Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen snarest mulig legge fram
for Stortinget en forpliktende opptrappingsplan for forskerrekruttering.
Antall stillinger i opptrappingsplanen skal være i tråd med beregninger
knyttet til at den statlige forskningsinnsatsen minst skal utgjøre
1 pst. av BNP innen 2013.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen legge fram en egen sak
om rekrutteringsstrategi for vitenskapelige stillinger ved universiteter,
høyskoler og forskningsinstitutter. Et viktig element i en slik
strategi vil være å redusere midlertidigheten i universitets- og
høyskolesektoren, samt å sikre tilfredsstillende finansiering av stipendiatstillinger.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak for
bedre kvalitet og struktur innen maritim opplæring og utdanning,
og legge saken frem for Stortinget.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en plan for å heve kvaliteten og styrke satsingen på rådgivningstjenesten.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen lage et rekrutteringsprogram
for å motivere erfarne fagfolk til å skaffe seg pedagogisk tilleggskompetanse
og bli lærere i yrkesfag.
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen utvide tilbudet om praksisbrev
til å bli en nasjonal ordning.
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen tillate alternative
opplæringsløp som for eksempel opplæringsprogrammer i bedrift for
elever.
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen på egnet måte komme tilbake
til Stortinget med forslag til hvordan utviklingshemmede kan få
sikret sine rettigheter i henhold til opplæringsloven.
Forslag 9
Stortinget ber regjeringen sørge for å utvide
tilbudet om kombinasjonen Tekniske og Allmenne Fag (TAF) slik at
det blir et alternativ for elever i hele landet.
Forslag 10
Stortinget ber regjeringen videreutvikle fagskoletilbudet
og anerkjenne disse skolene som et godt alternativ til annen høyere
utdanning for fagfolk som ønsker videre spesialisering i faget sitt.
Forslag 11
Stortinget ber regjeringen gjøre det mulig å
kombinere fagskoleutdanning med teori som kvalifiserer til høyere
utdannelse og utvikle flere muligheter for spesiell studiekompetanse
innen flere fag (Y-veien).
Forslag 12
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, med en konkret opptrappingsplan
med hensyn til forventet økning i søkertall, nye studieplasser og
finansieringen av disse.
Forslag 13
Stortinget ber regjeringen sørge for at studenter får
tilgang til samme låne- og stipendordninger for 'freshman year'
i USA og første år av bachelorgrad i ikke-vestlige land som for
annen høyere utdanning tatt i utlandet.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre:
Forslag 14
Stortinget ber regjeringen utarbeide egne læreplaner
for yrkesfagene i den videregående skolen.
Forslag 15
Stortinget ber regjeringen endre privatskoleloven
og tillate bransjedrevne opplæringsløp i hele eller deler av yrkesfagene,
og stimulere til nye samarbeidsmodeller mellom bransjeorganisasjoner
og den offentlige skolen.
Forslag 16
Stortinget ber regjeringen sikre lik rett til
utdanning gjennom å endre studiestøttesystemet slik at tilleggslånet
til studieavgifter for studenter ved private institusjoner i større
grad kan omgjøres til stipend dersom eksamen er bestått og det skjer
innen normert tid.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 17
Stortinget ber regjeringen sikre en styrking
i kvalitet og kapasitet i landets fagskoler, om nødvendig gjennom
å tilbakeføre finansieringsansvaret til staten.
Forslag 18
Stortinget ber regjeringen utrede en finansieringsmodell
som sikrer fleksibilitet i tilbudet og likebehandling av offentlig
godkjente fagskoler, og legge frem en sak om dette for Stortinget.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 19
Stortinget ber regjeringen legge frem forslag
til endring av opplæringsloven § 8-2 første ledd tredje punktum,
slik at forbudet mot faglig nivådeling av klasser eller basisgrupper
oppheves.
Forslag 20
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med hvordan nasjonale kompetansemål for overgang mellom barne- og
ungdomstrinnet kan utformes, og eventuelle tiltak som skal igangsettes
dersom disse ikke er oppnådd.
Forslag 21
Stortinget ber regjeringen gjøre de nødvendige endringer
i forskrifter om nasjonale prøver slik at de kan gjennomføres i
4. og 7. klasse på grunnskolen.
Forslag 22
Stortinget ber regjeringen gjøre de nødvendige forskriftsendringer,
og om nødvendig komme tilbake til Stortinget i budsjett- eller lovsak,
for å gjøre de endringer som skal til for å sikre at elever som
har dokumentert oppfylt kompetansemål i basisfagene for grunnskolen,
kan få undervisning i de samme basisfagene på videregående skole.
