Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Thomas Breen, Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen, lederen Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Leirstein, Jørund Rytman, Kenneth Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Egeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til at finansministeren har avgitt uttalelse om forslaget i brev av 29. januar 2010. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil påpeke den åpenbare samfunnsnytten av fysisk trening. Den gir den enkelte bedre helse og er således positiv både for privatlivet og yrkeslivet. Flertallet vil understreke at det ligger store gevinster også for det offentlige ved at folk holder seg i god form gjennom regelmessig fysisk aktivitet. Gjennom slik aktivitet kan den enkelte forebygge sykdommer og slitasjeskader, samtidig som samfunnet spares for store kostnader knyttet til behandling av sykdommer og skader som følger av for liten fysisk aktivitet. Flertallet vil påpeke at det derfor av flere grunner er særs ønskelig at folk holder seg i god form, og at det kan ligge store økonomiske besparelser for staten på sikt gjennom økt vektlegging av forebygging i dag. Dette er også årsaken til at man stimulerer til aktivitet gjennom en rekke tiltak over statsbudsjettet som penger til idretten, forebyggende helsearbeid, aktivitet i skolen og opplysningsarbeid, for å nevne noe. Gjennom disse bevilgningene blir det lagt til rette for tiltak for alle aldersgrupper med ulike forutsetninger for fysisk aktivitet. Det er en viktig debatt ved hvert statsbudsjett om disse virkemidlene treffer godt nok eller om man skal forbedre dem.

Flertallet mener at på tross av alle positive ringvirkninger som økt fysisk aktivitet medfører – både for den enkelte og for samfunnet generelt – at det er momenter som taler imot å innføre skattefritak for arbeidsgiverbetalte behandlingsforsikringer og treningskort.

For det første er det sentrale i et effektivt skattesystem at skattepliktig inntekt samsvarer best mulig med faktisk inntekt. Alle økonomiske fordeler fra arbeidsgiver til arbeidstaker bør derfor i utgangspunktet skattlegges som arbeidsinntekt. Dette var også målet med skattereformen i 1991 ved siden av å få et bredere skattegrunnlag i bytte mot en lavere marginalskatt på lønn.

For det andre kan en gjennomføring av en slik ordning også gi incentiver til skattemessig tilpasning i valg av avlønningsform. Dette kan gjøres ved at arbeidstakeren gjennom å akseptere en reell lønnsreduksjon selv finansierer ytelsen, men da med en privatøkonomisk skattebesparelse til følge. Dette er en uthuling av skattegrunnlaget som vil stride mot målsettingen om et bredt skattegrunnlag og moderate skattesatser. Det har også vært bred enighet om at naturalytelser til privat individuell bruk skal skattlegges til markedsverdi på vanlig måte.

For det tredje vil forslaget også ha en uheldig fordelingsvirkning fordi man vet at forekomsten av naturalytelser øker med stigende inntekt. Dette kan føre til at de som har høye og midlere inntekter får dekket helseforsikring, behandling av sykdom og trening, mens de med lave inntekter må dekke dette selv av allerede beskattete midler. Forskjellen blir enda større for dem som står utenfor arbeidslivet og hvor man kan anta at ekstra økonomisk stimuli til aktivitet vil ha størst helsemessig effekt.

Flertallet ser det som viktig å ha stort fokus på å få sykmeldte raskt tilbake i arbeid. Dette er også målsettingen med ordningen «raskere tilbake» hvor helseforetakene og Nav tilbyr ulike arbeidsrettete tiltak for den enkelte sykmeldte. Dette er en ordning som er målrettet og hvor utvelgelsen av hvem som får den, ikke er overlatt til arbeidsgiver eller den enkeltes private økonomi. Disse midlene over statsbudsjettet er derfor også mer målrettet for å gi tilpasset effekt for den enkelte som trenger den. Det er etter flertallets syn viktigere å se på denne type ordninger enn å gi generelle skattefritak som ikke er målrettet, men som kan gi uheldige fordelingsvirkninger.

