Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Tore Hagebakken, Are Helseth, Tove Karoline Knutsen, Sonja Mandt og Wenche Olsen, fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn, Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen, fra Høyre, lederen Bent Høie, Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy, deler forslagsstillernes bekymring når det gjelder bruk av tvang i psykisk helsevern, og komiteen mener at bruken av tvang må begrenses til et nødvendig minimum. Tvang strider mot grunnleggende menneskerettigheter om selvbestemmelse og personlig frihet. Komiteen viser til at bruk av tvang oppleves som krenkende for den enkelte og kan bidra til å svekke tilliten til behandlingsapparatet. Tvang skal bare brukes i spesielle situasjoner.

Komiteen viser til at sammenlignet med andre land har Norge en høy andel tvangsinnlagte pasienter og en høy andel tvangsbruk overfor mennesker med psykiske lidelser. Komiteen mener det er nødvendig med debatt for å sette fokus på tvang og viktige tiltak. Komiteen viser til at regjeringen har satt i gang tiltak for å redusere bruken av tvang. Komiteen vil også peke på at forskjeller i bruk av tvang ved de ulike behandlingsstedene viser at potensialet for å redusere tvangsbruken er stor. Komiteen mener at mange av utfordringene knyttet til å forhindre unødvendig bruk av tvang og makt og maktmisbruk handler om bevisstgjøring, om kunnskapsheving og om holdninger og kultur.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at en ny nasjonal strategi for redusert og riktig bruk av tvang i de psykiske helsetjenestene skal etableres i 2010. Flertallet viser også til at regjeringen har varslet i Prop. 1 S (2009–2010) at det vil bli nedsatt et lovutvalg for å vurdere etiske, faglige og rettslige sider av dagens regelverk og praksis innen psykisk helsevern. Lovutvalget skal også vurdere behandlingskriteriet og vilkårene for behandling under tvang. Flertallet imøteser dette.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at intensjonene bak representantforslagets forslag 1–3 følges opp med disse to tiltakene. Når det gjelder forslag 4–5, som gjelder oppfølging etter opptrappingsplanen for psykisk helse, deler dette flertallet statsrådens syn i svarbrev (vedlagt) av 1. februar 2010 til komiteen, og dette flertallet viser til dette.

Komiteen vil understreke at helsestasjons- og skolehelsetjenesten er det viktigste forebyggende og helsefremmende virkemiddelet helsesektoren i kommunene har overfor barn og ungdom. Disse tjenestene er viktige samarbeidsparter for andre tjenester i oppfølging av barn og unges psykiske og fysiske helse. En undersøkelse fra Folkehelseinstituttet viser at ungdom i liten grad søker hjelp for sine psykiske plager. Komiteen viser til regjeringens politiske plattform hvor det går fram at regjeringen vil «bygge ut lavterskeltilbud som skolehelsetjenesten og helsestasjonene for å kunne behandle barn og ungdom på et tidlig tidspunkt». Komiteen viser til at Helsedirektoratet nå har fått i oppdrag å utrede alternative tiltak for å styrke kapasiteten i skolehelsetjenesten, og at direktoratet herunder skal vurdere en nasjonal minstenorm for bemanning. Komiteen imøteser denne utredningen.

Når det gjelder forslag 7–8 viser komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, til statsrådens svar, og flertallet deler statsrådens syn.

Flertallet foreslår at representantforslaget vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er av den oppfatning at bruk av tvang i det psykiske helsevernet må begrenses så langt dette er mulig. Det er viktig at tvang ikke brukes som et virkemiddel på grunnlag av manglende kompetanse, ressurser og økonomi i helsetjenesten. Disse medlemmer frykter at det eksisterer underrapportering av bruk av tvang i det psykiske helsevesenet.

Disse medlemmer mener det er et stort forbedringspotensial med hensyn til hvordan handlingsplanen for menneskerettigheter følges opp, knyttet til å etablere menneskerettighetsundervisning rettet mot helsepersonell. Dette bør, slik disse medlemmer ser det, gjøres i form av en ny plan som sikrer at helsepersonell, spesielt i det psykiske helsevernet, blir gitt en slik undervisning. Disse medlemmer forutsetter at berørte organisasjoner, som Mental Helse, Landsforeningen for pårørende innen psykiatri, Legeforeningen, Sykepleierforbundet og Fagforbundet, inkluderes i dette arbeidet.

Disse medlemmer vil videre understreke at en rekke av målsettingene i opptrappingsplanen for psykiatri ikke er oppnådd. Det vises i denne sammenheng blant annet til en rapport fra Statens helsetilsyn fra juli 2007. Disse medlemmer er av den oppfatning at man må se på løsninger knyttet til å iverksette tiltak som sørger for at man når målene som ble satt i opptrappingsplanen for psykisk helsevern.

