Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Gunn Karin Gjul, Gunn Olsen, Kåre Simensen og Arild Stokkan-Grande, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, Gina Knutson Barstad, fra Senterpartiet, Christina Nilsson Ramsøy, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, er tilfreds med at det nå legges frem en stortingsmelding om fremtidens museum. Den omfattende strukturendringen som har skjedd i forbindelse med konsolideringen innenfor museene i landet, har etter komiteens syn gitt en mer robust og administrativ basis for det enkelte museet og bredere og sterkere fagmiljøer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med at dette arbeidet har vært mulig gjennom den satsingen som har vært innenfor ABM-området gjennom Kulturløftet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til de løft som har kommet gjennom vekslende regjeringer siden ABM-reformen ble vedtatt i Stortinget. Disse medlemmer vil påpeke at det fortsatt gjenstår mye arbeid før ABM-reformens intensjoner er nådd. Ikke minst gjelder dette i samordningen gjennom hele arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet. Disse medlemmer mener regjeringen gjennom ABM-utvikling bør styrke denne innsatsen med sikte på bredt anlagte felles grep der kapasiteten i arkivene, bibliotekene og museene sees i sammenheng.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig å bygge opp om de store institusjonene for å etablere sterke miljøer med bærekraft til å utvikle feltet videre. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at de store institusjonene forholdsmessig sett i de senere årene har hatt en lavere vekst enn feltet ellers.

Komiteen viser til at regjeringen har lagt frem en melding hvor hovedmålet er å legge til rette for å styrke den faglige dimensjonen i de enhetene som inngår i det nasjonale museumsnettverket.

Komiteen er videre tilfreds med at denne målsettingen skal oppnås ved å prioritere enhetene som museumsfaglige kunnskapsentra og solide organisasjoner slik at de er i stand til å fremstå i enda større grad som profilerte samfunnsinstitusjoner.

Komiteen mener videre at det er viktig å komme raskt i gang gjennom å prioritere hvilke tiltak som sikrer den faglige utviklingen som må til for å nå målsettingene. Videre mener komiteen at det i et kulturpolitisk perspektiv er viktig å skape gode rammevilkår som stimulerer museene til faglig solid innsats i utøvelsen av deres samfunnsrolle.

Komiteen stiller seg bak de hovedmål som foreslås for museumssektoren og hvor fokus for måloppnåelsene er knyttet til Forvaltning, Forskning, Formidling og Fornying. Disse fokusområdene er etter komiteens mening selve kjernen i museenes virksomhet.

Komiteen synes statusbeskrivelsen som fremkommer i meldingen gir en god oversikt over de 85 museer som etter konsolideringsprosessen får driftstilskudd fra Kulturdepartementet. Statusoversikten gir etter komiteens mening et godt fylkesvist bilde over de museer som inngår i de ulike museumsenhetene etter den omfattende konsolideringsprosessen som har vært gjennomført i forbindelse med museumsreformen.

Komiteen viser til at museumsreformen bygger på tre hovedpremisseer: Lokal forankring, regional konsolidering og nasjonal nettverksbygging. Komiteen merker seg at ABM-meldingen legger til grunn at museene deltar i utvikling og drift av ulike nasjonale nettverk for å styrke og utvike det faglige museumsarbeidet. Videre heter det at disse nettverkene skal bidra til at museene blir bedre egnet til å fylle rollene som samfunnsinstitusjoner med et kritisk blikk på egen rolle og virksomhet. Museer som skal delta i nettverk må selv sørge for god faglig og økonomisk basis for aktiv deltakelse gjennom tildelte driftsmidler. Komiteen merker seg at det ikke er lagt opp til felles midler for drift av nettverk da deltakelsen tar utgangspunkt i det enkelte museums driftsmidler og at det videre bygger på museenes egeninteresse i å delta.

Komiteen er tilfreds med at ABM-utvikling har en sentral og koordinerende rolle i utviklingen av faglige museumsnettverk.

