Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Svein Flåtten, Frank Bakke Jensen og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til Prop. 79 S (2009–2010) der Stortinget blir bedt om å samtykke i at staten skal ta del i kapitalforhøyelse i SAS AB. Komiteen viser videre til brev fra Nærings- og handelsdepartementet til komiteen av 22. mars 2010 (vedlagt). Komiteen har merket seg at bakgrunnen for forslaget er at styret i SAS AB har foreslått for selskapets aksjonærer at det skal gjennomføres en utvidelse av egenkapitalen i selskapet på om lag 5 mrd svenske kroner gjennom en fortrinnsrettsemisjon.

Komiteen viser til at staten ved Nærings- og handelsdepartementet eier 14,3 pst. av aksjene i SAS, og at også den danske og den svenske stat er store aksjonærer med henholdsvis 14,3 pst. og 21,4 pst. av aksjene i selskapet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser videre til eierskapsmeldingen, St.meld. nr. 13 (2006–2007) Et aktivt og langsiktig eierskap, der det ble lagt til grunn at svenske, danske og norske myndigheter også i framtiden bør opptre koordinert i viktige eierbeslutninger i selskapet. Flertallet støtter dette, og ser det som viktig at dette prinsippet fortsatt legges til grunn.

Komiteen viser til at SAS i april 2009 gjennomførte en kapitalutvidelse på 6 mrd. svenske kroner i en fortrinnsrettsemisjon, og at den norske staten da deltok på linje med den danske og den svenske staten i kapitalutvidelsen med sin proratariske andel, 14,3 pst.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket seg at man siden forrige emisjon har hatt en dypere økonomisk nedgang enn det SAS den gang forutsatte, og at trafikken og inntektene i 2009 har utviklet seg betydelig svakere enn det som lå til grunn for emisjonen i fjor. Dette har medført at selskapet har behov for ytterligere egenkapital i en periode med betydelige omstillinger.

Flertallet støtter regjeringens vilkår for å delta i emisjonen, og ser det som viktig at selskapet gjennomfører kraftige kostnadsreduksjoner og refinansierer lån som forfaller i år.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at styret som en følge av en dypere krise allerede i fjor sommer økte ambisjonene om årlige kostnadsreduksjoner fra 4 til 5,3 mrd. SEK og at tiltak med en årseffekt på 3 mrd. SEK var implementert ved utgangen av 2009 i tråd med planene. Dette flertallet viser videre til at styret i sin nye plan legger opp til en kostnadsbesparelse på ytterligere 2, 5 mrd. SEK, hvorav 500 mill. SEK er reduksjon av lønn og godtgjøring til ansatte.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, støtter regjeringens syn på at dette vil være nødvendig for å gjøre SAS mer konkurransedyktig i framtiden.

Flertallet viser i denne sammenheng til at selskapet fredag 12. mars 2010 underskrev avtaler med organisasjoner for piloter og kabinansatte i SAS som innebærer nettoreduksjoner i årlige godtgjørelser på om lag 500 mill. SEK i tråd med de intensjonsavtaler som var inngått i februar 2010.

Flertallet har merket seg at disse avtalene er viktige, og en forutsetning for statens deltakelse i kapitalutvidelsen.

Flertallet er kjent med at også svenske og danske myndigheter støtter styrets forslag om kapitalutvidelse, i likhet med den største private eieren i selskapet.

Flertallet legger også til grunn at eksterne rådgivere mener at statens investering vil kunne gi markedsmessig avkastning, under de forutsetninger som det er redegjort for i stortingsproposisjonen.

Flertallet viser til sine merknader i forbindelse med Prop. 89 S (2009–2010), jf. Innst. 199 S (2009–2010). Flertallet har merket seg at det har vært krevende for selskapet å skaffe langsiktig finansiering på vilkår som er forretningsmessig forsvarlige. Flertallet mener det er viktig at selskapet utnytter den fleksibilitet som ligger i ulike låneinstrumenter. Fleksibiliteten vil isolert sett styrke selskapets forhandlingsposisjon og de samlede vilkår som kan oppnås på finansieringen og dermed bedre mulighetene for å gjennomføre den nødvendige omstruktureringen.

