Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

Vedlegg

Jeg viser til brev av 15.1.2010 der komiteen ber om min uttalelse til ni private forslag fra representantene Kjell Ingolf Ropstad, Laila Dåvøy og Dagrun Eriksen om abortforebyggende tiltak for å halvere aborttallene innen 2013. Siden forslagene også berører Arbeidsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet, er uttalelsen utarbeidet i samråd med disse statsrådene.

Tall fra 2008 viser at antallet provoserte aborter øker. I 2008 ble det utført 16 073 svangerskapsavbrudd, nesten 908 flere enn i 2007. Av de 16 073 abortene var 15 420 selvbestemte og 634 nemndbehandlede. Antallet nemndbehandlede aborter holder seg stabilt. Det var imidlertid en økning i antall tenåringsaborter per 1000 kvinner fra 17,0 i 2007 til 18,0 i 2008. Aldersgruppen 20–24 år har hatt den høyeste aborthyppigheten sett over en 20-årsperiode, og hadde også den høyeste raten i 2008, da det ble utført 30,6 svangerskapsavbrudd per 1000 kvinner i denne aldersgruppen. Oslo og Troms hadde i 2008 den høyeste hyppigheten av svangerskapsavbrudd i aldersgruppen 20–24 år, på henholdsvis 41,8 og 37,1 per 1000 kvinner.

Jeg ser med bekymring på at antallet aborter øker. Aborttallene viser at det er viktig at vi fortsetter det arbeidet som lenge har pågått med å forebygge uønsket svangerskap og abort. Vi har siden 1990 hatt fire handlingsplaner for forebygging av uønskede svangerskap og abort. Flere viktige tiltak er iverksatt. Noen eksempler er at gratis p-piller til tenåringsjenter i alderen 16–19 år ble tilgjengelig fra 1. januar 2002, og fra 1. juni samme år kunne helsesøstre og jordmødre med rekvireringsrett rekvirere visse p-piller til denne aldersgruppen tenåringsjenter. Fra 1. mars 2006 ble ordningen med gratis p-piller erstattet av en fast bidragssats på 400 kroner per år per tenåringsjente, samt at helsesøstres og jordmødres rekvireringsrett ble utvidet til å omfatte flere typer hormonell prevensjon.

Vi må på tross av innsatsen innse at vi ikke har nådd våre mål i dette arbeidet. De to siste handlingsplanene for forebygging av uønsket svangerskap og abort er evaluert i 2000 og i 2008 av henholdsvis Asplan Analyse 2000 og Econ 2009. En hovedkonklusjon i begge evalueringene er at det må satses videre på hovedstrategiene, men at de må spisses tydeligere både med tanke på innsatsområder og oppfølgingsansvar. Den siste evalueringen konkluderer blant annet med at selv om satsingene er i overensstemmelse med strategier og tiltak i planen, er hovedmålet om en redusert generell abortrate ikke nådd. Det relateres særlig til at det er mange påvirkningsfaktorer på seksuelle handlinger som ligger utenfor handlingsplanens område. Endrede fertilitetsmønstre blant unge voksne, herunder at kvinner ønsker å vente lengre enn tidligere med å få barn, nevnes som en forklarende faktor for økende aborttall blant kvinner i aldersgruppen 20 – 30 år. Samtidig fremhever evalueringen at strategier og tiltak som bygger på lett tilgjengelig prevensjon og veiledning har bidratt til at de yngste aldersgruppene er blitt flinkere prevensjonsbrukere, og at innsatsen har medvirket til lavere abort- og fødselsrater, til tross for at tenåringer har et mer aktivt seksuelt liv. Evalueringen i 2008 reiser særlig spørsmål ved om i hvilken grad satsingen har nådd frem til etniske minoritetsgrupper og særlig utsatte målgrupper. Den konkluderer blant annet med at abortforekomsten blant enkelte etniske minoritetskvinner over 25 år er betraktelig høyere enn blant kvinner med etnisk norsk bakgrunn, spesielt blant kvinner med flyktningbakgrunn. Evalueringen fremhever også problemer med å vurdere i hvilken grad iverksatte tiltak samlet sett fanger opp særlig sårbare målgrupper, som for eksempel unge funksjonshemmede og rusbrukere.