En ny opptrappingsplan, med øremerkede midler, er en av mulighetene komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ber regjeringen vurdere. Disse medlemmer er videre av den oppfatning at det bør legges frem en plan for videre satsing etter opptrappingsplanen for psykisk helse, der kapasitet, videre omstilling og organisering av tjenestene er konkretisert.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er av den oppfatning at en stortingsmelding om bruk av tvang og hvordan man kan få endret dagens praksis, er et positivt initiativ som bør støttes. Dette kan bidra til å sette økt fokus på denne problemstillingen, noe som etter disse medlemmers syn er fornuftig. Videre vil, slik disse medlemmer ser det, en kartlegging av konsekvensene av bruk av tvang i psykisk helsevern være en naturlig del av en stortingsmelding om bruk av tvang.

Disse medlemmer er av den oppfatning at lavterskeltilbud innen psykiatrien må vektlegges kraftig i de kommende årene. Det er avgjørende viktig at man får rettet fokus mot barn og unge, slik at man får en tidlig intervensjon knyttet til forebygging. En styrking av skolehelsetjenesten er noe disse medlemmer mener er helt nødvendig for å få på plass et adekvat og godt psykisk helsetilbud til denne målgruppen.

Disse medlemmer viser til at det allerede i dag eksisterer ambulante team i det psykiske helsevesenet. Disse medlemmer er imidlertid av den oppfatning at det må etableres slike team i de deler av landet hvor slikt tilbud ikke eksisterer. Disse medlemmer er av den oppfatning at slike team bør etableres ved de distriktsmedisinske sentrene, slik at man får dekket hele Norge.

Disse medlemmer mener at bruk av tvang i det psykiske helsevernet innebærer en alvorlig krenkelse av den enkeltes integritet, og at bruk av tvang så langt som mulig må unngås. Disse medlemmer mener at bruk av tvang krever en avveining mellom hensynet til integritetsvern og hensynet til samfunnets omsorgsplikt overfor mennesker som er ute av stand til å ivareta egne interesser. Hensynet til vern av den enkeltes integritet tilsier at det bare unntaksvis og på strenge vilkår skal kunne gis helsehjelp uten pasientens samtykke.

Disse medlemmer viser til Sintef Helses analyse av tvang i psykisk helsevern, publisert 26. februar 2009. Det fremgår av undersøkelsen at det er store variasjoner i bruk av tvang mellom helseforetak, noe som tilsier at pasientens rettssikkerhet ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Det er viktig at regjeringen intensiverer arbeidet med å sikre at helsetjenesten følger retningslinjer på området, og at vilkårlige forskjeller i bruk av tvang mellom behandlingsstedene reduseres. Videre påpeker disse medlemmer at pasienter med dårlige levekår oftere enn andre utsettes for tvangsbruk, noe som også tidligere er påpekt av Helsetilsynet. Det er derfor avgjørende at det sikres bedre helse- og omsorgstjenester særlig for alvorlig syke pasienter som mangler bosted og lever i fattigdom. Slik disse medlemmer ser det, er det nødvendig å utvikle flere lavterskeltilbud og ambulerende tjenester til psykisk syke, sikre bedre tilgjengelighet til psykisk helsevern og styrke kompetansen i behandling av psykiske lidelser. Dette vil gi psykisk syke og deres pårørende et bedre tilbud og samtidig bidra til å redusere bruk av tvang. Disse medlemmer støtter forslaget om at det skal utarbeides en stortingsmelding om bruk av tvang for å bidra til å styrke tilbudet til brukerne og redusere omfanget av tvangsbruk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er bekymret over utviklingen knyttet til det psykiske helsetilbudet etter bortfallet av de øremerkede midlene som kom til kommunene og spesialisthelsetjenesten gjennom opptrappingsplanen. Disse medlemmer viser til at en rekke av målsettingene i planen ikke var oppnådd ved opptrappingsplanens slutt.

Disse medlemmer viser til odelstingsbehandlingen av Ot.prp. nr. 65 (2005–2006) Om lov om endringer i psykisk helsevernloven og pasientrettighetsloven m.v. I helse- og omsorgskomiteens innstilling sies bl.a. følgende:

«Komiteen ønsker en grundigere vurdering av behovet for behandlingskriteriet i loven, blant annet sett i lys av de ulike erfaringene som er gjort med bruk av tvang, variasjonene som allerede eksisterer i Norge, samt erfaringer fra sammenliknbare land.»

Denne merknaden ble fulgt opp av en arbeidsgruppe som først ble nedsatt flere år senere, og som våren 2009 konkluderte med å nedsette lovutvalget statsråden viser til i sitt brev. Det er beklagelig at dette har tatt svært lang tid. Til tross for nedsettelsen av dette utvalget mener disse medlemmer at det er behov for en grundig gjennomgang av bruken av tvang i det psykiske helsevernet gjennom en egen stortingsmelding, og at det også klargjøres tydelige målsettinger for å få ned tvangsbruken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om bruk av tvang i det psykiske helsevernet, som skal bidra til å redusere tvangsbehandling og tvangsmedisinering og som vurderer å fjerne bedringskriteriet (kalt behandlingskriteriet).»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener det er behov for mer kunnskap om tvang, herunder forskning. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette i gang en kartlegging av konsekvensene ved bruk av tvang i psykisk helsevern.»