Flertallet har merket seg at regjeringens finansielle rådgivere mener at både aksjonærene og selskapet på lang sikt er best tjent med å inngå i en større industriell konstellasjon. Flertallet viser i denne forbindelse til at regjeringen uttrykker at den kan være åpen for å vurdere et eventuelt salg av hele eller deler av statens aksjepost i SAS AB, dersom det er kommersielt fornuftig for staten. Flertallet vil, dersom dette skulle bli aktuelt, be regjeringen ha et særlig fokus på å sikre at de distrikts- og samferdselspolitiske hensyn blir ivaretatt på en for samfunnet god måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil i den forbindelse peke på at den distriktsmessige infrastruktur som ivaretas i Norge av Widerøe gjennom SAS-eierskapet, må ha den største oppmerksomhet fra regjeringens side dersom det åpnes for salg av hele eller deler av selskapet eller endring av eierskapet gjennom nye industrielle samarbeidskonstellasjoner slik det varsles i proposisjonen. Disse medlemmer vil understreke at i selskapets nåværende situasjon og i kommende prosesser må mulige alternative løsninger av denne infrastrukturproblematikken ha eiernes stadige fokus.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser i den forbindelse til at SAS Årsrapport for 2009 synliggjør trafikkøkning for Widerøe på grunn av solid drift i det norske regionale markedet og at selskapet har positivt resultat.

Disse medlemmer viser til at Høyre ved stortingsrepresentant Lars Myraune 11. mars 2010 tok initiativ til at det ble laget en risiko- og sårbarhetsanalyse knyttet til kortbanenettet i lys av problemene til SAS og Widerøes stilling i den sammenheng. I sitt svar av 19. mars 2010 gav samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa til grunn samme uheldige «vente og se-holdning» som nærings- og handelsminister Trond Giske i sitt svar av 3. mars 2010 til Høyres stortingsrepresentantene Svein Flåtten og Jan Tore Sanner. Dette til tross for at regjeringspartiene, slik disse medlemmer leser svarene, ser de store konsekvensene som vil inntreffe dersom SAS og Widerøe går over ende.

Komiteen er videre kjent med at den svenske regjeringen har bedt om mandat fra Riksdagen om å redusere sine eierandeler i SAS når det er forretningsmessig mulig. Også den danske regjering har signalisert at de vil være åpne for å selge sine andeler i SAS.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at en samordnet opptreden mellom myndighetene i Norge, Sverige og Danmark har vært et sentralt element i eieroppfølgingen av SAS. Sammen har de tre statene hatt 50 pst. av aksjene og stemmene i generalforsamlingen. Med 14,3 pst. av stemmene vil den norske eierinnflytelsen alene være begrenset. Med utgangspunkt i dette mener flertallet at vi også fra norsk side må være åpne for en revurdering av eierskapet i selskapet, da vi kan komme i en situasjon der en omstrukturering av eierskapet kan være hensiktsmessig. I den forbindelse bør felles opptreden blant eierne legges til grunn. Flertallet mener derfor at regjeringen bør vurdere hvilke alternativer for omstruktureringer av selskapet og selskapets eierkonstellasjon som kan være aktuelle. Det bør legges til grunn at selskapet fortsatt skal ha en sentral rolle i det skandinaviske luftfartsmarkedet samt at de distrikts- og samferdselsmessige hensyn ivaretas.

Likeledes må det fortløpende vurderes hvordan selskapet innfrir i forhold til å implementere selskapets strategi (Core SAS).

Flertallet legger til grunn at selskapets styre påser at selskapet gjennomfører nødvendige tiltak for å oppnå markedsmessig avkastning.

Flertallet slutter seg til regjeringens forslag om at staten skal delta i den foreslåtte kapitalutvidelsen i SAS AB.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det fremmes forslag om nok en kapitalutvidelse i SAS AB, denne gangen på om lag 5 mrd. kroner, etter at det i april 2009 ble gjennomført en kapitaltilførsel på 6 mrd. kroner, jf. St.prp. nr. 41 (2008–2009). Disse medlemmer viser til at inntekter og trafikk har utviklet seg svakere enn det som lå til grunn for forrige emisjon i SAS. Disse medlemmer viser til at i forbindelse med den forrige kapitalutvidelsen ble selskapets desentraliserte struktur lagt om. Siden den gang har verken trafikktall eller inntekter utviklet seg slik man la til grunn ved kapitalutvidelsen i 2009, noe som har gitt en dårlig resultatutvikling for SAS. Disse medlemmer viser til at det ved forrige kapitalutvidelse ble lagt til grunn at statens deltakelse ville kunne gi en markedsmessig avkastning, noe som ikke skjedde.