Helsedirektoratet utarbeider for tiden, på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, en ny handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskap og abort. Planen, som altså er den femte i rekken, er forsinket, men vil om kort tid bli lagt frem. Til oppfølging av den nye handlingsplanen er det for 2010 bevilget 28 512 000 kroner over kap. 762 post 73. Dette er en økning på 884 000 kroner i forhold til i 2008.

Ettersom handlingsplanen ennå ikke foreligger, kan jeg ikke beskrive konkret hvilke tiltak denne vil inneholde. Det vil imidlertid være viktig å videreføre og bygge videre på de tiltak som til nå har vist seg å være effektive, herunder tiltak for å sikre god veiledning om og lett tilgjengelig prevensjon. Vi må samtidig gjøre justeringer i forhold til tidligere strategier og tiltak, for i størst mulig grad følge opp det forbedringspotensialet som er avdekket. Vi må blant annet sikre at tiltakene blir mer spisset og målrettet i forhold til grupper med høye aborttall, og vi må sikre tiltak som når ut til etniske minoritetsgrupper og særlig utsatte målgrupper.

Hovedmålsettingen i arbeidet med å forebygge uønsket svangerskap og abort må være at færrest mulig kvinner settes i en situasjon der valget om abort er aktuelt. Samfunnet må derfor legge best mulig til rette for at kvinner i størst mulig grad kan bestemme om og når de ønsker å bli gravide. En forutsetning for dette er kunnskap. Jeg er derfor enig i at et svært viktig tiltak er å sikre god og oppdatert undervisning i samliv, seksualitet og prevensjon. Jeg viser her til omtalen av forslag 3.

Et av de viktigste tiltak på kort og lang sikt for å redusere aborttallene, særlig i aldersgruppen 20–24 år, er å sørge for økt tilgjengelighet til de sikreste prevensjonsmidlene, og spesielt de langtidsvirkende prevensjonsmetodene for kvinner, dvs. spiral, hormonspiral og implantat. Helsedirektoratet har gitt tydelige signaler om at tiltak i forhold til aldersgruppen 20–24 år skal prioriteres ved årets tildeling av midler, og spesielt studenthelsetjenestene. Direktoratet vil i samråd med fylkesmennene, som fra 2009 har ansvar for prosjektene med prevensjon og prevensjonsveiledning ved landets studiesteder, og studenthelsetjenestene, vurdere om og hvordan disse tiltakene kan styrkes.

Det er viktig at helsetjenesten har god kunnskap og kompetanse om bruk av prevensjon og aktivt markedsfører de sikreste prevensjonsmidlene. For å styrke kompetansen skal det igangsettes et prosjekt for å skolere jordmødre i å sette inn spiral og både helsesøstre og jordmødre i å sette inn implantat. Prosjektet skal brukes til å vurdere om slik rekvirering fra helsesøstre og jordmødre skal kunne bli en landsdekkende ordning.

Et annet tiltak som vil bli vurdert er å utvide retten helsesøstre og jordmødre i dag har til å forskrive hormonell prevensjon til å gjelde flere enn tenåringsjentene. Jeg viser i den forbindelse til Budsjett-innst. S. nr. 11 (2006–2007) fra Stortinget til statsbudsjettet 2007, kapittel 719 post 71 Forebygging av uønskede svangerskap og abort. Flertallet viser her til at helsesøstre og jordmødre ansatt i helsestasjons- og skolehelsetjenesten fra 2002 har fått rett til å forskrive p-piller til jenter i alderen 16 til og med 19 år, samt at ordningen fra 2006 ble utvidet til å gjelde flere typer hormonelle prevensjonsmidler. Flertallet viser til at abortraten er høyest i aldersgruppen 20–24 år. ”På bakgrunn av dette ber flertallet departementet å vurdere muligheten for å utvide retten jordmødre og helsesøstre har til å forskrive hormonelle prevensjonsmidler, til også å omfatte denne aldersgruppen”. Helse- og omsorgsdepartementet har under arbeid oppfølging av dette fleretallsvedtaket.

Departementet vil likeledes vurdere å utvide ordningen med gratis prevensjon til å gjelde for gruppen 19–24 år, jamfør redegjørelsen knyttet til forslag 2.

