Vedlegg
- Brev fra Forsvarsdepartementet v/statsråden til utenriks- og forsvarskomiteen, datert 25. februar 2010
På grunn av spørsmålenes spesifikke art, og for å sette svarene i en sammenheng, velger jeg innledningsvis å redegjøre for helheten i anskaffelsesprosessen.
For å bidra til stabilitet og effektiv overvåkning av norske interesseområder, og å kunne håndtere episoder raskt og troverdig, er gode kommunikasjonssystemer avgjørende. Sterkere fokus på militær tilstedeværelse i nordområdene medfører at Forsvarets behov for kommunikasjonskapasitet vil være økende i de kommende årene. Behovet forsterkes ytterligere gjennom Forsvarets deltagelse i operasjoner i utlandet der det ikke finnes nødvendig kommunikasjonsinfrastruktur.
Stortinget ble blant annet i langtidsplanen for Forsvaret (St.prp. nr. 48 (2007-2008)) orientert om at regjeringen planla å anskaffe satellittkapasitet til Forsvaret.
I tillegg til et alternativ som innebærer fortsatt leie av kapasitet på det åpne markedet, vurderte Forsvarsdepartementet innledningsvis to alternative strategier for å fremskaffe en egen satellittkapasitet til Forsvaret. Den ene var at Forsvaret anskaffet en egen satellitt, og den andre var å finne en samarbeidspartner hvor begge parters behov kunne dekkes av en felles satellitt.
I forhold til leiealternativet har Forsvaret erfart at leiemarkedet for satellittkapasitet er presset. Forsvaret har ved flere anledninger ikke fått tilgang på den kapasiteten det har vær behov for. I tillegg har presset i markedet ført til høyere priser. Eierskap til en egen satellitt vil gi sikker tilgang til kapasitet og er forventet å gi betydelige innsparinger, både med hensyn til driftskostnader og levetidskostnader, sammenlignet med leiealternativet.
Basert på en forespørsel sendt ut til aktuelle satellittleverandører, ble det klart at en egen satellitt ville ha en investeringskostnad for Forsvaret som lå langt utover den avsatte rammen til prosjektet. Basert på dette, ble det videre arbeidet innrettet mot å finne en samarbeidsløsning.
Forsvarsdepartementet har vurdert både nasjonale og internasjonale samarbeidsløsninger. Helt frem til regjeringens valg ble tatt, ble det lagt ned betydelig arbeid i å finne nasjonale alternativer til et internasjonalt materiellsamarbeid.
I arbeidet er det lagt vekt på å finne en løsning som innebærer at Forsvaret får dekket sine behov med tilstrekkelig kvalitet, og med lavest mulig risiko og kostnad. Det valgte alternativet er den løsningen som best ivaretar disse forholdene.
Alle alternative løsninger er vurdert i forhold til et fast sett av kriterier; operative krav, økonomi, både investeringskostnad og levetidskostnader, samt usikkerhet.
De operative kravene er blant annet basert på operative bruksområder, dekningsområde på bakken, tilgjengelig kapasitet, fleksibilitet, grad av nasjonal kontroll, driftssikkerhet, samt interoperabilitet med våre allierte.
Det primære kriteriet for vurderingen er tilfredsstillelsen av operative krav. Kun alternativer som tilfredsstiller alle ufravikelige krav i Forsvarets kravspesifikasjon er vurdert videre med hensyn til økonomi og usikkerhet.
Valg av alternativ har gjennomgått ekstern kvalitetssikring. Ekstern kvalitetssikrers anbefaling av et samarbeid med Spania er basert på at dette er den rimeligste løsningen som samtidig er tilfredsstillende for Forsvaret, samt at et samarbeid med en etablert satellittoperatør vil redusere usikkerheten i prosjektet både i gjennomføringen av anskaffelsen og i driftsfasen. Et samarbeid med Spania inkluderer også en mulighet for backupløsning for Forsvaret ved eventuelle feil på satellitten.
Hvorfor ble det ikke gjennomført noen anbudskonkurranse for leveransen av satellittløsning til Forsvaret?
Selve anskaffelsen av satellitten skal ut på åpen anbudskonkurranse i markedet av satellittleverandører. Fremskaffelsesprosessen av satellittkapasitet til Forsvaret består i tillegg av valg av eventuell samarbeidspartner og driftsløsning. Valg av strategi for anskaffelse av egen satellitt til Forsvaret (eneeie eller samarbeidsløsning) er gjort, og nærmere redegjort for i innledningen. En egen satellitt ville hatt en investeringskostnad for Forsvaret som lå langt utover den avsatte rammen til prosjektet.