Disse medlemmer mener det må jobbes kontinuerlig med å få ned tvangsbruken i Norge. Blant annet viser de geografiske forskjellene i bruk av tvang at det er et potensial for å klare det. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette et nasjonalt råd for psykisk helse som blant annet skal lage nasjonale retningslinjer for bruken av tvang med målsetting om å redusere tvangsbruk i psykiatrien.»

Disse medlemmer viser til at evalueringen av opptrappingsplanen for psykisk helse konkluderte med at mye var oppnådd fra 1999 til 2008, men at det fortsatt gjenstår utfordringer, og at alle målene for planen ikke er oppnådd. I 2009 kom det en rekke tilbakemeldinger fra kommuner og helseforetak om at satsingen på psykisk helse er stoppet opp eller redusert. Det er sterkt beklagelig. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for videre satsing etter opptrappingsplanen for psykisk helse, der kapasitet, videre omstilling og organisering av tjenestene er konkretisert.»

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre øremerking av midler til psykiatrien slik at målsettingen i opptrappingsplanen kan nås.»

Disse medlemmer viser til at satsingen på skolehelsetjenesten i opptrappingsplanen for psykisk helse hadde gode effekter, men frykter at mangelen på øremerket satsing rammer dette viktige tilbudet som sikrer et lett tilgjengelig psykisk helsetilbud til unge. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en nasjonal minstestandard for skolehelsetjenesten, og styrke det psykiske helsetilbudet knyttet til studenthelsetjenesten.»

Disse medlemmer er glad for at det har blitt større åpenhet om psykiske lidelser de siste årene. Likevel gjenstår det et arbeid på dette området. Mange av dem som står utenfor arbeidslivet, lider av psykisk sykdom. For å hindre sosial isolasjon er det behov for å satse på sosiale lavterskeltilbud. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre økonomisk finansiering av sosiale lavterskeltilbud.»

Disse medlemmer vil vise til at det eksisterer mange gode psykiske helsetilbud rundt omkring i landet. Likevel viser rapport fra Riksrevisjonen om tilbudet for voksne i det psykiske helsevernet at det er geografiske forskjeller, og at tilbudet ikke er godt nok alle steder. Blant annet er ambulante team et viktig tiltak for å nå mennesker som ikke selv oppsøker helsetjenesten. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere opprettelsen av ambulante team i det psykiske helsevernet, for eksempel i tilknytning til de distriktsmedisinske sentrene som kan dekke hele Norge.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets forslag om å videreføre de øremerkede midlene i sitt alternative statsbudsjett for 2009.

Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2010, hvor det foretas en økning på 150 mill. kroner, ut over regjeringens vedtatte budsjett. Disse medlemmer mener det er behov for en betydelig satsing på dette feltet generelt og knyttet til lavterskeltilbud og tidlig intervensjon spesielt. Disse medlemmer er av den oppfatning at Fremskrittspartiets alternative budsjett, med de økninger som der ble foreslått, hadde vært et viktig skritt i riktig retning knyttet til å få på plass et helhetlig og godt behandlingstilbud til personer med psykiske lidelser.

Disse medlemmer mener at psykisk helsearbeid i kommunene må styrkes, spesielt vil det være viktig for fremtidig helsearbeid og for samhandlingsreformen at lavterskeltilbudene i kommunene utvikles og styrkes. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2010, hvor det blant annet ble satt av penger til følgende tiltak: 18 mill. kroner til Senter for livsmestring, 0,7 mill. kroner til Sjelesorgsenteret, 5 mill. kroner til Fontenehuset, 3 mill. kroner til Psykisk helse for studenter, 1,2 mill. kroner til Institutt for sjelesorg og 5 mill. kroner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets tidligere forslag om å videreføre opptrappingsplanen for psykiatri, slik at man kunne nå de målene som den opprinnelige planen forutsatte. Disse medlemmer mener nå det er behov for å igangsette en ny opptrappingsplan, der øremerkede midler benyttes som et viktig virkemiddel.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2010, der det er øremerket 300 mill. kroner over kap. 732 til samhandlingstiltak og ambulerende tjenester, blant annet innenfor psykisk helsevern. Videre er det foreslått å styrke helsestasjonenes arbeid med utsatte familier med 25 mill. kroner. Disse medlemmer konstaterer at regjeringspartiene ikke har støttet disse forslagene, og at det er flere eksempler på at tilbud innenfor psykisk helsevern legges ned i inneværende år. Disse medlemmer mener det er avgjørende at gode tilbud som er etablert som et ledd i opptrappingsplanen for psykisk helse, ikke legges ned etter at opptrappingsperioden er avsluttet. Dette vil svekke behandlingstilbudet til psykisk syke og kan dermed føre til økt forekomst av akutte lidelser og tvangsbehandling.