget og til å komplisere administrative avlønningssystemer. Skattereglene på dette området bør ikke uthules ytterligere. Brede skattegrunnlag er avgjørende for at man skal kunne holde de formelle skattesatsene lave og sikre skattesystemets stabiliserende virkning ved svingning i konjunkturene.
Ordninger som stimulerer bedriftene til å knytte en større del av avlønningen til utviklingen av aksjeverdien i selskapet, bidrar også til å øke den ansattes økonomiske risiko knyttet til arbeidsforholdet. I dag er det allerede mange ansatte som opplever at usikkerheten knyttet til selve lønnsinntekten er stor. Da er det lite gunstig med regler som stimulerer til å øke risikoen for de ansatte ved å gjøre en større del av framtidig inntekt avhengig av markedsverdien av selskapet
Representantene viser i sitt forslag til at flere bedrifter med gjeldende regler har funnet det lønnsomt å etablere ordninger for ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift. Det er imidlertid ikke sannsynliggjort at det skulle ligge samfunnsøkonomiske gevinster i ytterligere skattesubsidiering av ansattes eierskap som bedriftene og de ansatte ikke finner fordelaktig uten slik subsidiering. Er interessen stor nok hos både arbeidstaker og arbeidsgiver, vil de foreliggende muligheter, enten rabattert kjøp med beskatning, eller kjøp til full kursverdi, stort sett gi god anledning til å realisere denne interessen. At andre land har valgt gunstigere ordninger på dette området, er ikke et selvstendig argument for at Norge skal gjøre det samme.
På denne bakgrunn ønsker jeg ikke å arbeide videre med det foreliggende forslag II.
Når det gjelder forslag III om en spareinnretning som gir personlige sparere muligheten til å nyttiggjøre seg fritaksmetoden, uten å måtte opprette egne investeringsselskaper, er det kjent at Finansdepartementet har et slikt forslag til vurdering.
En arbeidsgruppe bestående av representanter fra Oslo Børs, Aksjonærforeningen og Verdipapirsentralen har utarbeidet et forslag til en aksjemodell, kalt Konti for Langsiktig Aksjesparing ("KLAS"), hvor personlig eide aksjer faller inn under et regelverk som langt på vei tilsvarer fritaksmetoden for aksjeselskaper. Forslaget baseres på plassering av aksjene i et lukket kontosystem som forvaltes av godkjente finansinstitusjoner. Finansdepartementet fikk oversendt en rapport med beskrivelse av modellen i desember 2008.
Det er imidlertid en del problemstillinger som må utredes nærmere før det kan tas stilling til om Regjeringen vil foreslå en slik kontomodell for personlige aksjeinvestorer. Blant annet må det foretas en grundig vurdering av om en ordning som foreslått vil være gjennomførbar innenfor rammene av EØS-avtalen og de ulike skatteavtalene med andre stater. Særlige utfordringer i denne sammenheng er spørsmålene om utenlandske aksjonærers og utenlandske finansinstitusjoners forhold til en slik kontomodell, ut fra våre internasjonale forpliktelser om kapitalflyt, likebehandling og ikke-diskriminering.
Forslaget om KLAS må ses i sammenheng med resultatet av evalueringen av skattereformen 2004-2006, varslet i St.prp. nr. 1 (2008-2009) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Fritaksmetoden er et vesentlig element i skattereformen. Det vil derfor neppe bli aktuelt å avklare et eventuelt lovforslag om KLAS før denne evalueringen er gjennomført.