På nasjonal side var det aktuelle alternativet et samarbeid mellom Nærings- og handelsdepartementet og Forsvarsdepartementet, StatSat-alternativet, hvor aktørene ville gå sammen om å anskaffe en satellitt. For å vurdere utenlandske samarbeidspartnere ble det sendt ut en forespørsel til de fleste NATO-land, samt Sverige, med en invitasjon til samarbeid om anskaffelse av satellittkapasitet.
Den eksterne kvalitetssikringen konkluderte med at et bilateralt samarbeid med Spania og det spanske selskapet Hisdesat var den beste løsningen for Forsvaret og staten, blant annet med hensyn til levetidskostnader, dvs. investering, inntekter og utgifter, samt organisering og gjennomføringsevne.
Når det gjelder selve anskaffelsen av satellitten er det ikke tatt noen beslutning i forhold til valg av leverandør. Anskaffelsen vil i henhold til anskaffelsesregelverket bli utlyst i åpen anbudskonkurranse i markedet av satellittleverandører. Kostnadsrammen for den norske andelen av anskaffelsen er 982 mill. kroner, jf. Prop. 56 (2009-2010) pkt. 5. Utlysning av anskaffelsen som åpen anbudskonkurranse ville også ha vært tilfelle dersom regjeringen hadde valgt StatSat-alternativet eller andre alternativer. Valg av leverandør vil bli gjort i en felles prosess mellom Norge og Spania, basert på en omforent seleksjonsprosess av innkomne tilbud.
Driften av satellitten faller inn under forsvarsunntaket i EØS-avtalens artikkel 123 og Forsvaret har derfor hjemmel for å bruke anskaffelsesregelverket for forsvarssektoren. Under dette regelverket kan man velge Hisdesat som drifter. Forsvarsdepartementet har i valget av samarbeidspartner og driftsløsning lagt vekt på å finne en løsning som innebærer at Forsvaret får dekket sine behov med tilstrekkelig kvalitet, og med lavest mulig risiko og kostnad. Samarbeid med en etablert aktør i markedet på leveranse og drift av satellittkommunikasjonstjenester, herunder militære kommunikasjonstjenester, vil redusere usikkerheten i prosjektet både i gjennomføringen av anskaffelsen og i driftsfasen. Et samarbeid med Spania inkluderer også en mulighet for backupløsning for Forsvaret ved eventuelle feil på satellitten. Driftsutgiftene for Norge vil tilsvare i underkant av 10 % av anskaffelseskostnaden.
Det er fremkommet påstander om at Forsvaret først startet en normal anbudsprosess, som også ble signalisert til potensielle leverandør, og at denne ble avbrutt til fordel for en lukket prosess som endte i valget av Hisdesat. Medfører dette riktighet, og hva var eventuelt bakgrunnen for at en full anbudsprosess ble avbrutt underveis?
Det vises til innledningen og svar på spørsmål 1 som redegjør for de ulike delene knyttet til anskaffelse av satellittkapasitet til Forsvaret. Forsvaret har følgelig ikke startet en annen anbudsprosess enn det som der er skissert. Det vises spesielt til at anskaffelsen av satellitt i henhold til anskaffelsesregelverket vil bli utlyst i åpen anbudskonkurranse i markedet av satellittleverandører.
Er det blitt innhentet sammenlignbare pristilbud på tilsvarende satellittløsninger og kapasiteter som det Hisdesat skal levere? Eventuelt fra hvor mange tilbydere?
Forsvaret mottok til sammen fire tilbud fra internasjonale aktører om bilateralt satellittsamarbeid. På nasjonal side var det aktuelle alternativet et samarbeid mellom Nærings- og handelsdepartementet og Forsvarsdepartementet, StatSat-alternativet, hvor aktørene ville gå sammen om å anskaffe en satellitt.
Statsat-alternativet, samt to tilbud fra utenlandske aktører, tilfredsstilte de operative kravene, herunder krav til operative bruksområder, dekningsområde på bakken, tilgjengelig kapasitet, fleksibilitet, grad av nasjonal kontroll, driftssikkerhet, samt interoperabilitet med våre allierte.