Komiteen er enig i de føringer som meldingen har under dette punktet. Komiteen vil videre understreke nødvendigheten av at museene utvikler planer for å integrere samlingsarbeidet tettere med det fremtidige forsknings- og formidlingsarbeidet fordi museene også skal være forsknings- og formidlingsinstitusjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig at fremtidens museum er et positivt tiltak som vil kunne øke kompetansen innen publikumsutvikling for ulike kulturinstitusjoner. Disse medlemmer vil påpeke at fremtidens museum må bidra til utviklingen av et bedre kunst- og kulturliv, som når et bredt spekter av målgrupper.

Disse medlemmer viser til at det norske kulturlivet i stor grad finansieres av offentlige aktører, i tråd med ønsker og prioriteringer fra nasjonale politiske myndigheter. Disse medlemmer mener dette innebærer at de fleste organisasjoner i kulturlivet har en annen incentivstruktur enn markedsbaserte organisasjoner.

Disse medlemmer viser til at en naturlig konsekvens av kulturlivets uavhengighet av markedets betalingsvilje, er at museene må fokusere på utstillinger som er interessante uavhengig av deres antatte publikumsoppslutning og muligheter for å generere inntekter.

Disse medlemmer antar at de fleste aktører innen det ikke-kommersielle kulturlivet har et sterkt fokus på å utvikle og prioritere kunstnerisk interessante produkter, noe som kan føre til et mer begrenset fokus på publikumsbesøk.

Disse medlemmer mener derimot at museene må ha et kulturtilbud som når et så bredt publikum som mulig.

Disse medlemmer mener at pr. i dag har museene tilgang på informasjon om antall publikummere for ulike museumstilbud, men lite kunnskap om hvilke grupper som nås av tilbudene og hvilke som faller utenfor.

Disse medlemmer mener at nye tiltak kan være positivt for å sikre at så mange som mulig av Norges innbyggere nås, og at tilbudene når et bredt publikum.

Disse medlemmer vil ytterligere understreke viktigheten av å ivareta vår kulturarv. Kulturminner – både i immateriell og materiell form – er sporene av våre forfedres liv og virke som fortsatt kan sees og oppleves i dagens samfunn. Kulturarven binder samfunnet sammen, i tillegg til å ha en egenverdi. Vi har en forpliktelse til å bringe kunnskapen om vår fortid videre. Staten er en stor eier av kulturminner og har et spesielt ansvar for å ta vare på disse.

Disse medlemmer viser til at museene gjennom flere år har vært gjennom et omfattende reformarbeid, og at en av utfordringene fremover er å styrke den faglige delen av museumssektoren.

Disse medlemmer mener at kulturlivet er preget av veldig mye sektortenkning. Det er viktig at en har fokus og får på plass et ordentlig tverrdepartementalt samarbeid når det gjelder museene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at regjeringen må få på plass konkrete forslag om tiltak som styrker den interdepartementale samordningen av museumspolitikken og kulturminnepolitikken.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme til Stortinget med konkrete forslag om tiltak for å styrke den interdepartementale samordningen av museumspolitikken og kulturminnepolitikken.»

Komiteen registrerer den sterke veksten i kulturhistorisk materiale som har vært siden museumsreformen startet i 2001 og frem til i dag. Det har ført til en tilnærmet innsamlingsstopp hos flere museer slik at disse har måttet prioritere katalogisering av materialet som er tilgjengelig, fremfor å innhente nytt materiale.

Komiteen er derfor enig i at innsamlingen av kulturhistorisk materiale må skje ut fra planer som er basert på prioriteringer, samhandling og effektiv bruk av ressurser. Komiteen er videre enig om at kvaliteten i museenes samlinger ikke bare kan måles ut fra mengde og bevaringstilstand, men at det er nødvendig å prioritere dokumentasjon av det innsamlede materialet utfra målsettingene om forskning og formidling.

Komiteen merker seg også at innsamlingen ved de kunsthistoriske museene er langt mer begrenset enn ved de kulturhistoriske museene. Komiteen registrerer også at utviklingen av de kulturhistoriske samlingene viser samme tendens som ved de naturhistoriske museene.

Komiteen stiller seg bak regjeringens krav overfor museene med hensyn til deres selvstendige ansvar for tilfredsstillende kontroll over samlingene og at dette skal være sikret gjennom en egen plan.

