Vedlegg
- Brev fra Arbeidsdepartementet v/statsråden til arbeids- og sosialkomiteen, datert 29. januar 2010
Jeg viser til ovennevnte representantforslag, som er oversendt fra Arbeids- og sosialkomiteen i brev av 19. november 2009. Komiteen ber om min vurdering av forslaget. Representantforslaget inneholder elleve konkrete forslag. Jeg velger å besvare forslagene etter en tilsvarende inndeling. Da forslagene gjelder tiltak på flere departementers områder, gis dette svaret i samråd med berørte departementer.
Innledningsvis vil jeg understreke at jeg er enig med forslagsstillerne i at målrettede tiltak mot fattigdom er både nødvendig og hensiktsmessig, og jeg viser her til Regjeringens handlingsplan mot fattigdom og oppfølgingen av denne i statsbudsjettet for 2010. Regjeringen vektlegger samtidig et bredt forebyggende perspektiv i innsatsen mot fattigdom, bl.a. gjennom å styrke barnehage og skole og å føre en politikk som gir alle muligheter for å delta i arbeidslivet samt å videreutvikle velferdsordningene som omfatter alle.
Fordelingsutvalget, som har utredet årsaker til økonomiske forskjeller, har kommet med forslag til tiltak innenfor et bredt spekter av politikkområder (NOU 2009:10). Utvalget legger vekt på tiltak som bidrar til å forhindre at økonomiske forskjeller forsterker seg over tid, herunder at fattigdom går i arv. Regjeringen vil i Revidert nasjonalbudsjett 2010 trekke opp langsiktige føringer for Regjeringens arbeid med fordelingsspørsmål og presentere en bred strategi for å forebygge og bekjempe fattigdom. Strategiene vil bli supplert med tiltak i statsbudsjettet for 2011 og følges opp i de årlige budsjettene i denne stortingsperioden.
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en statlig minstenorm for sosialhjelpssatser for å sikre like gode ytelser over hele landet.
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å forskriftsfeste at barnetrygd og kontantstøtte holdes utenfor utmålingen av sosialhjelp.
Arbeidsdepartementet vil følge opp departementets første evaluering av de statlige veiledende retningslinjene for utmåling av økonomisk stønad (sosialhjelp). Telemarksforskning-Bø og Statistisk sentralbyrå har bistått departementet med undersøkelser av retningslinjenes innvirkning på de kommunale stønadssatsene og forholdet mellom kommunale satser og faktiske utbetalinger. Departementet vil også vurdere Fordelingsutvalgets innstilling i denne sammenheng, før det konkluderes med hensyn til eventuelle endringer i gjeldende retningslinjer.
Stortinget ber Regjeringen sikre at forskrift for foreldrebetaling i barnehagen forsterkes ved å stille krav om at forsørgere med inntekt under 2G maksimalt skal betale 40 prosent av gjeldende maksimalsats, samt at betaling for SFO-plass ikke kan overstige 40 prosent av samme beløp for samme gruppe.
I henhold til forskrift om foreldrebetaling i barnehager skal alle kommuner ha ordninger som kan tilby barnefamilier med lavest betalingsevne en reduksjon i eller fritak for foreldrebetaling i barnehage. Det er opp til den enkelte kommune å finne egnede løsninger. Statistisk sentralbyrås foreldrebetalingsundersøkelse fra januar 2009 viser at 24 pst. av kommunene har inntektsgradert foreldrebetaling i barnehage. Inntektsgradert betaling er vanligst i folkerike kommuner, og om lag halvparten av alle barnehagebarn bor i kommuner med inntektsgradering. En del kommuner har flere rabatt- og fritaksordninger. Undersøkelsen viser bl.a. at 75 pst. av kommunene tilbyr friplass etter særskilt behandling, gjennom sosialtjenesten, barnevernsnemnd eller skolekontor.