Samarbeid med Spania og Hisdesat eller gjennom Statsat ville ha tilnærmet lik investeringskostnad for Forsvaret, men StatSat-alternativet var i tillegg basert på lånefinansiering og økonomisk støtte fra Nærings- og handelsdepartementet. Valg av løsning fra den andre utenlandske aktøren ville gitt betydelig dårligere totaløkonomi for Forsvaret.
Den eksterne kvalitetssikringen konkluderte med at et bilateralt samarbeid med Spania og det spanske selskapet Hisdesat var den beste løsningen for Forsvaret og staten, blant annet med hensyn til levetidskostnader, organisering og gjennomføringsevne.
4. Hvorfor ble ikke et sterkt norsk fagmiljø som Telenor invitert til å levere pristilbud basert på den samme kravspesifikasjon som Hisdesat?
5. Ble det utarbeidet noe grunnlag for å vurdere kostnad og kapasitet ved en leveranse fra eksempelvis Telenor Satellite Broadcasting eller andre interessenter, slik at dette kunne sammenlignes med StatSat og Hisdesat?
Spørsmål av 11. februar 2010: I brev fra NIFRO til Forsvarsministeren den 28. januar 2010, med gjenpart til Stortingets utenriks- og forsvarskomité, fremkommer det en påstand om at Telenor Satellite Broadcasting AS ikke har fått noen forespørsel om å gi tilbud på det som Hisdesat nå er valt til å levere. Hva er bakgrunnen og konklusjonen rundt denne problemstillingen?
Som også redegjort for i svarene over, var det kun de alternativene som tilfredsstilte alle ufravikelige krav i Forsvarets kravspesifikasjon som ble vurdert videre med hensyn til økonomi og usikkerhet.
Forsvarets prosjekt for anskaffelse av satellittkapasitet til Forsvaret har siden april 2008 hatt tett kontakt med Telenor Satellite Broadcasting gjennom bistand til frekvenskoordinering ift. altenativet med anskaffelse av en egen forsvarssatellitt. Telenor Satellite Broadcasting har gjennom denne kontakten og møte med Forsvarsdepartementet blitt informert om status og fremdrift i prosjektet. I tillegg har Forsvarsdepartementet siden 2007 tilgjengeliggjort informasjon om prosjektet til norsk industri, jf. spørsmål 7.
I februar 2009 ble det avholdt et møte mellom Forsvarsdepartementet og Telenor Satellite Broadcasting. På dette møtet signaliserte Telenor Satellite Broadcasting et ønske om samarbeid med Forsvaret om en felles nasjonal satellitt i en ferdig koordinert posisjon i rommet. Et samarbeid med Telenor knyttet til denne posisjonen i rommet ble av Forsvaret og Forsvarsdepartementet vurdert til ikke å ville tilfredsstille Forsvarets operative krav til kommunikasjonsløsning.
Telenor har i senere korrespondanse med Forsvarsdepartementet anført at de sammen med en internasjonal interessent og en nasjonal tredjepart ville kunne gitt et konkurransedyktig tilbud på satellittkapasitet til Forsvaret. Ut fra det Telenor har opplyst til Forsvarsdepartementet om hvilke aktører dette dreier seg om, vurderes det ikke å være et realistisk alternativ. Bakgrunnen for dette er blant annet at den internasjonale aktøren allerede tidligere er vurdert gjennom prosessen med vurdering av internasjonale samarbeidspartnere. Både Forsvarets og ekstern kvalitetssikrers vurdering er at denne aktørens tilbud ikke tilfredsstiller Forsvarets operative krav. Den nasjonale tredjeparten vil, ut fra Forsvarets og Forsvarsdepartementets kunnskap om denne, ikke kunne tilføre tilbudet noe som vil gjøre at en slik kombinasjonsløsning vil være aktuell for å dekke Forsvarets behov.
I forbindelse med utredningen av StatSat-alternativet ble det benyttet et prisestimat fra Telenor på drift av en slik løsning. Den norske andelen av felles driftskostnad ved at Hisdesat drifter den norsk-spanske satellitten ligger under Telenors prisestimat for samme type tjeneste.
Som det fremgår av svarene over, har potensielle samarbeidspartnere fått anledning til å melde sin interesse og få sitt konsept vurdert. Slik sett er et grunnleggende hensyn om likebehandling ivaretatt ved utvelgelse av samarbeidspartner/drifter.
Var departementet kjent med at Telenor Satellite Broadcasting ikke har hatt noen rolle i prosjektet ”StatSat?”
