Vedlegg
Jeg viser til brev av 26. november 2009 fra Familie- og kulturkomitéen, med oversendelse av Representantforslag 21 S (2009-2010) (dokument 8:21 (2009-2010)) fra stortingsrepresentantene Øyvind Håbrekke, Laila Dåvøy og Hans Olav Syversen om en opptrappingsplan for å sikre full barnevernsdekning. Komiteen ber om departementets vurdering av forslaget.
Stortingsrepresentantene Øyvind Håbrekke, Laila Dåvøy og Hans Olav Syversen har fremmet følgende forslag:
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag for Stortinget om en opptrappingsplan for barnevernet som sikrer full barnevernsdekning innen 2017. Full barnevernsdekning innebærer:
Nok behandlingskapasitet i det kommunale barnevernet.
Nok fosterhjemsplasser og institusjonsplasser til å gi alle barn et tilbud tilpasset den enkeltes behov.
Nok kapasitet i fylkesnemndene til å sikre rask saksbehandling.
Tilstrekkelig antall tilsynsførere.
Rett til ettervern fram til 23 år for unge med tiltak etter barnevernloven.
Planen må inneholde en forpliktende økonomisk opptrapping og om nødvendig øremerking av midler og innføring av bemanningsnorm i det kommunale barnevernet.
Jeg har følgende kommentarer til forslaget:
Jeg er glad for at representantene setter fokus på barnevernet, og jeg er enig med representantene Håbrekke, Syversen og Dåvøy i at det er nødvendig å sikre at barn som trenger det får kvalifisert hjelp til rett tid. Det forutsetter et kunnskapsbasert og tilgjengelig barnevern på alle nivå.
På kommunalt nivå har regjeringen framhevet behovet for å øke antall stillinger. Regjeringen mener at økningen i kommunenes frie inntekter på 4,2 mrd kroner i statsbudsjettet for 2010, gir rom for 400 nye stillinger i det kommunale barnevernet Vi samarbeider med KS for å få til denne prioriteringen. Dersom vi ikke når dette målet, vil jeg vurdere å ta i bruk andre virkemidler.
På statlig nivå arbeider vi for at fosterhjemstilbudet skal ha god kvalitet. Vi må også ha et tilstrekkelig antall fosterhjem for å dekke behovet, ikke minst for at barna det gjelder skal slippe å vente. Her har vi fortsatt utfordringer. Ett viktig bidrag for å rekruttere fosterhjem og bidra til at disse holder over tid, er å etablere en veiledningsordning for alle fosterforeldre. En slik ordning skal være på plass fra nyttår. Det skal også etableres et tilbud slik at fosterforeldre har noen å kontakte ved akutte kriser utenom barneverntjenestenes ordinære åpningstid.
Utfordringen på institusjonsområdet er ikke kapasiteten, men å sikre at tilbudet er tilstrekkelig differensiert. Det er igangsatt et forskningsarbeid for å få oppdatert kunnskap om hvilke behov barn som bor på barneverninstitusjoner har, for bedre å tilpasse tilbudet ut fra behovene. Vi har også et arbeid i gang for å sikre kvalitet i tilbudet. En særlig utfordring er knyttet til rusmiddelmisbruk. Her er Barne-, ungdoms- og familieetaten godt i gang med en opplæringspakke for alle ansatte, tiltak for å styrke kartleggingskompetansen og tiltak for å styrke tilbudet til ungdom med definerte rusproblemer. Når dette er sagt vil jeg understreke at jeg vil ha et særlig fokus på institusjonstilbudet, fordi forskning viser at barn plassert i institusjoner er de barnevernsbarna som klarer seg dårligst som voksne.
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker er et annet område representantene fremhever som viktig. Det er jeg enig i. Saksbehandlingstiden må bli så kort som mulig for å sikre at barna får rett tiltak raskt. Det har vært stor vekst i saker og kapasitet de siste årene, og jeg styrker nå fylkesnemndenes administrative styring gjennom å opprette en egen sentraladministrasjon. Jeg tror at de endringene i fylkesnemndenes organisering som gjennomføres nå, vil gi bedre og raskere fylkesnemndsavgjørelser som følge av bedre ressursutveksling, kompetanseutveksling og sterkere ledelse. Jeg vil følge nøye med i utviklingen og vurdere eventuelle nye tiltak dersom det er behov for det.
At barn i fosterhjem har tilsynsfører er viktig. Med bakgrunn i at noen barn er i kortvarige plasseringer vil det ikke være mulig med full dekning, men jeg erkjenner at for mange barn ikke har tilsynsfører i dag. At barn har tilsynsfører er viktig for å ivareta rettssikkerheten deres. Regjeringen er også opptatt av å heve kvaliteten i tilsynet med barn i fosterhjem. Dette er i hovedsak kommunenes ansvar, men jeg mener både statlig barnevernmyndighet og fylkesmennene må bidra til at kommunene prioriterer arbeidet.
Representantene fremhever også at ettervern bør bli rettighetsfestet. Regjeringen ønsker å sikre flere hjelp etter at de har fylt 18 år. Barneverntjenestene fikk derfor fra 01.07.2009 en plikt til å begrunne hvorfor ungdom som fyller 18 år og som har hatt tiltak i barnevernet, ikke lenger skal ha hjelp etter fylte 18 år. Opphør av tiltak må være begrunnet i barnets beste.
Utgangspunktet og hovedregelen er at alle som har hatt tiltak i barnevernet før fylte 18 år også skal få et tilbud om oppfølging. Regjeringen arbeider for å følge opp lovendringen, blant annet er et rundskriv om ettervern under arbeid. Jeg har tro på at disse grepene vil bidra til å heve kvaliteten i ettervernsarbeidet, og gjøre kommunenes praksis mer ensartet.
I tillegg til representantenes forslag vil jeg framheve at det er behov for fortsatt arbeid med å heve kompetansen i barnevernet. Det er helt nødvendig at profesjonsutøvere har kompetanse som møter behovene i praksisfeltet for at barn skal få rett hjelp til rett tid. Jeg vil nevne at et ekspertutvalg leverte sin innstilling 30. april 2009 (NOU 2009:08 Kompetanseutvikling i barnevernet). Utredningen er nå på høring.
Barnevernet er utsatte barns viktigste sikkerhetsnett. Regjeringen ønsker at denne tjenesten skal ha de ressurser og den kompetanse som er nødvendig for å sikre de aller svakeste i vårt samfunn. Barnevernsbarn må få hjelp som bidrar til varige, positive endringer i livene deres. Jeg vil i tiden framover ha et særlig fokus på barnevernet og vurdere virkemidler for å styrke tjenesten. Jeg er glad for at mange på Stortinget er opptatt av barnevernet, og ønsker et samarbeid for å styrke barnevernet velkomment. Jeg vil ta med meg forslaget om en opptrappingsplan for barnevernet og vurdere dette nøye.