Flertallet har ingen ytterligere merknader og rår Stortinget til at forslaget vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til representantforslaget og til at finansministeren har kommentert forslagene i brev til komiteen. Sykefravær og ventetid for behandling ved sykehus er store og økende utfordringer. Å finne løsninger er helt sentralt når det gjelder den enkeltes livskvalitet og samfunnets produktivitet og velferdsutvikling. Effektiv utnyttelse av kapasiteten i offentlige og private institusjoner, bedre folkehelse og mer fysisk aktivitet, er alle viktige deler av løsningen. Nye undersøkelser viser at kun 20 prosent av voksne tilfredsstiller norske myndigheters anbefalinger for fysisk aktivitet, som er 30 minutter med daglig moderat aktivitet. Inaktivitet er en av velferdssamfunnets største utfordringer. Dette skaper nye og forsterker gamle skiller i det norske samfunn. Aktivitet og helseutfordringer følger mange tradisjonelle sosioøkonomiske faktorer, men det er også klare skiller mellom kjønn. Det vil være viktig å mobilisere et bredt spekter av samfunnsaktører for å møte utfordringene.

Disse medlemmer merker seg at det allerede i dag åpnes for at utgifter til trening og aktivitet er fradragsberettiget så lenge det kan anses å være et rimelig velferdstiltak og øker fellesskapsfølelsen blant de ansatte. Dette har skapt store skiller mellom ansatte når det gjelder hva slags tilbud arbeidsgiver kan gi. Ansatte i store bedrifter nyter ofte godt av gratis tilgang til egne trimrom med full utrustning, mens ansatte i små bedrifter ikke kan motta støtte til treningskort på et treningssenter uten at det utløser skatteplikt. Disse medlemmer har også merket seg at det er klare skiller mellom menn og kvinner med hensyn til ønsket aktivitet. Menn foretrekker ofte ballidrett i haller, mens kvinner benytter treningssenter. Det første er fradragsberettiget, det andre ikke. Disse medlemmer mener derfor at forslaget om treningskort betalt av arbeidsgiver er interessant. Det er viktig at en har et regelverk som behandler ansatte i alle typer bedrifter likt, og at en gir samme mulighet for menn og kvinner til å få trening og aktivitet dekket av arbeidsgiver. Disse medlemmer ber departementet vurdere om det er hensiktsmessig å fastsette et maksimumsbeløp som hver enkelt ansatt kan få i støtte, og tror at forebyggings- og helsegevinsten ved å gi en bredere og mer generell tilgang til trening og aktivitet vil være langt større enn provenytapet knyttet til en slik ordning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre ser det som viktig at næringslivet selv kan påvirke sitt sykefravær og bidra til raskere løsninger for den enkelte ved å tegne helseforsikring eller å betale behandlingsutgifter for sine ansatte. Raskere behandling bedrer den enkeltes livskvalitet og reduserer sykefravær og kostnader i arbeidslivet. Med lange og økende sykehuskøer er det viktig å stimulere til at kapasiteten både i det offentlige og private helsevesen utnyttes effektivt og optimalt. Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at utgifter til private helseforsikringer og behandling skal unntas fra arbeidsgiveravgift og skatteplikt, og ber departementet fremme lovforslag om dette på egnet måte før sommeren 2010.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2010 fremme forslag om å unnta private helseforsikringer fra arbeidsgiveravgift og personbeskatning med virkning fra senest 1. juli 2010.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2010 fremme forslag om å unnta behandling av sykdom, betalt av arbeidsgiver, fra arbeidsgiveravgift og personbeskatning, med virkning fra 1. juli 2010.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2010 fremme forslag om å unnta arbeidsgiverbetalte treningskort fra arbeidsgiveravgift og personbeskatning med virkning fra senest 1. juli 2010.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak der en setter helse- og aktivitetsutfordringen i et helhetlig perspektiv, og at det utvikles et regelverk som gir likebehandling av alle ansatte og av begge kjønn.»