Departementet er kjent med at Telenor Satellite Broadcasting ikke har hatt en formell rolle i StatSat-utredningen. Imidlertid har det i forbindelse med utredningen av StatSat-alternativet, blitt benyttet et prisestimat fra Telenor på drift av en slik løsning.
Mener statsråden at føringene fra Stortingets behandling av St.meld nr. 38 (2006-2007) ”Forsvaret og Industrien – Strategiske Partnere,” er fulgt i denne saken? I meldingen heter det blant annet at ”norske industrielle interesser skal undersøkes på et tidlig tidspunkt ved anskaffelser.”
I St.meld. nr. 38 (2006-2007) ”Forsvaret og Industrien – Strategiske Partnere,” legger regjeringen opp til en strategi blant annet basert på at Forsvaret og industrien på et tidligst mulig tidspunkt utveksler informasjon om industrielle muligheter ved Forsvarets planlagte anskaffelser.
Tidlig dialog mellom aktørene vil bidra til at nødvendig informasjon tilflyter alle parter, slik at den enkelte fra sitt ståsted blir i stand til å ta riktige beslutninger. Som et ledd i implementeringen av St.meld. nr. 38 (2006-2007), er det derfor etablert fora, for eksempel programkonferanser og støttegrupper, hvor Forsvarsdepartementet, Forsvaret og næringslivet møtes. Dette kommer i tillegg til de allerede etablerte møteplassene mellom forsvarssektoren og industrien. I tillegg oppdateres det informasjon om Forsvarets fremtidige anskaffelser på internett en gang i året.
Allerede våren 2007 informerte departementet på et industriseminar om den planlagte fremskaffelsen av kommunikasjonssatellitt til Forsvaret. Siden den gang har oppdatert informasjon om prosjektet blitt gitt til industrien i alle de fora som er etablert for denne type informasjonsutveksling.
8. Hva er bakgrunnen for at det ikke er fremsatt krav om gjenkjøp i forbindelse med forhandlingene med Hisdesat?
9. Dersom det er slik at Hisdesat vil stå for selve satellittanskaffelsen på vegne av seg selv og det norske forsvaret, vil da ikke Hisdesat stille krav om gjenkjøp i Spania overfor satellittleverandøren? Hvorfor skal eventuelt Norge stille seg annerledes til dette?
Gitt at Stortinget gir sin tilslutning til gjennomføringen av prosjektet, vil Forsvarsdepartementet innlede forhandlinger med Hisdesat og spanske myndigheter. Spørsmålet om gjenkjøp vil bli adressert i denne sammenhengen. Det legale grunnlaget for å kreve gjenkjøp er så langt ikke avklart, blant annet på grunn av prosjektets kommersielle side knyttet til utleie av ledig kapasitet. Det vil i denne prosessen bli avklart om det vil bli krevd gjenkjøp og med hvilket legalt grunnlag.
Det er ikke klart om spanske myndigheter vil kreve gjenkjøp. Dersom det er legal grunn for å kreve gjenkjøp, vil det bli krevd gjenkjøp også fra norsk side.
Hvilke vurderinger ble gjort av muligheten for felles nordiske løsninger i forbindelse med anskaffelsen av satellitten?
For å vurdere utenlandske samarbeidspartnere ble det sendt ut en forespørsel til de fleste NATO-land, herunder Danmark, samt Sverige, med en invitasjon til samarbeid om anskaffelse av satellittkapasitet. Danmark meldte tilbake at de var interessert i å leie kapasitet på en eventuell norsk satellitt når den var operativ, men var ikke interessert i et materiellsamarbeid.
Sverige meldte tilbake at de i utgangspunktet var interessert i et samarbeid om satellittkommunikasjon. Dialogen om et mulig samarbeid ble innledet høsten 2006. Forsvaret hadde flere møter med det svenske forsvaret angående et samarbeid høsten 2006 og våren 2007. Et norsk-svensk samarbeid ble også diskutert på to møter mellom de to lands forsvarssjefer. I mai 2007 konkluderte Sverige med at de ikke var interessert i å videreføre arbeidet med et felles satellittsamarbeid, og dette løsningsalternativet ble lagt til side.
Det vises i Prop. 56 S (2009-2010) til en ekstern kvalitetssikring av anskaffelsesprosessen. Vi ber om å få oversendt denne.
Ekstern kvalitetssikringsrapport med vedlegg for fremskaffelsesløsningen og for StatSat-utredningen er vedlagt.