Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Tore Hagebakken, Are Helseth, Tove Karoline Knutsen, Sonja Mandt og Wenche Olsen, fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn, Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen, fra Høyre, lederen Bent Høie, Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy, mener det er viktig at forebygging av abort settes kontinuerlig på den politiske dagsordenen. Det er med bekymring komiteen registrerer at antall aborter øker, selv om det er satt i gang mange ulike tiltak for forebygging gjennom flere år. Det er viktig å merke seg at antall aborter øker mest i aldersgruppa 20–24 år, der Troms og Oslo er på topp, og det er, slik komiteen ser det, nødvendig å gjøre spesielle tiltak rettet mot denne gruppen. Det er derfor positivt at det er gjennomført et prøveprosjekt med økt tilgjengelighet til prevensjon for disse områdene, som nå skal evalueres og eventuelt videreføres.

Komiteen mener det er positivt at Helse- og omsorgsdepartementet har gjennomført et ettårig prøveprosjekt med gratis prevensjon for den aktuelle aldersgruppen i kommunene Tromsø og Hamar. Komiteen viser til at sluttrapporten, som Sintef har gjort på vegne av Helsedirektoratet for prosjektet, konkluderer med at aborttallene for gruppen er halvert i løpet av året prosjektet har pågått sammenliknet med kontrollkommunene. Komiteen mener dette er svært gode tall, og legger til grunn at rapporten fra forsøksprosjektet blir grundig gjennomgått med tanke på om, og på hvilken måte, prosjektet skal følges opp.

Komiteen vil understreke at kvinner som deltok i prosjektet, følte seg trygge på at de visste nok om hormonell prevensjon, men at de likevel ønsket mer informasjon om hormonell prevensjon og bivirkninger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er enig i at ordningen med subsidiert prevensjon for gruppen 19–24 år vurderes utvidet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil vise til at fra 2002 fikk jenter i alderen 16 til 19 år tilbud om gratis hormonell prevensjon. I 2006 ble det innført egenandel. Parallelt med innføringen av egenandel har antall aborter for denne aldersgruppen økt.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en ordning med gratis prevensjon for gruppen 19–24 år.»

Komiteen mener at en målrettet seksualundervisning er viktig, og at det er nødvendig å ansvarliggjøre både jenter og gutter for egen seksualitet og helse. I dette arbeidet spiller skolen en viktig rolle, og komiteen registrerer at det er utarbeidet nytt materiell til undervisning i grunnskolen fra 2009.

Komiteen viser til at helsestasjonstjenesten for ungdom gjør et viktig arbeid med prevensjonsveiledning og rådgivning ved tidlig graviditet.

Komiteen vil vise til evalueringen av den siste handlingsplanen for forebygging av uønsket svangerskap og abort fra Econ, der det står følgende:

«Utviklingen i Danmark og Finland tilsier at det er potensiale for å redusere abortraten blant unge kvinner i Norge. Strategiene for å forebygge uønsket svangerskap er mye de samme i de nordiske landene, men i Finland og Danmark spiller skolen en større rolle i satsingen. Vi mener derfor at for å styrke den primærforebyggende innsatsen for å forebygge uønsket svangerskap bør man se nærmere på hvordan undervisning om seksualitet kan integreres mer i skolen slik det er gjort i Danmark og Finland.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en målrettet seksualundervisning.»

Komiteen er enig med statsråden i at det er nødvendig å sette inn spesielle tiltak rettet mot minoritetsgrupper og andre utsatte grupper, komiteen vil vise spesielt til det viktige arbeidet som gjøres ved blant annet Sex og Samfunn, senter for ung seksualitet (før Klinikk for seksuell opplysning, KSO) i Oslo. Det er landets største senter for seksuell og reproduktiv helse for unge voksne. Her gis det råd, prevensjonsveiledning, gratis kveldspoliklinikk for unge til og med fylte 25 år. Sex og samfunn utarbeider også metodebok på oppdrag fra Helsedirektoratet som inneholder informasjon, retningslinjer og prosedyrer som er relevant i arbeidet med ung seksualitet, og siden 1992 har senteret også undervist alle 10.-klasser i Oslo.

Komiteen mener slike gode lavterskeltilbud til nettopp disse gruppene bør styrkes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil også vise til Stiftelsen Amathea som driver informasjon og veiledning mer spesifikt rettet mot unge som har blitt gravide, det vil si et arbeid knyttet til svangerskap og abort, samtale underveis og etter fullført svangerskap og samtale før og etter abort. Amathea tilbyr tjenester som bidrar til samfunnets arbeid med å forebygge uplanlagt svangerskap og abort, og utvikler ny kunnskap og kompetanse i samfunnet knyttet til kvinnehelse og psykososiale utfordringer ved uplanlagt svangerskap og abort.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre økt støtte til rådgivning og hjelp til vanskeligstilte gravide gjennom organisasjoner som Amathea.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til de respektive partiers alternative budsjetter for 2010 hvor det ble fremmet forslag om 5 mill. kroner for å styrke det abortforebyggende arbeidet i frivillig regi gjennom Stiftelsen Amathea.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til § 2 i lov om svangerskapsavbrudd om informasjon i forbindelse med en graviditet. Denne informasjonen må utvikles bedre og kvalitetssikres, og det bør derfor utarbeides et informasjons- og veiledningsopplegg for alle som søker abort, også for barnefaren.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre bedre rådgivning og informasjon for gravide med fokus på rettigheter ved graviditet, støtteordninger og informasjon om mulige psykiske og fysiske ettervirkninger av en abort.»