Komiteen registrer også at det gjennom prosjektet Tilstandsregistrering av museumssamlinger ved norske museer fremkommer store behov for bedre magasiner og utbygging av konserveringstiltak. Komiteen er ikke tilfreds med at over halvparten av gjenstandsamlingene oppbevares i lokaler som ikke har tilfredsstillende forhold. Når disse lokalene utgjør over 70 pst. av det totale arealet, vil komiteen påpeke at det er et svært stort behov for nye magasiner eller opprustning av eksisterende.

Komiteen vil videre påpeke at undersøkelsen også viser at tilgangen på konserveringstjenester ikke er god nok. Komiteen kjenner til at i noen fylker er det etablert stillinger som kan betraktes som rådgivnings- og konserveringstjenester, mens det i flere områder av landet mangler dette helt. Komiteen vil be departementet følge dette opp overfor ABM-utvikling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener innsatsen for ivaretakelse av de små og verneverdige håndverksfagene i denne sammenheng er svært viktig. Disse medlemmer mener stipendordningen under kunnskapsdepartementet må utvides og gjøres permanent.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser i denne sammenheng til Høyres forslag til statsbudsjett for 2010.

Komiteen registrerer at 74 pst. av museene har en sikringsplan, noe som tyder på at museene har utviklet større bevissthet om sikringsspørsmål enn andre deler av samlingsforvaltningen. Komiteen registrerer også at ABM-utvikling har avdekket store mangler i sikringen for en omfattende del av gjenstandssamlingene. Komiteen kjenner til at det er et behov for å styrke kompetansen og organiseringen ved det enkelte museet, samt at det er nødvendig med omfattende investeringer i bygninger og utstyr. Komiteen ber departementet fokusere på dette ved tildelinger av tilskudd til det enkelte museum.

Komiteen er kjent med at det i digitaliseringsmeldingen (St.meld. nr. 24 (2008–2009)) er påpekt at museene bare har utløst en liten del av det store potensialet som ligger i digitale verktøy, og står overfor store utfordringer og muligheter innenfor bruk av digital teknologi. Komiteen er videre kjent med at en i meldingen vektlegger behovet for bl.a. digital kompetanse, god digital infrastruktur og produksjonskompetanse ved det enkelte museum for at samlingene skal kunne være søkbare og plasseres i en forståelig kontekst.

Komiteen er tilfreds med at det arbeides for at alle museenes samlingsdata etter hvert skal kunne være tilgjengelig på Digitalt Museum (www.digitalmuseum.no). I denne forbindelse er komiteen også tilfreds med at det arbeides for felles søkemuligheter på tvers av ABM-sektoren.

Komiteen er kjent med at museene har store uløste oppgaver innenfor bevaring, og vil derfor be departementet vurdere om alle samlinger skal bevares og om de skal bevares under samme forhold.

Komiteen viser til en at Norsk museumsutvikling i 1997 fikk utført en juridisk utredning om de rettslige skrankene for avhending av museumsgjenstander. Komiteen viser til at selv om det er begrensede muligheter for avhending, så kan museene gjøre prioriteringer av bevaring og bruk av materialet. Komiteen kjenner til at flere museer har signalisert at de ønsker å styrke arbeidet med prioritering av samlingene.

Dette er også i tråd med Kulturdepartementets tildelingsbrev, der det understrekes at museene skal sørge for en tilfredsstillende sikring, forvaltning og prioritering av samlingene. I en situasjon der museene har begrensede ressurser til alle bevaringsoppgavene, blir en slik prioritering viktig. Komiteen stiller seg bak departementet i deres krav overfor museene i denne sammenhengen.

Komiteen er kjent med at for innlån av gjenstander fra utlandet gir den statlige forsikringsordningen anledning til visning i Norge av et kunst- og kulturhistorisk materiale som museene ellers ikke ville hatt muligheter for å låne inn.