En ulempe med statlig pålagt inntektsgradering er at kommuner som i dag har gode moderasjons- og fritaksordninger kan tilpasse seg det statlige nivået. Dette kan for eksempel føre til at barnefamilier som har friplass i dag vil kunne komme dårligere ut. Maksimalprisen er en universell ordning, som gjelder alle barnefamilier. Universelle ordninger, i motsetning til særskilte ordninger, når ut til alle, også de utsatte gruppene. Når det er fastsatt at kommunene selv skal finne egnede løsninger for hvordan de med lavest betalingsevne kan nås, bør dette ses i lys av at det ikke er gitt at et system med inntektsgradert betaling i alle tilfeller vil være den mest hensiktsmessige måten å utforme en slik løsning på. Alle inntektsgrupper har for øvrig hatt en reell nedgang i foreldrebetalingen etter innføringen av maksimalpris i barnehage. Familier med brutto årsinntekt på 250 000 kroner har hatt en reell nedgang i foreldrebetalingen på 980 kroner per måned siden 2003.
Ved inntektsgradering vil foreldre kunne oppleve at fordelen ved å betale lite for en barnehageplass forsvinner dersom de øker inntekten og dermed krysser en gitt inntektsgrense. Slik inntektsprøving kan derfor gi høye marginale skattesatser. Dette vil igjen redusere de økonomiske gevinstene av å arbeide, noe som i praksis særlig vil gjelde for kvinner.
I sin politiske plattform (2009–2013) har Regjeringen varslet at den skal vurdere tiltak for å begrense foreldrebetalingen i SFO. Kunnskapsdepartementet vil utrede dette nærmere. Et eventuelt tiltak i den forbindelse kan være å innføre inntektsgradert foreldrebetaling. Kunnskapsdepartementet vil komme tilbake til dette på et senere tidspunkt.
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om flere arbeidsmarkedstiltak, spesielt øremerket personer med nedsatt funksjonsevne.
Personer med nedsatt funksjonsevne er personer som selv oppfatter at de har en funksjonshemming – definert som fysiske eller psykiske helseproblemer av mer varig karakter som kan medføre begrensninger i det daglige liv. Innenfor arbeidsmarkedspolitikken brukes også betegnelsen personer med nedsatt arbeidsevne. Dette er personer som er registrert i Arbeids- og velferdsetaten og har vært gjennom en behovs- og arbeidsevnevurdering. Personer med nedsatt funksjonsevne vil delvis overlappe gruppen personer med nedsatt arbeidsevne, men gruppene vil ikke være sammenfallende. Personer med nedsatt arbeidsevne er for Regjeringen en høyt prioritert gruppe av arbeidssøkere som det er viktig å inkludere i arbeidslivet. Arbeidsdepartementet omtaler derfor denne gruppen spesielt i forbindelse med prioriterings- og styringssignaler som gis i de årlige budsjettproposisjonene og i tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Arbeidsevnevurdering er et viktig redskap ved vurdering av hvilke tiltak og tjenester som er aktuelle for den enkelte arbeidssøker. Personer med nedsatt arbeidsevne har tilgang til alle former for arbeidsmarkedstiltak både i og utenfor skjermede virksomheter. Som en del av oppfølgingen av St.meld. nr. 9 (2006–2007) Arbeid, velferd og inkludering er det dessuten etablert nye tiltak og forsøk innrettet særlig mot personer med nedsatt arbeidsevne. Det er bl.a. kommet på plass et tilbud om arbeidsrettet rehabilitering, og det er blitt igangsatt et forsøk med tidsubestemt lønnstilskudd. Målet er å legge til rette for deltakelse i arbeidslivet for personer som ellers lett ville bli uførepensjonert. Fra 1. februar 2010 styrkes oppfølgingen av brukerne og brukernes rettigheter ytterligere ved at brukerne får rett til å få vurdert behovet for arbeidsevnevurdering, i forbindelse med at arbeidsavklaringspenger trer i kraft 1. mars.
Regjeringen øker tallet på tiltaksplasser i 2010. Bevilgningen gir rom for 78 200 tiltaksplasser i 1. halvår og det er lagt til grunn at om lag tre av fire plasser vil bli benyttet overfor personer med nedsatt arbeidsevne. Forsøket med tidsubestemt lønnstilskudd styrkes med inntil 1 000 nye tiltaksplasser i 2010.