Komiteen vil vise til at kvinner som har vært gjennom en abort, kan slite med psykiske ettervirkninger. Vi trenger mer kunnskap om dette gjennom forskning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at disse kvinnene bør bli møtt av et sterkere støtteapparat gjennom mer informasjon i informasjonsmateriell fra helseinstitusjonene om mulige ettervirkninger og om hvem man kan oppsøke for spesialisert hjelp.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke støtteapparatet for kvinner som har vært gjennom en abort, ved å sikre mer informasjon knyttet til ettervirkninger av en abort og hvor man kan få spesialisert hjelp.»

«Stortinget ber regjeringen sikre mer forskning knyttet til årsaker og ettervirkninger av abort.»

Komiteen er fornøyd med at flertallsinnstillingen fra Budsjett-innst. S. nr. 11 (2006–2007) når det gjelder forebygging av uønskede svangerskap og abort, nå følges opp, og ser fram til konkrete tiltak videre. Komiteen mener også at prosjektet som gir jordmødre og helsesøstre kompetanse til å sette inn p-implantat, og jordmødre spiral, er positivt. Det er etter komiteens syn viktig at prevensjon er tilgjengelig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, mener at en utvidelse av ordningen med gratis kondom er et godt tiltak.

Komiteen er kjent med at det gjøres mange gode abortforebyggende tiltak, og at det fins mange gode tilbud der unge kan få råd og veiledning. Det er etter komiteens syn viktig å ha et mangfoldig tilbud for å nå flest mulig. Amateha, Senter for sex og samfunn, ulike telefontjenester som Klara Klok, Suss og skolehelsetjenesten er noen av dem som jobber med dette som tema. Komiteen er også opptatt av at de tilbud som fins, gir god informasjon om både abortforebygging og seksuelt overførbare sykdommer, slik at unge mennesker har best mulig kunnskap for å beskytte seg.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil vise til at økonomisk utrygghet er en av grunnene til at unge kvinner i 20-årene tar abort. Det bør være slik at kvinner ikke ser seg nødt til å ta abort på bakgrunn av økonomi. Derfor bør man sikte mot et betydelig løft til 2 G i engangsstøtten for gravide og samtidig ta større hensyn til gravide som er i overgangsfase mellom studier og arbeid. En slik utvidet engangsstøtte kan fordeles ut over et lengre tidsrom etter fødsel. Dette medlem vil vise til at i statsrådens brev, datert 4. februar 2010, fremkommer det en bekymring for at ytelser fra det offentlige som uføreytelser, attføringspenger, rehabiliteringspenger, overgangsstønad, dagpenger eller fødselsstipend fra lånekassen sammen med en engangsstønad på 2 G i mange tilfeller kan bli større enn foreldrepenger. Dette medlem mener at samtidig som engangsstøtten for gravide økes til 2 G, bør det foretas en vurdering av hvordan denne ytelsen bør ses i sammenheng med andre offentlige trygdeytelser.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gi gravide uten fødselspengerettigheter knyttet til arbeidslivet, bedre økonomiske vilkår gjennom en opptrapping av engangsstønaden for gravide til 2 G.»

Komiteen viser til vedlagte svarbrev av 4. februar 2010 fra statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen der hun redegjør for dagens situasjon og planer, og mener at det er mange positive signaler i svaret. Komiteen er tilfreds med at det nå skal legges fram ny handlingsplan mot abort, sammen med andre konkrete tiltak som er varslet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår at dokumentet vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er beklagelig at det har tatt så lang tid å ferdigstille en ny handlingsplan for å forebygge uønskede svangerskap og abort, og imøteser fortgang i dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det bør settes konkrete måltall for å få ned antallet aborter, og at et slikt måltall bør være en halvering innen 2013. Dette måltallet kan spesifiseres nærmere for utvalgte og/eller utsatte grupper eller grupper der aborttallene øker. Slike grupper er blant annet tenåringer, der det fra 2007 til 2008 var en økning i antall aborter per 1 000 jenter fra 17 til 18 aborter. Kvinner i aldersgruppen 20–24 år har den høyeste aborthyppigheten, med 30,6 aborter per 1 000 kvinner. Oslo og Troms hadde i 2008 den høyeste hyppigheten av svangerskapsavbrudd i denne aldersgruppen med hhv. 41,8 og 37,1 per 1 000 kvinner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for innen 2013 å nå et mål om å halvere aborttallene.»

Komiteen vil vise til evalueringene av handlingsplaner for forebygging av uønsket svangerskap og abort fra 2008 fra Econ (2009) der det framheves at kvinner med minoritetsbakgrunn (særlig flyktningbakgrunn) har betraktelig høyere abortforekomst enn kvinner med etnisk norsk bakgrunn. Rapporten nevner også andre sårbare grupper som unge funksjonshemmede og rusmiddelavhengige. For utvalgte grupper bør det også utarbeides spesielle målrettede tiltak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide spesielle målrettede tiltak overfor utvalgte grupper der aborthyppigheten er høy.»