Komiteen støtter derfor også ønskene fra museer om å få utvidet ordningen om innlån av gjenstander til også å gjelde lån innenfor landets grenser. Komiteen er tilfreds med at Kulturdepartementet har bedt ABM-utvikling vurdere dette spørsmålet nærmere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Stortinget 27. november 2003 behandlet representantforslag om ordning for utleie av kunst- og kulturgjenstander. Under behandlingen av saken uttalte saksordfører Torny Pedersen (AP):

«Det ser ut som om dette for meg er dagen for å dele ut ros. Det er ikke ofte at Arbeiderpartiet skryter av medlemmene fra Fremskrittspartiet, men i denne saken må forslagsstillerne [...] få skikkelig ros fra Arbeiderpartiet.»

Hensikten med å etablere slike ordninger er å tilgjengeliggjøre offentlig eide kunst og kulturskatter, samt øke samlingenes inntekter. I en artikkel i Mandag Morgen 9. november 2009 fremkommer det at det – seks år! etterpå – fortsatt ikke er etablert gode, brede utleieordninger. Man kan lure på hvorfor departementet ikke har fulgt opp saken skikkelig. Og man kan lure på hvorfor ABM-utvikling ikke har etablert felles ordninger som kan brukes av alle samlingene. Det ligger fortsatt store mengder kunst og kulturgjenstander bortgjemt, og tildels glemt, i magasinene.

Disse medlemmer viser til at det nå er snart 10 år siden daværende Norsk museumsutvikling utredet saken knyttet til bredere formidling av samlinger, herunder utlån og utleie. Det ligger fortsatt store mengder kunst og kultgjenstander bortgjemt, og tildels glemt, i magasinene.

Disse medlemmer mener at publikum fortjener å få glede av disse, og mange i næringslivet er interessert i å leie dem for dekorasjon i sine lokaler.

Komiteen er kjent med at museenes rolle overfor private arkiver varierer sterkt, avhengig av i hvilken grad det er etablert egne arkivfaglige institusjoner i de enkelte fylkene. Det er nødvendig med bedre samordning og gode fellesløsninger for oppbevaring, tilgjengeliggjøring og publikumsservice.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med at dette er ledd i de regionale samhandlingsplanene som Riksarkivaren og ABM-utvikling har tatt initiativ til.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at arkivfeltet har blitt hengende etter i ABM-arbeidet. Disse medlemmer merker seg at Riksantikvaren og ABM-utvikling har tatt initiativer til regionale samhandlingsplaner, men mener dette ikke er tilstrekkelig. Disse medlemmer viser til at museene sitter på viktig kompetanse og kapasitet som kunne gitt en bedre samlet styrking i forhold til behovene innenfor arkivfeltet. Disse medlemmer viser også til at arkivfeltet har kommet meget svakt ut i forhold til den økonomiske utviklingen som ellers har vært på statsbudsjettet i forhold til ABM-området. Disse medlemmer mener det burde vært utarbeidet en egen melding for arkivfeltet.

Komiteen er betenkt over at museene oppgir at nesten en tredjedel av materialet er uordnet og derfor i praksis utilgjengelig for publikum. Komiteen vil påpeke nødvendigheten av å få gjort noe med dette, spesielt på bakgrunn av at museene oppbevarer vesentlige deler av samfunnets mest verdifulle privatarkiver og atskillige hyllemeter kommunalt arkivmateriale.

Komiteen er også kjent med at parallelt med museumskonsolideringen har Riksarkivaren og ABM-utvikling bygd opp et landsdekkende nettverk av koordinerende institusjoner i privatarkivarbeidet. Komiteen er tilfreds med at det dermed er etablert en infrastruktur for nasjonal og regional samhandling i privatarkivarbeidet, som sammen med museumsreformen bør gi gode rammevilkår for et krafttak for privatarkiv i museene.

Komiteen vil påpeke at det overordnede målet er at de store kulturelle verdiene som arkiver og annet kildemateriale representerer, blir tatt bedre vare på og gjøres enklere tilgjengelig for befolkningen.

Komiteen er fornøyd med at museene har en avgjørende rolle i fotobevaringsarbeidet i Norge.

Men komiteen registrerer at utfordringene også på fotofeltet på mange områder er tilsvarende med det som gjelder forvaltning av museumsgjenstandene.