Andre tiltak som er spesielt viktige for personer med nedsatt funksjonsevne er opplæring og utdanning av lengre varighet og oppfølging i forbindelse med overgang fra utdanning til arbeid. For personer med klare funksjonshemminger er det også utviklet mange tiltak innenfor skjermede virksomheter, bl.a. finnes det et tilbud om varig tilrettelagt arbeid. Disse tiltakene gir arbeid til personer som er innvilget uførepensjon. Det vil nå bli igangsatt et offentlig utredningsarbeid for å se nærmere på hele tjenestetilbudet innenfor de skjermede virksomhetene hvor bl.a. funksjonshemmedes interesseorganisasjoner vil delta i utvalget.
Arbeids- og velferdsetaten administrerer også en rekke stønadsordninger som bidrar til å øke mulighetene for at personer med nedsatt funksjonsevne kan delta i arbeidslivet. Et eget utvalg gjennomgår om innretningen av ordningene samlet sett i tilstrekkelig grad bidrar til et inkluderende arbeidsliv for denne gruppen. Departementet har også besluttet å igangsette et arbeid med ny sysselsettingsstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne med sikte på å innrette innsatsen bedre.
Den arbeidsmarkedspolitiske innsatsen må også ses i sammenheng med at personer med nedsatt funksjonsevne ivaretas på ulike måter i Regjeringens politikk, bl.a. gjennom ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov og handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet (2009–2013).
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om fritak for egenandeler for helsetjenester for personer i husholdninger med samlet inntekt under 2 G.
Regjeringen har som målsetting å skjerme utsatte grupper i forhold til egenbetaling for helsetjenester. Egenandelsopplegget vurderes hvert år som en del av prosessen med utarbeidelse av statsbudsjettet. På bakgrunn av forslag i 2010-budsjettet er aldersgrensen økt fra 12 til 16 år for fritak for egenandeler for helsetjenester under tak 1-ordningen.
Et eventuelt fritak for egenandeler for personer i husholdninger med inntekt under 2 G vil for det første være krevende å iverksette. Det forutsettes dokumentasjon på at brukerne tilhører husholdning med inntekt under 2 G for å få fritak og dette må være mulig å kontrollere. Det forutsettes også at relevant datamateriale er tilgjengelig for kontroll. Å knytte skjermingsordninger til husholdningenes inntekt er prinsipielt annerledes enn dagens skjermingsordninger fordi de er knyttet til den enkelte bruker. Eksisterende skjermingsordninger er bl.a. knyttet til størrelsen på utgifter til helsetjenester for den enkelte. I tillegg er det skjerming på grunnlag av den enkeltes alder og personlig inntekt (blåresept). Nåværende skjermingsordninger følger brukeren og er ikke avhengig av husholdningen brukeren lever i.
Regjeringen vil vurdere det samlede egenandelsopplegget også i forbindelse med statsbudsjettet for 2011.
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om fritak for egenandeler ved tannhelsetjenester for langtids sosialhjelpsmottakere, personer i kvalifiseringsprogram og personer i kommunale tiltak.
St.meld. nr. 35 (2006–2007) Tilgjenglighet, kompetanse og sosial utjevning – Framtidas tannhelsetjenester belyser hovedprinsippene som Regjeringen mener bør ligge til grunn for framtidas offentlige engasjement i form av rettigheter til offentlig finansierte tannhelsetjenester. Sosial utjevning er hovedhensynet bak Regjeringens forslag til nye personer eller grupper som bør ha rettigheter. Det foreslås å tilgodese dem som er mest trengende av sykdomsmessige og økonomiske årsaker. Personer med svært lav inntekt og personer med store utgifter til tannbehandling er omtalt i denne forbindelse.
Av Regjeringens politiske plattform (2009–2013) går det fram at Regjeringen vil følge opp St.meld. nr. 35 (2006–2007), og gradvis utvide den offentlige finansieringen av tannbehandling til å gjelde flere grupper. Regjeringen har også som mål at det offentlige gradvis skal ta et større ansvar på tannhelsefeltet, og vil utrede ulike modeller med sikte på at det etableres et tak på for hvor mye den enkelte selv skal dekke av utgifter til nødvendig tannbehandling. I den sammenheng vil de gruppene forslagsstillerne nevner bli vurdert. Dette vil Regjeringen komme tilbake til i budsjettsammenheng.
