Vedlegg
Jeg viser til brev av 5. november 2009 fra Stortingets Familie- og kulturkomité der departementet er bedt om å vurdere representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om å innføre en fleksibel foreldrepermisjon.
I dag er foreldrepermisjonen 46 uker med 100 prosent lønnskompensasjon eller 56 uker med 80 prosent lønnskompensasjon. Det ytes ikke foreldrepenger for inntekt over 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Av de 46/56 ukene er 3 uker før fødselen og 6 uker umiddelbart etter fødselen forbeholdt mor, mens 10 uker er forbeholdt far (fedrekvoten). Foreldrene kan, etter nærmere bestemte regler, dele de resterende 27/37 ukene mellom seg slik de ønsker. Foreldrepengene må tas ut innen tre år etter fødselen.
Dagens ordning gir svært gode muligheter til å kombinere arbeid og permisjon. Foreldrene kan for eksempel avbryte stønadsperioden for å arbeide heltid en periode det første året og heller ta ut foreldrepenger som ekstra ferieuker senere. En annen mulighet er å gå tidligere tilbake i arbeid og arbeide redusert i kombinasjon med graderte foreldrepenger over en lengre periode. For å få forlenget permisjonen, må foreldrene motta mindre enn 100 prosent foreldrepenger til sammen. I 2008 mottok nærmere 92 000 mødre og fedre foreldrepenger. Av disse var det i underkant av 5000 personer (drøye 5 prosent) som benyttet seg av muligheten til å ta ut graderte foreldrepenger.
I Soria Moria II framgår det at regjeringen har som mål å utvide fedrekvoten fra 10 til 14 uker og den samlede permisjonstiden til 48 uker med 100 prosent lønnskompensasjon. Regjeringen vil også sikre flere fedre selvstendig opptjeningsrett til pappapermisjon. I St.meld. nr. 8 (2008-2009) Om menn, mannsroller og likestilling framgår det i tillegg at regjeringen vil utrede en forenklet og likestilt foreldrepengeordning. Et ledd i dette arbeidet vil være å vurdere hvor fleksibel ordningen bør være.
En utvidelse av foreldrepengeordningen til 15 måneder der 3 måneder er forbeholdt hver av foreldrene og som kan tas ut til barnet er 12 år, vil være svært kostbart. Arbeids- og velferdsdirektoratet har beregnet en slik endring til å koste i størrelsesorden 4–6 mrd. kroner.
Jeg er opptatt av at foreldrepengeordningen skal legge til rette for en jevnere fordeling av omsorg og yrkesaktivitet mellom foreldrene. Det at fedre tidlig tar ansvar for barneomsorg er viktig for å etablere god kontakt mellom far og barn og bidrar til å gjøre fedre og mødres arbeidslivstilknytning mer lik. Siktemålet med fedrekvoten er å få flere fedre til å ta aktivt del i omsorgen i barnets første leveår. Erfaringene så langt viser at fedres uttaksmønster i stor grad følger lengden på fedrekvoten. I Island, der foreldrepermisjonen er 9 måneder hvorav 3 måneder er forbeholdt hver av foreldrene og 3 måneder kan fordeles fritt mellom dem, tar mødre stort sett ut hele 3-månedersperioden som er til fri fordeling. Også i Norge og Sverige tar fedre i liten grad foreldrepermisjon ut over den tiden som er forbeholdt far.
I den videre utvikling av foreldrepengeordningen vil jeg legge vekt på ordninger som bidrar til økt likestilling mellom foreldrene og styrking av fedres omsorgsrolle. Lengden av den totale stønadsperioden og antall uker øremerket hver av foreldrene blir viktige spørsmål å vurdere.