Komiteen registrerer også at foto- og privatarkivfeltet har mange felles utfordringer. Museene har en nøkkelrolle i mange regioner, og det er også et visst samsvar mellom regionale ansvarsinstitusjoner for privatarkiv og fotobevaring. Komiteen mener derfor at en samordning av det regionale fotobevarings- og privatarkivarbeidet vil kunne styrke arkivkompetansen i museene og fotobevaringskompetansen i arkivinstitusjonene, og gi både fagmiljøer og publikum økt oversikt og tilgang.

Komiteen vil påpeke at museene også er sentrale aktører innenfor bygningsvernet og er kjent med at museene har et samlet ansvar for over 4 500 kulturhistoriske bygninger og anlegg. Komiteen mener derfor at museenes bevaring og formidling av kulturhistoriske bygninger og anlegg er et svært viktig supplement til kulturminneforvaltningens vern og forvaltning.

Komiteen er enig om at forskning og kunnskapsutvikling anses som en av de sentrale oppgavene ved norske museer på linje med innsamling, bevaring, dokumentasjon og formidling.

Komiteen er tilfreds med at museenes rapportering viser at mange opplever at reformen har lagt et bedre grunnlag for forskningen i museene, og at museenes tilbakemeldinger viser at arbeidet som pågår i nettverkene anses som viktig for utviklingen av forskningen.

Komiteen mener det vil være av betydelig verdi å styrke det forskningsmessige samarbeidet mellom museene, universitetene og høyskolene og mener ABM-utvikling bør arbeide videre med dette.

Komiteen er enig i at museene skal gi både kunnskap og opplevelse. De skal være tilgjengelige for alle og være relevante og aktuelle samfunnsinstitusjoner som fremmer kritisk refleksjon og skapende innsikt. Komiteen vil påpeke at en aktiv formidling er viktig både i et demokratiperspektiv og i et allment kulturperspektiv.

Komiteen er kjent med at flertallet av museene peker på behov for mer og bedre areal til formidling, og at formidlingspotensialet i stor grad altså knyttes til fysiske rammevilkår. Komiteen mener at behovet må ses i sammenheng med behovene som utvikles i takt med museumsreformen, der sterkere fagmiljøer, større tilfang av gjenstander og økt økonomisk plattform gir forventninger og ambisjoner.

Komiteen registrerer at museene som får tilskudd over Kulturdepartementets budsjett hadde i 2008 totalt 5,9 millioner besøkende, som er en liten nedgang på 58 000 fra 2007. Komiteen mener at det er verdt å merke seg den store økningen fra 2006 til 2007 på hele 8 pst. I 2001 var tallet for de samme museene 4,3 millioner, noe som gir ca. 35 pst. økning i perioden 2001–2008.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener Norsk publikumsutvikling kan være en viktig medlemsorganisasjon for norske museer, som kan arbeide for økt kunnskap om publikum, og økt publikumsoppslutning. Disse medlemmer er glad for at Bergen kommune har tatt et viktig initiativ om opprettelsen av et slikt kontor. Målet er på sikt å bli en nasjonal publikumsutvikler.

Disse medlemmer viser til at dette er helt nytt i Norge, og at dette initiativet er tatt på bakgrunn av erfaringene med kulturbyene Bergen og Stavanger. Slik disse medlemmer ser det kan dette føre til en økende forståelse og vekke nysgjerrigheten for kulturtilbud hos folk som ikke har kjennskap til tilbudene fra før. Disse medlemmer ser også at initiativet kan rette oppmerksomhet mot det viktige arbeidet som skjer i landets museer, og at det er viktig å samarbeide om tiltak, slik at man kan lære av hverandre. Disse medlemmer mener at det er viktig at det er et brukerstyrt initiativ.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er kjent med at det er godt samarbeid mellom de forskjellige museumstyper i Norge. Kunsthistoriske museer, kunstmuseer og teknisk-industrielle museer skal for eksempel videreutvikles slik at forsvarsmuseenes rikholdige gjenstandssamling aktiveres og settes inn i en større sammenheng. Eksempelvis er Luftforsvarsmuseet i samme bygning som det sivile Norsk luftfartsmuseum. Teknologisk er militær og sivil luftfart tett sammenvevd. Disse medlemmer forutsetter på bakgrunn av dette et nært og velfungerende samarbeid mellom de to museene også i fremtiden.