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om bedret lavterskel botilbud i regi av Husbanken og sterkere satsing på oppfølging og botrening i regi av kommuner og frivillige organisasjoner.
Husbanken er statens koordinator på det boligsosiale arbeidet. Husbanken forvalter virkemidler som bostøtte, tilskudd og lån. I tillegg bidrar Husbanken med rådgivning og kompetanseoverføring til kommuner og andre aktører.
Arbeidet med å forebygge og bekjempe bostedsløshet skal ha prioritet innenfor Husbankens boligsosiale arbeid i 2010. Målet for arbeidet er at:
Ungdom i overgangen fra barnevernstiltak og andre vanskeligstilte ungdommer får hjelp til å skaffe seg boliger med nødvendig oppfølging.
Ingen skal oppholde seg mer enn tre måneder i midlertidig løsning.
Personer som løslates fra fengselsopphold eller utskrives fra institusjon har egnet botilbud.
Bostedsløse tilbys egnede midlertidige botilbud som skal ses i sammenheng med mer langsiktige boligløsninger.
Arbeids- og velferdsdirektoratet forvalter et tilskudd til oppfølgingstjenester i bolig. Formålet med denne ordningen er å styrke og utvikle de ordinære tjenestene i kommunene slik at de bedre kan ivareta bostedsløses og rusmiddelavhengiges behov for oppfølging i bolig. Arbeids- og velferdsdirektoratet har også, i samarbeid med Fylkesmennene og Husbanken, igangsatt forsøksprosjekter i de fire store byene, samt i enkelte andre kommuner med utfordringer knyttet til bruk av midlertidige botilbud. Formålet med forsøket er å utvikle metoder for oppfølging av personer som oppholder seg i midlertidig botilbud, slik at disse kan få tilbud om varig bolig. Tilskuddsmidlene til disse to formålene videreføres i et nytt tilskudd til boligsosialt arbeid i statsbudsjettet for 2010.
I følge tall fra KOSTRA har antall opphold i midlertidig bolig blitt redusert i perioden 2005–2008. Det har også vært en nedgang når det gjelder hvor mange som har oppholdt seg mer enn tre måneder i midlertidig botilbud i samme tidsperiode. Dette viser at det boligsosiale arbeidet som har blitt utført har vært målrettet, men at det fortsatt gjenstår mye arbeid før målet er nådd.
Husbankens langsiktige strategi er å samarbeide tett med kommuner som har store boligsosiale utfordringer. Intensjonen er å stimulere kommunene til å utvikle et helhetlig, lokalt forankret boligsosialt arbeid, og gjennomføre en helhetlig og lokalt tilpasset politikk for de mest vanskeligstilte på boligmarkedet, inkludert de som har behov for lavterskeltilbud.
I arbeidet med å forebygge og bekjempe bostedsløshet har frivillige organisasjoner og brukerorganisasjoner hatt en stor rolle. Dette gjelder både som tjenesteytere og som faglige bidragsytere. Det er et sterkt ønske fra Regjeringens side at dette vil fortsette.
Stortinget ber Regjeringen om å sikre gode rammevilkår for gjeldsrådgivning i regi av frivillige organisasjoner.
Generelt kan jeg opplyse om at i henhold til lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 17 har alle rett på opplysning, råd og veiledning som kan løse eller forebygge sosiale problemer. Alle kommuner skal ha et tilfredsstillende tilbud om råd og veiledning til personer med økonomiske problemer. Tilbudet om økonomisk rådgivning inngår som en obligatorisk tjeneste i NAV-kontorene. Mange kommuner har egne gjeldsrådgivere.