Utvidelse av ordningen med gratis kondomer vil også være et viktig tiltak. En landsdekkende ordning der gratis kondomer kan bestilles direkte av den enkelte på nett www.gratiskondomer.no, starter opp i februar. Dette er samfinansiert med midler fra Nasjonal hivstrategi 2009–2014 og de tidligere handlingsplanene for forebygging av uønskede svangerskap og abort.

Det er antakelig sosiale forskjeller i systematisk bruk av prevensjon, og enkelte utsatte grupper ser ut til ha problemer både med å få tak i og å bruke prevensjon, samt å nyttiggjøre seg eksisterende tilbud om informasjon og veiledning. Direktoratet har informert meg om at tiltak for disse gruppene blir vurdert som en del av den nye planen.

Den nye handlingsplanen som er under arbeid i Helsedirektoratet vil i tillegg ha et bredere helsefremmende perspektiv enn de forrige planene. Arbeidet for bedre seksuell helse vektlegges i sterkere grad og vil bli integrert i det lokale folkehelsearbeidet.

Kvinner i alderen 20–24 år har, som beskrevet over, hatt den høyeste abortraten blant kvinner i Norge de siste tjue årene. Det er derfor svært viktig å se på tiltak for å nå denne gruppen. Ett tiltak som da må vurderes er å utvide ordningen med gratis prevensjon til å gjelde for gruppen 19–24 år. Sluttrapporten fra forsøksprosjektet med gratis/bidrag til hormonelle prevensjonsmidler i ett år til kvinner i alderen 20–24 år vil foreligge i februar 2010. Prosjektet er gjennomført i kommunene Tromsø og Hamar. Når den endelige rapporten fra forsøket foreligger, vil jeg ta stilling til oppfølging.

Utdanningsdirektoratet ferdigstilte et nytt hefte om undervisning i seksualitet i grunnskolen i november 2009. Ressursmateriellet ble utviklet i tett samarbeid mellom ulike fagmiljøer, der Helsedirektoratet har bidratt med kunnskap om virksomme forebyggingsstrategier for å fremme seksuell helse. Heftet tar for seg ulike tema relatert til seksualitet, og da også problematikk rundt abort. God opplæring om seksualitet skal blant annet gi elever informasjon om prevensjon. Heftet omfatter et helt kapittel viet til arbeid i skolen om selvbestemmelse og ansvar. Heftet skal være en faglig ressurs i opplæringen, og inneholder også ideer til elevaktiviteter og viser til kilder og litteratur som kan brukes i opplæringen. Heftet er sendt til alle grunnskoler og helsestasjoner i november 2009, men kan også lastes ned fra nettsidene til Utdanningsdirektoratet. Materialet er et tilbud som lærere kan velge å benytte seg av. Formålet med opplæring i skolen er nedfelt i læreplanen, og det finnes flere læreplanmål som kan knyttes opp mot disse temaene. Veiledningsmateriellet viser til slike kompetansemål i læreplanen, og disse kompetansemålene er ikke endret siden Læreplanverket for Kunnskapsløftet ble innført.

I regi av tilskuddsordningen for forebygging av uønsket svangerskap og abort er det i tillegg utviklet supplerende materiell og metoder som vil støtte opp om skolens seksualundervisning. I dette utviklingsarbeidet blir det lagt stor vekt på tverrfaglig samarbeid, brukermedvirkning og at intervensjonene både i skolen og på andre arenaer, som i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, får en tydelig forankring i virksomhetens planarbeid. Den nye handlingsplanen for forebygging av uønsket svangerskap og abort 2010–2015 vil bidra til en ytterligere styrking av denne innsatsen.

I tillegg har Helsedirektoratet sendt ut en ny lærebok om seksualitet og samliv til helsestasjons- og skolehelsetjenesten til bruk i tjenestens opplysnings-, veilednings- og rådgivningsarbeid som omfatter blant annet temaene samliv, seksualitet og prevensjon.

