Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

2.6 Fagskoleutdanning

Komiteen viser til at fagskoleutdanningene særlig har sin styrke i at systemet er svært fleksibelt, og at utviklingen av studietilbud skjer i tett dialog med arbeidslivet. Dette gjør at utdanningene er meget relevante, og at behovet i arbeidslivet blir dekket.

Komiteen vil framheve fagskoleutdanning som en god og viktig mulighet for fagarbeidere til å imøtekomme kravet om mer spesialisering og mer kunnskaper innenfor dagens yrkesliv. Komiteen er kjent med at framskrivninger fra SSB av etterspørselen etter arbeidskraft viser at det blir behov for stadig flere med både kort og lang universitets- og høyskoleutdanning i perioden fram mot 2025. Behovet for arbeidskraft forventes å øke innenfor stort sett alle utdanningsgrupper med lavere universitets- eller høyskolegrad. Komiteen mener at mer fleksibilitet mellom flere utdanningsnivåer generelt vil føre til at flere tar mer og høyere utdanning.

Komiteen er kjent med at arbeidslivet vil etterspørre høyere kompetanse i framtida. Fagskoleutdanningene tilbyr kortere spesialiseringsstudier som også kan bygge på fag- eller svennebrev. I kunnskapssamfunnet blir det stadig viktigere å sikre overgangsmuligheter for fagarbeidere. Dette vil tilføre samfunnet en nødvendig høyere kompetanse.

For ungdom representerer fagskolen en naturlig videreutdanning etter avlagt fagbrev, enten de har ambisjon om å bli ledere innen sin fagretning eller om de ønsker spesialisering/spisskompetanse i faget. Ungdom har også behov for å se at det finnes en karrierevei etter endt fag- og svennebrev. Dette kan gjøres ved å vise de mulighetene fagskolene gir for å kvalifisere seg for høyskole- eller universitetsutdanning. Det er altså viktig å se at det er muligheter for å studere videre også ved å velge en mer praktisk rettet utdanning.

Komiteen mener ungdom har behov for å se at det finnes en videre karrierevei etter endt fag- eller svennebrev, og at det finnes andre karriereveier etter endt studiespesialiserende retning enn høyskoler og universitet. Tydelige overganger vil trolig bedre rekrutteringen til yrkesfag.

Komiteen mener det bør legges til rette for at flere enn i dag velger fagskoleutdanning.

For å få et bedre samarbeid mellom fagskolene og høyskolene, mener komiteen det også bør legges til rette for overgangsordninger som gjør det lettere å gå over til høyere utdanning fra fagskoleutdanningen. Samarbeidet mellom fagskolene og høyskolesektoren bør styrkes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre peker på at i en tid med forventet økning i behovet for utdanningskapasitet utover videregående nivå, er fagskolene et viktig supplement til høyskolene. Disse medlemmer mener at en styrking av fagskolene, og særlig de tekniske linjene, kunne bli et supplement og alternativ til økning i ingeniørutdanningene. Særlig for mange med fagbrev som er i jobb, er fagskolen et godt alternativ til ingeniørstudier. En styrking av fagskolene fordrer imidlertid også at næringslivet og offentlig sektor aktivt etterspør kompetanse fra fagskolene.

Disse medlemmer er enig med regjeringen i at det er viktig at flere ser de muligheter som finnes for videre kompetansebygging etter fagbrev og yrkeserfaring. Disse medlemmer er derfor bekymret over at regjeringen ikke legger frem en konkret handlingsplan for å øke kjennskapen til og søkingen til fagskolene.

Disse medlemmer minner om at arbeidet med forutsigbare og ensartede rammer for fagskolene vil være et viktig bidrag, og påpeker at det varslede felles råd for fagskoler må komme på plass omgående. Disse medlemmer peker videre på viktigheten av å styrke statistikkarbeidet omkring fagskolene for å kunne dokumentere og videreutvikle både kompetansebyggingen og den relevans utdanningen har for arbeidslivet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreutvikle fagskoletilbudet og anerkjenne disse skolene som et godt alternativ til annen høyere utdanning for fagfolk som ønsker videre spesialisering i faget sitt.»

«Stortinget ber regjeringen gjøre det mulig å kombinere fagskoleutdanning med teori som kvalifiserer til høyere utdannelse og utvikle flere muligheter for spesiell studiekompetanse innen flere fag (Y-veien).»

Komiteen mener det er viktig at departementet holder oppsyn med at overføringen av fagskolene til fylkeskommunen ikke svekker dette utdanningsløpet. Med hensyn til arbeidet med å utvikle nye kostnadsnøkler for overføringssystemet til fylker og kommuner for 2011 vil komiteen spesielt understreke at midler til fagskolene må fordeles i tråd med fagskoleaktiviteten i fylkene.

Komiteen mener videre at det bør tas hensyn til søkertall og opptakstall ved skolene. Da vil overføringssystemet ha mekanismer som sikrer mobilitet mellom fylkene, slik at det også blir mulig å drive fagskoler med nasjonal rekruttering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at ansvaret for finansieringen av fagskoleutdanningene fra 2010 ble overført fra staten til fylkeskommunene, og at finansieringen ble rammefinansiert. Innenfor rammene av fagskoleloven vil det være opp til den enkelte fylkeskommune å vurdere hvilke fagskoletilbud som skal motta offentlig støtte.

Disse medlemmer mener at overføringen av finansieringsansvaret fra staten til fylkeskommunene ikke var en heldig beslutning. Det kan allerede virke som om noen fylker kutter i fagskoletilbudet. I en tid da vi må forberede oss på stor økning i behovet for kapasitet innen utdanning over videregående nivå, er det ikke fornuftig å lage en nasjonal politikk som bidrar til en reduksjon i fagskolenes kvalitet og utdanningskapasitet.

På dette grunnlag fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre en styrking i kvalitet og kapasitet i landets fagskoler, om nødvendig gjennom å tilbakeføre finansieringsansvaret til staten.»

Disse medlemmer peker på utfordringen som endringen i finansiering vil skape både ved at fylkeskommunene som en av skoleeierne skal fordele midlene, og utfordringen med å opprettholde et godt fagskoletilbud på tvers av fylkesgrenser. Dette er ikke tilstrekkelig ivaretatt i regjeringens foreslåtte rammefinansiering. Det er helt avgjørende for å sikre et fortsatt godt fagskoletilbud i hele landet at alle aktører har en reell sjanse til å få del i finansieringen og at det til enhver tid gjeldende linjetilbud og elevtall brukes som grunnlag for fremtidige overføringer.

Med bakgrunn i dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en finansieringsmodell som sikrer fleksibilitet i tilbudet og likebehandling av offentlig godkjente fagskoler, og legge frem en sak om dette for Stortinget.»

Komiteen støtter arbeidet med et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for fagskolene og at det vil bli utredet om det bør innføres et system med fagskolepoeng. Komiteen mener et slikt system vil gi kandidaten en ekstra dokumentasjon på oppnådd kompetanse. Komiteen mener dette bør forenkle og føre til en større grad av forutsigbarhet ved eventuelle søknader om opptak til høyere utdanning eller avkorting i studiene.