Siden 2004 har Sosial- og helsedirektoratet og senere Arbeids- og velferdsdirektoratet, i nært samarbeid med Fylkesmennene og et bredt nettverk av samarbeidspartnere, bl.a. Namsfogden i Oslo og Gjeldsoffer-Alliansen, arbeidet systematisk med å legge til rette for utviklingen av økonomisk rådgivning i kommunene. Det er iverksatt en rekke tiltak for å bedre kvalitet, kompetanse og tilgjengelighet til tjenesten. Blant tiltakene er kurs- og opplæringstiltak, nasjonale konferanser, utarbeidelse av en veileder og tilskudd til interkommunale prosjekter. Det er høsten 2009 etablert en landsdekkende økonomirådstelefon som driftes av arbeids- og velferdsforvaltningen. Telefonen skal gjøre økonomisk rådgivning lettere tilgjengelig og bidra til at personer med betalingsproblemer kommer raskere i gang med å finne en løsning.
Jeg mener at det er viktig å ha et godt offentlig tilbud om økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning som er tilgjengelig for alle og som er gratis. Dette er spesielt viktig for personer som befinner seg i en vanskelig økonomisk situasjon på grunn av gjeldsproblemer.
Jeg kan opplyse om at Gjeldsoffer-Alliansen i 2009 mottok tilskudd både fra Barne- og likestillingsdepartementet og fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Arbeids- og velferdsdirektoratet økte i 2009 driftstilskuddet til Foreningen Fattignorge med 200 000 kroner, bl.a. begrunnet i foreningens arbeid med oppfølging av personer med gjeldsproblemer.
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om styrking av ordningen med fri rettshjelp.
St.meld. nr. 26 (2008–2009) Om offentleg rettshjelp ble fremmet av Regjeringen 17. april 2009. I meldingen drøftes en rekke tiltak som vil forbedre den offentlige rettshjelpsordningen. Flere av tiltakene vil ha virkning særlig for de som er vanskeligst stilt. Dette gjelder bl.a. en utviding av rettshjelpsordningen til også å omfatte gjeldsproblematikk, og en endring av den økonomiske behovsprøvingen fra utelukkende å se hen til rettshjelpsmottakerens inntekt og formue, som i dag, til også å ta utgiftene i betraktning. Det er grunn til å tro at enkelte av dem som i dag faller utenfor rettshjelpsordningen på grunn av for høy inntekt ikke har råd til å betale for rettshjelpen selv, fordi deres faste, nødvendige utgifter er store.
Meldingen drøfter også en ordning der alle, uavhengig av inntekt, kan få inntil én times gratis juridisk bistand hos advokat eller privat rettshjelper. Med få begrensninger skal tilbudet gjelde alle typer saker. Hensikten er å tilby bistand i enkle juridiske spørsmål, finne en løsning på problemet og eventuelt å henvise til andre rådgivnings- eller konfliktløsingstilbud for ytterligere bistand. Erfaring fra liknende tiltak viser at svært mange juridiske problemer kan løses under en slik konsultasjon. Det er i statsbudsjettet for 2010 bevilget 5 mill. kroner til igangsetting av pilotprosjekt med etablering av førstelinjetjeneste i ett fylke. I tillegg er det satt av midler til oppstart i ytterligere ett fylke. Prosjektet vil danne grunnlag for videre utvikling av ordningen.
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å styrke inkluderingstiltak i regi av frivillige organisasjoner og kommuner.
Jeg viser her til at det som et ledd i bl.a. Regjeringens handlingsplan mot fattigdom og handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen er iverksatt en rekke tiltak for å bekjempe fattigdom og fremme inkludering av utsatte grupper, både i regi av frivillige organisasjoner og kommuner. Regjeringen iverksetter nye tiltak og styrkinger i statsbudsjettet for 2010.
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å styrke tiltak for barn og unge i større bysamfunn.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet forvalter tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Tilskuddsordningen omfatter 23 bykommuner og syv prioriterte bydeler i Oslo i 2010. Ordningen er todelt; en satsing er rettet mot ungdom (ungdomstiltak) og en særskilt satsing er rettet mot barn, unge og familier som er berørt av fattigdomsproblemer (fattigdomstiltak). Innsatsen mot fattigdom innenfor tilskuddsordningen ble styrket med 10 mill. kroner i statsbudsjettet for 2007 til totalt 31,5 mill. kroner. Den delen av ordningen som er rettet mot fattigdomstiltak har blitt videreført på samme nivå i 2008 og 2009, og Regjeringen tar høyde for å videreføre den på samme nivå også i 2010.