2.5 Høyere utdanning
Komiteen mener det er et mål med lik rett til høyere utdanning. Større ungdomskull med flere som ønsker å ta høyere utdanning, gir gode muligheter til å fylle samfunnets behov for kompetanse i årene som kommer. Samtidig er utfordringen framover å skaffe nok studieplasser og sikre at utdanningen er av god nok kvalitet. For å sikre lik rett og tilgjengelighet til høyere utdanning uavhengig av sosial bakgrunn er det viktig å beholde gratisprinsippet, sikre god studiefinansiering og gode studentvelferdstjenester.
Komiteen mener universiteter, høyskoler og fagskoler er sentrale i utviklingen av kunnskapssamfunnet.
Komiteen mener den fremste oppgaven for universiteter og høyskoler i hele landet er å gi studentene forskningsbasert undervisning av høy kvalitet, som er relevant og tilpasset et moderne kunnskapssamfunn. Komiteen mener det i større grad bør legges til rette for samarbeid og arbeidsdeling i universitets- og høyskolesektoren for å styrke utdanningstilbudet i hele landet. Alle skal ha lik rett til utdanning, og det skal være mulig å studere på heltid.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Stortinget i budsjettet for 2010 vedtok å bevilge om lag 50 mill. kroner for å fremme samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK). SAK er regjeringens svar på Stjernø-utvalgets forslag om en omfattende sentralstyrt strukturreform i universitets- og høyskolesektoren. Flertallet merker seg at målet med de strategiske SAK-midlene er å bidra til mer profilerte institusjoner og robuste fagmiljø slik at institusjonene kan nå sine mål innenfor utdanning, forskning og formidling. Flertallet mener dette så langt har bidratt til en positiv dynamikk i sektoren. Departementet følger opp disse prosessene i sin styringsdialog med institusjonene.
Flertallet viser til at resultatene fra evalueringen av finansieringssystemet ble presentert i Prop. 1 S (2009–2010), og at Stortinget har sluttet seg til forslaget om at hovedtrekkene skulle videreføres med noen justeringer. Noen av disse justeringene, som har Stortingets tilslutning, er nettopp for å stimulere til samarbeid. I tillegg til SAK-midlene som er nevnt ovenfor, vil institusjoner som ikke er doktorgradsgivende, få uttelling for avlagte doktorgrader ved doktorgradssamarbeid. Videre vil institusjoner som samarbeider med Universitetssenteret på Svalbard, få uttelling for avlagte studiepoeng.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at kunnskapsnasjonen Norge er avhengig av å holde en høyest mulig studiekvalitet for å beholde vår internasjonale konkurransekraft. Disse medlemmer har merket seg regjeringens satsing på Samarbeid, Arbeidsdeling og Konsentrasjon (SAK) og mener dette bør vektlegges sterkt i arbeidet med å sette universitets- og høyskolesektoren i stand til å møte den økte studenttilstrømmingen som forventes, men også for å bygge sterke og internasjonalt relevante forskningsmiljøer i Norge.
Disse medlemmer mener det er viktig å understreke at prinsippet om forskningsbasert utdanning ikke må komme under press som resultat av økt studenttilstrømming.
Disse medlemmer understreker viktigheten av å gi NOKUT handlingsrom, økt fleksibilitet og ressurser nok til å være en aktiv oppfølger av utdanningstilbudene og derigjennom sikre kvalitet og videreutvikling av utdanningene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at uavhengig av om studietilbøyeligheten vil øke like mye som regjeringens øverste estimat legger til grunn, så vil antallet som søker seg inn til høyere utdanning øke. Disse medlemmer er kjent med at det ikke er første gang i moderne tid at universitets- og høyskolesektoren står overfor slike utfordringer, og at dette også tidligere har medført svekket studiekvalitet.
Disse medlemmer savner en større debatt om ytterligere virkemidler for å hindre at studiekvaliteten nok en gang svekkes som et resultat av økt studenttilstrømming.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser det som en stor samfunnsmessig utfordring at den menneskelige kapitalen, målt etter utdanningsnivå, er ujevnt regionalt fordelt. De enkelte regioners muligheter for innovasjon og verdiskaping er avhengig av god tilgang på relevant kompetanse. Disse medlemmer peker spesielt på regionenes behov for helsearbeidere, lærere og realfagutdannede og viser til den unisone tilbakemelding fra sektoren om manglende ressurser i forhold til kostnadsveksten. Disse medlemmer viser til at disse partier over tid i sine alternative budsjetter har prioritert økte bevilgninger til sektoren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det bør igangsettes et arbeid med hvordan de mange ingeniørutdanningene på bachelornivå kan styrkes slik at de i større grad enn i dag kan stå alene uten behov for påbygging til masternivå. Disse medlemmer har også merket seg at statsråd Aasland i Aftenposten 30. november 2009 ga uttrykk for at flere studenter måtte belage seg på å reise fra de store byene og ut i distriktene for å ta høyere utdanning. Disse medlemmer mener at dersom dette betyr at eksisterende infrastruktur skal utnyttes optimalt, så kan dette være en nødløsning på kort sikt. På lang sikt vil disse medlemmer mene at det er like viktig at potensielle studenter i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim kan studere de mest populære fagene i sitt eget nærområde, som at potensielle studenter i distriktene kan gjøre det. Disse medlemmer vil understreke at en oppbygging av nye studieplasser i byene ikke må gå på bekostning av SAK.
Disse medlemmer har merket seg at det har blitt forsøkt reist en debatt om å fjerne 3-årig ingeniørutdanning til fordel for bare 5-årig sivilingeniørutdanning, men er fornøyd med at dette synspunktet ikke har fått gehør. Det kan imidlertid være grunn til å kartlegge bakgrunnen for at en stadig større andel av de som har tatt 3-årig ingeniørutdanning tilsynelatende nå er tilbøyelige til å søke seg over til sivilingeniørutdanning. Dersom årsaken er at noen av de 3-årige ingeniørlinjene oppfattes lite relevante for næringslivet, bør grep tas for å styrke disse utdanningsløpenes relevans for næringslivet.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringens varsel om et finansieringssystem som skal stimulere til samarbeid mellom institusjonene. Regjeringen har lagt inn 50 mill. kroner til dette i budsjettet for 2010, og disse medlemmer vil peke på viktigheten av at regjeringen nå følger opp for å sikre at gode samarbeidskonstellasjoner kan etableres raskt og før fagkompetanse og viktige studietilbud går tapt.
Komiteen er enig med departementet i at det er behov for mer samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv. Et slikt samarbeid skal blant annet bidra til at utdanningstilbudene treffer arbeidslivets kompetansebehov og stimulerer til nyskaping i næringslivet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser i den forbindelse til Partnerforum som er et etablert samarbeid mellom Universitetet i Oslo, BI og ulike statlige etater. Forumet skal blant annet bidra til overføring av kunnskap mellom UiO og BI og de statlige partnerne. Disse medlemmer vil også understreke det verdifulle i at to av landets største utdanningsinstitusjoner på denne måten inngår i et tett faglig samarbeid. Disse medlemmer er enig i at alle norske høyere utdanningsinstitusjoner skal ha en strategi for samarbeid med næringslivet, og vil peke på at BI med sin historie, tradisjon og nære bånd til næringslivet, kan være en viktig bidragsyter i utviklingen av slike strategier.