Disse medlemmer ser på meldingen som et skritt i riktig retning når det gjelder samkjøring av de forskjellige institusjonene slik at brukeren får et bedre sluttilbud. Disse medlemmer mener at det er mulig å gjennomføre disse tiltakene med et mål om å få mer ut av tilskuddene til denne sektoren, gjennom en omorganisering og effektivisering av dagens system.

Disse medlemmer ser de enorme utfordringene som ligger på flere områder i museumssektoren, og som vil koste mye å rette opp nettopp for at norsk verdifull kulturarv ikke skal gå tapt. Disse medlemmer mener at ved en omdisponering av midler og ressurser, samt at det skal stilles strengere krav til hvilke museer som skal motta offentlig støtte, vil dette kunne bli fullført. Det viser seg at svært mange av de museer som mottar støtte i dag, har et meget lavt besøkstall og heller ikke har materiale å vise frem som er nasjonalt viktig.

Disse medlemmer ønsker en reell styrking av de museer som har en nasjonal betydning. De andre må se på sin egeninntjening og søke støtte fra for eksempel kommune, private eller næringslivet og ikke minst gjøre seg mer interessante for publikum. Når det gjelder statlige tilskudd bør dette i større grad enn nå basere seg på besøkstall. Disse medlemmer innser likevel at museer med en spesiell nasjonal verdi bør få en egen ordning.

Komiteen kan ikke si seg fornøyd med at 25 pst. av museene i museumsstatistikken for 2008 svarte «ja» på spørsmål om de har tilrettelegging for funksjonshemmede.

Komiteen er kjent med at fra 2008 ble museene som mottar tilskudd fra Kulturdepartementet bedt om å rapportere på status og tiltak for tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne. Komiteen ber departementet forsterke rapporteringen på hvilke tiltak som gjøres for å bedre tilgjengeligheten for personer med nedsatt funksjonsevne.

Komiteen er kjent med at St.meld. nr. 8 (2007–2008) Kulturell skulesekk for framtida slår fast at kunnskap og innblikk i kulturarv og tradisjoner er viktige og sentrale elementer i Den kulturelle skolesekken. Komiteen er tilfreds med at museene har tatt på seg et stort ansvar i denne sammenhengen. Komiteen er også tilfreds med at museene rapporterer om at de har både kvalitative og kvantitative økninger som følge av dette. Komiteen synes også det er flott at disse museene også melder at samarbeidet med skolesektoren har blitt bedre etter at Den kulturelle skolesekken ble innført.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener samarbeidet mellom skole og museum er svært viktig også ut fra klare læringsmål knyttet til læreplanene. Det kvalitative innholdet i Den kulturelle skolesekken bør derfor henge sammen med godt utviklede hjemmesider og annen digital informasjon som elevene kan følge opp og ta aktivt i bruk i forbindelse med undervisningen.

Komiteen er tilfreds med at museene i hovedsak har vist stor vilje og evne til omstilling og nytenking. Komiteen synes det er interessant at museene i henhold til svar på høringsbrevet fra Kulturdepartementet høsten 2008, så er 60 pst. av museene i hovedsak positive til effekten av sammenslåing, 40 pst. er mer blandet, mens ingen er ensidig negative.

Komiteen er fornøyd med at rundt 65 pst. av museene melder om at de administrative oppgavene blir bedre løst, og at de har blitt mer profesjonelle i utførelsen av disse i reformperioden. Men komiteen er også kjent med at ressursbruken til administrative oppgaver har økt betydelig, noe som kan gi grunn til ettertanke.

Komiteen mener at til tross for disse tilbakemeldingene, konkluderer en med at museumsreformen har vært en riktig satsning.

