Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til at Riksrevisjonens undersøkelse av økonomistyringen i helseforetakene avdekker en rekke mangler ved styringen og kontrollen med ressursbruken i helseforetakene. Helseforetakene disponerer en betydelig del av fellesskapets ressurser. Komiteen har derfor funnet det formålstjenlig å innkalle viktige aktører i helsesektoren for å belyse situasjonen i helseforetakene. Representanter fra ansattes organisasjoner, helseforetakenes styreledere og tidligere og nåværende helse- og omsorgsminister deltok på komiteens høring.

De regionale helseforetakene hadde i perioden 2002–2008 et akkumulert underskudd i størrelsesorden 25 mrd. kroner. Selv om deler av underskuddet var styrt fra eier, har helseforetakene likevel overskredet Stortingets økonomiske rammer i hele perioden. Avviket fra eiers styringskrav var i 2008 700 mill. kroner og da etter at Stortinget hadde etterbevilget 500 mill. kroner.

Komiteen finner det uakseptabelt at helseforetakene år etter år ikke har tilpasset seg de økonomiske rammene. Komiteen viser til tidligere statsråd Sylvia Brustads uttalelse under komiteens høring:

«Men det ble etter hvert en øvelse for enkelte at den som ropte høyest, skulle få mer penger fra storting og regjering. Det mener jeg var uheldig. Det var det vi måtte få en slutt på. Det er klart at det gjorde noe med budsjettdisiplinen. For når de visste at det sannsynligvis kom til å komme penger likevel, hvorfor skulle de da gjøre de tiltak som var nødvendig for å få orden i økonomien?»

Komiteen registrerer at forventninger om tilleggsbevilgninger har bidratt til å undergrave respekten for budsjettprosessen og derved vanskeliggjort nødvendige omstillinger. Komiteen har imidlertid merket seg at det fra de ansattes organisasjoner gis uttrykk for at troen på tilleggsbevilgninger nå er borte.

Komiteen er ikke kjent med regnskapsresultatene for 2009, men registrerer at styreleder i Helse Midt-Norge RHF Kolbjørn Almlid i sin redegjørelse på vegne av de fire styrelederne i helseforetakene, i komiteens høring blant annet uttalte:

«Regnskapet for 2009 er i dag ikke avsluttet, men prognosen for 2009 viser at Helse-Norge samlet går i økonomisk balanse og oppfyller eiers økonomiske resultatmål.»

Komiteen tar de positive signalene til orientering og avventer regnskapet for 2009.

Komiteen vil understreke betydningen av at helseforetakene gjennom god økonomistyring bidrar til å sikre eiers krav til økonomisk resultat og god kostnadskontroll. Dette innebærer at det etableres rutiner for internkontroll som sikrer gode prosesser på alle nivåer i helseforetakene. Det er viktig at ledere på lavere nivåer i prosesser som har betydning for økonomistyringen systematisk trekkes med. Samsvar mellom de oppgaver de ansatte skal løse og de ressurser som stilles til disposisjon er en nødvendig forutsetning.

Komiteen viser til en rapport fra de regionale helseforetakene fra 2007 om innsparing rundt samordning av stab og støttefunksjoner for helseforetakene, og forutsetter at departementet setter fortgang i dette arbeidet.

Riksrevisjonens undersøkelse viser at mange helseforetak ikke starter budsjettprosessen tidlig nok til å kunne identifisere, planlegge og iverksette omstillingstiltak slik at de gir virkning fra budsjettårets begynnelse. Komiteen forutsetter at helseforetakene sørger for rutiner som gir ønsket resultat.

Komiteen har merket seg at representantene for de ansattes organisasjoner under komiteens høring etterlyste bedre forankring på alle plan, bedre forutsigbarhet og langsiktighet i budsjetteringsprosessen.

Representanten for Den norske legeforening viste til at Riksrevisjonens undersøkelse viser at ett av de viktigste suksesskriteriene for å oppnå resultater av omstillingsprosesser og god kostnadskontroll på sykehusene, er at ansatte og ledere på lavt nivå med budsjettansvar involveres tidlig og reelt i strategi- og budsjettarbeidet og at man gjennom hele virksomheten har en felles forståelse av og enighet om hvorfor og hvordan målene skal nås. Komiteen slutter seg til denne vurderingen og vil understreke viktigheten av at grunnplanet trekkes med i prosessen. Det er der prioriteringene gjøres i praksis og kostnadene genereres.

Komiteen registrerer at både de regionale helseforetakene og helseforetakene ønsker seg bedre forutsigbarhet og langsiktighet fra eier, og at sen, ofte etter at budsjettet er vedtatt, utsendelse av oppdragsdokument er en vesentlig årsak til manglende koordinering. Spesielt er det utfordrende å få implementert nye resultatkrav og endringer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at departementet og helseforetakene i fellesskap har tatt tak i saken og forutsetter at man finner fram til rutiner som tilfredsstiller helseforetakenes mulighet for planlegging.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, har merket seg at departementet og helseforetakene i fellesskap har tatt tak i saken, og ber regjeringen legge frem sak for Stortinget i vårsesjonen om eventuelle endringer i finansieringsordningene for helseforetakene, slik at man bedrer helseforetakenes mulighet for planlegging.