Disse medlemmer viser til at det på ny legges til grunn i proposisjonen at kapitaltilførsel til SAS skal kunne gi markedsmessig avkastning, men det innrømmes samtidig stor usikkerhet med hensyn til selskapets planer for kostnadsreduksjon.

Disse medlemmer mener at det ikke er en statlig oppgave å drive flyselskap, og vil i denne forbindelse vise til Fremskrittspartiets merknader og forslag om salg av statens eierandeler i SAS AB i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 13 (2006–2007) Eierskapsmeldingen, jf. Innst. S. nr. 163 (2006–2007).

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet stemte imot den forrige kapitalutvidelsen i SAS og fremmet samtidig forslag om å gi regjeringen en fullmakt til salg av eierposten i SAS AB. Disse medlemmer mener også denne gangen at staten ikke bør delta i kapitalutvidelsen og vil derfor stemme imot proposisjonen. Disse medlemmer mener at det ikke er noen grunn til at staten skal være eier i et flyselskap og mener at staten helt eller delvis bør avvikle sitt eierskap i SAS AB.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at departementet selv og eksterne rådgivere ved emisjonen i 2009 mente at selskapets strategi var realistisk og at en kunne forvente markedsmessig avkastning, noe som viste seg å være helt uten forankring i det som lot seg gjennomføre av selskapet. Både selskapets ledelse og eierne, i Norge ved Nærings- og handelsdepartementet, må ta en betydelig del av ansvaret for at dette har utviklet seg videre til nytt behov for en emisjon av om lag samme størrelse som i 2009.

Disse medlemmer viser til at de planlagte kostnadsreduksjoner ikke har vært gjennomført fullt ut, og at det ikke har vært nedbetalt nevneverdig på gjeld.

Disse medlemmer viser til at løftene om kostnadskutt er de samme nå som de som ikke lot seg innfri fra 2009-emisjonen. Problemene med å gjennomføre intensjonen mellom selskapet og de ansatte om lønnskutt på 500 mill. kroner har vist seg vanskelig å realisere, noe som vitner om en manglende kriseforståelse i selskapet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at den internasjonale flybransje generelt ikke er i noen krise og at flere flyselskap har positive resultater og fremgang. Disse medlemmer mener at SAS ikke har evnet å tilpasse seg endret konkurranse i markedet, har internasjonalt sett et altfor høyt kostnadsnivå og har forespeilet urealistiske kostnadskutt som nå medfører nytt behov for kapital.

Disse medlemmer vil understreke at oppfølgingen fra den norske stats side ikke har vært god nok overfor selskapet. Underskudd har fått utvikle seg uten tilstrekkelig kostnadsoppfølging, og de siste dagers utvikling med en tilleggsproposisjon til Stortinget for å gjøre refinansieringen av obligasjonslånene til konvertible lån, vitner om manglende oversikt både fra ledelse og de som utøver eierskapet. Det er bare 3 uker siden Stortinget fikk proposisjonen om emisjon hvor refinansiering av obligasjonsgjelden på 2 mill. svenske kroner var en forutsetning. Disse medlemmer er forbauset over at departementet som på det tidspunkt måtte være klar over selskapets dårlige kredittrating, ikke drøftet muligheten for å skaffe seg fullmakt til å gå inn i et konvertibelt lån allerede da Prop. 79 S (2009–2010) ble lagt frem. Det faktum at ikke det ble gjort, viser etter disse medlemmers oppfatning at eierskapsutøvelsen i SAS ikke synes å ha vært noen prioritert oppgave i departementet selv etter at alle tall tydet på at man stod og står ved kanten av stupet og alarmklokkene burde kime.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at eiernes passivitet i forhold til å bidra med tiltak mot en negativ utvikling over tid er en del av årsaken til den situasjon selskapet nå er kommet i.

Disse medlemmer mener at det er uholdbart å bruke skattebetalernes penger til stadig nye redningsaksjoner for selskapet, og er av den oppfatning at selskapet selv, dets ledelse og eiere må finne andre markedsmessige løsninger som ikke innebærer ytterligere bidrag fra staten – bidrag som i praksis kan oppfattes å være konkurransevridende i markedet eller bidra til å opprettholde lave prisnivåer over tid som ikke er bærekraftig. Disse medlemmer mener at løsninger utenom intervensjon fra offentlige eiere også vil kunne bidra til sterkere fokus på og vilje til gjennomføring av planlagte kostnadskutt og rasjonaliseringer i selskapet fra de impliserte.