Forslag 23
Stortinget ber regjeringen gjøre de nødvendige forskriftsendringer,
og om nødvendig komme tilbake til Stortinget i budsjett- eller lovsak,
for å gjøre de endringer som klargjør at fylkeskommunene har ansvaret
for å finansiere videregående utdanning, også når elevene er i ungdomsskolealder.
Forslag fra Høyre:
Forslag 24
Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre og innskjerpe
reglene for alt fravær og innføre minstekrav til deltagelse for
å ha rett til karakterer i et fag.
Forslag 25
Stortinget ber regjeringen holde fast ved dagens krav
til generell studiekompetanse. Voksne som har fullført yrkesfag
og som vil gå videre til høyere utdanning, skal gis tilbud om påbyggingskurs
uten øvre aldersgrense.
Forslag fra Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 26
Stortinget ber regjeringen endre opplæringsloven
slik at de som ønsker å fullføre videregående opplæring, får en
rett til slik utdanning uavhengig av alder.
Forslag 27
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en egen sak om å utvide studiestøtten til 11 måneder fra og
med høsten 2011.
Forslag fra Venstre:
Forslag 28
Stortinget ber regjeringen om å forsterke innsatsen
mot frafall i skolen, basert på blant annet følgende momenter:
1. Flere spesialpedagoger:
Mer spesialpedagogisk kompetanse bør lokaliseres på den enkelte skole
og sterkere oppfølging av den enkelte elev de første skoleårene,
og det må settes av midler til dette.
2. Flere og bedre rådgivere: Både den sosialpedagogiske
rådgivningen og utdannings- og yrkesrådgivningen må styrkes. Det
må være økt fokus på overgangen mellom grunnskole og videregående
skole. Alle skoler skal kunne tilby utdannings- og yrkesveiledning
gjennom et rådgiverteam bestående av en lærer, en ekstern rådgiver,
gjerne fra næringslivet, og dersom elevene ønsker det; en foresatt.
Egen rådgiverutdanning må innføres på masternivå.
3. Lærerkompetanse: Den viktigste faktoren
for elevenes læring er lærernes kompetanse, og det er mindre sjanse
for frafall dersom elevene får gode faglige ferdigheter fra grunnskolen
og god oppfølging fra kompetente og trygge lærere. Lærerutdanningen
må derfor utvides til fem år. Det må også gjennomføres en systematisk
etter- og videreutdanningsreform, som gjør at alle lærere i alle
fag – ikke bare noen lærere i enkelte fag – får fornyet sin kompetanse
ved jamne mellomrom.
4. Yrkesfagreform: Undervisningen på de
yrkesfaglige linjene må legges om slik at den blir mindre teoritung
og mer praktisk, fleksibel og elevtilpasset. Det første året må
være praktisk rettet. De mer teoritunge fagene må fases inn senere,
når elevenes motivasjon er mer til stede.
5. Mindre byråkrati i skolen: Lærerne må
slippe å bruke så mye tid på skjema og rapporter som i dag, slik
at de kan bruke mer tid på direkte elevkontakt og følge opp samarbeid
mellom skole og hjem. Det er viktig at lærerne får være lærere,
og at elevers behov for andre typer hjelp og veiledning blir ivaretatt
på en god og profesjonell måte.
6. Andre yrkesgrupper: Det sosialfaglige
miljøet på skolene må styrkes ved å trekke andre yrkesgrupper inn
i skolen, for eksempel helse- og omsorgsarbeidere. Disse skal bistå
og arbeide i team sammen med lærerne. Det er også viktig å forbedre
koordineringen mellom barnevern, helsetjeneste og skole rundt den
enkelte elev, og det må settes av midler til dette.
7. Praktiske fag: Man må sikre økt praksisretting i
undervisningen, og forslagsstillerne vil gjeninnføre praktiske tilvalgsfag
i 8.–10. klassetrinn. Skolene må få større frihet til å fokusere
på den enkelte elevs egenskaper og behov, framfor pålagt antall
timer teoretisk undervisning.
8. Utplassering: Ordningen med utplassering
i yrkeslivet må forenkles slik at elever med behov for alternativ
opplæring kan få det.
9. Åpenhet og kartlegging: En god kartlegging
av den enkelte elevs ferdigheter og kunnskapsnivå de første skoleårene
er nødvendig for at hver enkelt elev skal få relevant oppfølging.
Det er viktig med åpenhet om skolens tilstand og resultat på nasjonale
prøver og andre evalueringer, ikke bare for elever og foreldre,
men også for offentligheten.
10. Fremmedspråk: Et andre obligatorisk fremmedspråk
må innføres fra mellomtrinnet, både av kunnskaps- og integreringshensyn.