Komiteen har merket seg helse- og omsorgsministerens uttalelse i komiteens høring hvor hun blant annet sa at:

«For 2010 har jeg bedt de regionale helseforetakene om å ha en gjennomgang av Riksrevisjonens rapport i styret, og at styret forsikrer seg om at de punktene som Riksrevisjonen har tatt opp, blir fulgt opp i de enkelte helseforetakene i regionen. Jeg har bedt om tilbakemelding om resultatet av denne oppfølgingen i første tertialmøte i år.»

Komiteen forutsetter at statsråden tar de nødvendige initiativ for å sikre at nødvendige tiltak blir iverksatt.

Riksrevisjonens undersøkelse avdekker at over halvparten av helseforetakene skiftet direktør og at 15 av 19 foretak skiftet økonomidirektør i perioden 2006–2008. Komiteen registrerer at det fra departementet og helseforetakenes side understrekes at en del av utskiftingene har vært nødvendige for å oppnå god økonomistyring og kontroll. Komiteen har forståelse for dette, men vil understreke betydningen av kontinuitet og god ledelse for å lykkes.

Komiteen har merket seg at økonomistyringen i helseforetakene er betydelig bedret de siste årene og at prognosen for 2009 er positiv. Det er satt i gang arbeid med å forbedre oppdragsdokumentet, sikre gode rapporteringsrutiner, mv. Dette er skritt i riktig retning. Komiteen vil imidlertid understreke at det har tatt uakseptabelt lang tid å få økonomistyring og andre sentrale deler av styringssystemet på plass.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Riksrevisjonens undersøkelse av økonomistyringen i helseforetakene avdekker betydelige mangler ved styringen og kontrollen med ressursbruken i helseforetakene. Herunder kan nevnes at:

• De regionale helseforetak hadde i perioden 2002–2008 et akkumulert underskudd i størrelsesorden 25 mrd. kroner.

• Det har vært avdekket mangel på budsjettdisiplin – og en ukultur ved at det har vært forventninger om tilleggsbevilgninger.

• Halvparten av helseforetakene skiftet direktør og 15 av 19 foretak skiftet økonomidirektør i perioden 2006–2008.

• Sen start på budsjettprosessen. Manglende involvering av ansatte og ledere på lavere nivåer.

Samlet sett mener disse medlemmer at dette dokumenterer en sektor med store mangler med hensyn til styring. Disse medlemmer finner det uakseptabelt at helseforetakene over flere år ikke har tilpasset seg de økonomiske rammene. Disse medlemmer viser til at sektoren er blitt styrt av regjeringen Stoltenberg ved tidligere statsråd Sylvia Brustad i den vesentlige del av perioden rapporten gjelder for. I tillegg kan det bemerkes at et betydelig flertall av medlemmene i styrene i de regionale foretakene kommer fra de rød-grønne partiene. Disse medlemmers kartlegging viser at 19 ordinære styremedlemmer har slik bakgrunn – mot 10 fra ikke-sosialistisk side. Det er på denne bakgrunn klart hvor ansvaret ligger.

Disse medlemmer mener totalinntrykket er at rød-grønne politikere bærer ansvaret for den manglende økonomistyringen. Riksrevisjonens rapport tilsier at man bør stille spørsmål ved hvordan man har valgt å organisere Helse-Norge. Det vises her til at store og viktige sektorer i samfunnet slik som Politiet, Forsvaret og Nav er organisert på en måte der ansvarsforhold og styring er klarere.

Disse medlemmer vil for øvrig bemerke at representanten for Den norske legeforening i høringen uttrykte bekymring for forslaget om å senke stykkpriselementet i ordningen med innsatsstyrt finansiering til 30 pst. Disse medlemmer deler bekymringen.

Disse medlemmer registrerer at både de regionale helseforetakene og helseforetakene ønsker seg bedre forutsigbarhet og langsiktighet fra eier. Utsendelse av oppdragsdokument er en vesentlig årsak til manglende koordinering. Disse medlemmer vil her vise til at Fremskrittspartiet har foreslått en årlig sykehusproposisjon, etter modell av kommuneproposisjonen, som vil tilfredsstille mye av helseforetakenes behov for langsiktig planlegging.

Disse medlemmer har merket seg at det hevdes at styringen i helseforetakene er betydelig bedret de siste årene og at prognosen for 2009 er positiv. Disse medlemmer registrerer derimot oppslag i media som tyder på at det fortsatt er store utfordringer i sektoren, og vil derfor følge utviklingen nøye.