Engangsstønad ved fødsel og adopsjon ytes i dag kvinner som ikke har rett på foreldrepenger eller ikke ønsker dette fordi engangsstønad i visse tilfeller er mer lønnsomt. Det ytes en engangsstønad per barn. Engangsstønaden utgjør 35 263 kroner og er skattefri. I 2008 mottok 11 334 kvinner og 21 menn engangsstønad. Fra 2006 til 2008 er antallet mottakere av engangsstønad redusert med 1 527. I 2010 vil utgiftene til engangsstønad være om lag 410 mill. kroner. Merutgiftene med å øke engangsstønaden til 2 G er anslått til om lag 1,5 mrd. kroner. Det er her lagt til grunn at foreldre som ville fått utbetalt lave, løpende foreldrepenger vil velge engangsstønad. Anslaget er derfor netto økning over statsbudsjettet.

Mange av mottakerne av engangsstønad får også en annen ytelse fra det offentlige som uføreytelser, attføringspenger, rehabiliteringspenger, overgangsstønad, dagpenger eller fødselsstipend fra lånekassen. Summen av en engangsstønad på 2 G og en annen ytelse kan derfor i mange tilfeller bli større enn foreldrepenger.

Det vises til redegjørelsen under forslag 1.

I henhold til lov om svangerskapsavbrudd § 2 skal kvinnen, hvis et svangerskap fører til alvorlige vansker for henne, tilbys informasjon og veiledning om den bistand som samfunnet kan tilby henne. Kvinnen har krav på råd for selv å kunne treffe det endelige valget. Tilbudet omfatter også informasjon om støtteordninger til gravide som velger å fullføre svangerskapet.

Direktoratet har opplyst meg om at forskning tyder på at allerede eksisterende psykiske helseplager kan forsterkes gjennom en uplanlagt graviditet som ender i svangerskapsavbrudd. Også kvinner med rusmisbruk og/eller som lever i forhold med vold er særlig utsatt for psykiske ettervirkninger. Det gjelder også kvinner som uventet må foreta en abort sent i svangerskapet etter fosterdiagnostikk.

Det er viktig at helsepersonell som kommer i kontakt med kvinner i en abortsituasjon eller etter en abort, er oppmerksom på spekteret av reaksjoner den enkelte kvinne kan ha, og kan formidle tilbud om veiledning og ettersamtaler dersom kvinnen ønsker det. Vi ønsker å legge økt vekt på dette i arbeidet framover.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har utarbeidet brosjyren Småbarnsforeldres rettigheter som omtaler de lovfestede rettigheter foreldre har under svangerskap, fødsel, adopsjon og når barna er små. I brosjyren redegjøres det også for støtteordninger.

Når det gjelder gravide kvinner som er yrkesaktive, kan arbeidsgiver fritas for ansvaret for sykepenger dersom arbeidstaker er sykmeldt på grunn av svangerskapsrelatert sykdom. Det er en forutsetning at tilrettelegging eller omplassering til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig. Arbeidstakeren selv eller arbeidsgiveren kan søke om at trygden dekker utgiftene til sykepenger i arbeidsgiverperioden, jf. folketrygdloven § 8-20 andre ledd. Formålet med bestemmelsen er å motvirke at arbeidsgiveransvar for sykepenger skal medføre problemer på arbeidsmarkedet for gravide.

Helsetjenesten må være oppmerksom på psykiske reaksjoner hos kvinner som har tatt abort, for å kunne gi tilbud om veiledning og ettersamtaler til kvinner som har behov for det. Dette gjelder både spesialist- og kommunehelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten vil kunne tilby samtale etter å ha utført aborten. I tillegg vil kvinnene kunne få hjelp hos fastlegen eller ved helsestasjon for ungdom.

Stiftelsen Amathea er i hovedsak finansiert over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett, og den årlige budsjettprosessen danner grunnlaget for Amatheas årlige tildeling over statsbudsjettet. I 2010 er det over statsbudsjettet bevilget 15 465 000 kroner til Amathea. Ifølge årsrapporten for 2008 har Amathea veiledningskontorer i 17 av landets 19 fylker. Stiftelsen hadde 9 898 konsultasjoner i 2008, det vil si en økning på 23,4 prosent sammenliknet med 2007.

Både forskningsprogram for folkehelse og for psykisk helse vil kunne være aktuelle programmer å søke forskningsmidler fra når det gjelder forskning knyttet til årsaker og ettervirkninger av abort. Program for folkehelse og for psykisk helse går ved årsskiftet inn i siste år av programperioden 2006–2010, men programmene videreføres i ny periode fra 2011–2015.

Forrige kapittel