Komiteen er tilfreds med at 96 pst. av museene definerer seg som viktige aktører innenfor det lokale reiselivet. Komiteen synes det er flott at mange museer ønsker en sterkere involvering i lokalt og regionalt destinasjons- og markedsarbeid. Det er et ønske komiteen støtter og ønsker å bidra til.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at det er et betydelig etterslep innen registrering og konservering på flere områder innen museumssektoren, og ser at det trengs en sterkere prioritering på hvor man skal prioritere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at med fremtidens museum må det også være mulig å tenke seg museer med andre former for formidling og dialog med publikum. Et virtuelt museum kan gi helt andre muligheter og nå langt flere enn stedbundne museer. Den audiovisuelle bransjen har noe å lære museumssektoren, som forvalter vår felles kulturarv. Museumssektoren kan nå langt flere gjennom en offensiv tenkning omkring formidling uavhengig av tid og rom.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det ikke i dag finnes en arena for presentasjon av kringkastingshistorie og langt mindre noen samlet fremstilling av informasjonssamfunnets historie. I vår tid med sammensmeltingen av de ulike mediene er det viktig å se alle samfunnets organiserte informasjonsbærere i sammenheng. Disse medlemmer ønsker å skape et ressurssenter med vitensenter og historiske utstillinger som fungerer som en møteplass og aktuell arena, og som tar opp etiske og juridiske spørsmål, i tillegg til å drive forskning og kunnskapsformidling.

Disse medlemmer viser til at museet vil kunne ha betydning for alle befolkningsgrupper, men hovedvekt bør legges på å nå barn og unge. Museet vil arbeide for å styrke deres forståelse av informasjonssamfunnet og utvikle deres ferdigheter til å kommunisere, samt gjøre den enkelte bedre i stand til å filtrere informasjon og tolke budskap. Andre viktige målgrupper vil være private og offentlige aktører innen medie- og kommunikasjonsbransjen, eldre som vil lære om ny teknologi.

Disse medlemmer viser til at det de siste 10-årene har det blitt etablert mange norske radio- og tv-selskaper og at utstyr fra disse utgjør en viktig del av norsk kulturarv. Den teknologiske utviklingen på dette området går meget hurtig og det er viktig å ivareta utstyr som blir avleggs og som kan ha betydning for å dokumentere utviklingen innenfor radio- og tv-kringkasting og produksjon.

Disse medlemmer mener det er viktig å ta vare på den norske kulturarven innenfor dette feltet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å etablere et audiovisuelt museum.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ser at museumsmeldingen ikke inneholder tiltak knyttet til styrking av kyst- og sjøfartskultur ved norske museer. Ca. 80 pst. av Norges befolkning bor langs kysten, og lever med kulturminner. Det er derfor et paradoks at kyst- og sjøfartskulturen ikke har fått den oppmerksomhet den fortjener i sjøfartsnasjonen Norge.

Komiteen mener at det bør vurderes et økonomisk insitament til de museer som inngår i de faglige museumsnettverkene. Etter komiteens mening vil det gjøre museene som inngår i nettverkene bedre istand til å gjennomføre hovedmålsettingene i denne meldingen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil understreke verdien og betydningen av de mindre lokale bygdemuseene som ikke mottar statlig støtte eller inngår i de faglige museumsnettverkene. Dette medlem mener det er viktig at det legges til rette for at disse museene kan bruke kompetansen i de konsoliderte enhetene. Det vises i denne sammenheng til kommunene Malvik, Selbu og Tydal, som har en egen regionkonservator, knyttet til Museene i Sør-Trøndelag.

Komiteen viser til ABM-meldingen (St.meld. nr. 22 (1999–2000)) hvor det understrekes at det bare unntaksvis vil være riktig at staten skal ha det samlede økonomiske ansvaret for et museum. Komiteen viser til Innst. 14 S (2009–2010) om at forutsetningen for de statlige bevilgningene normalt vil være at det regionale nivået skal dekke minst 40 pst. av det samlede offentlige tilskuddet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at museer som arbeider med nasjonale minoriteter har en viktig rolle som i det å legge til rette for at minoriteter skal kunne bevare og utvikle egen kultur. Flertallet er enig i at dette er viktig for gruppenes revitalisering, synliggjøring og fremtid.

Flertallet er videre enig i at formidlingen av minoritetskultur må fokusere på tre hovedmålsgrupper: Minoritetsgruppen selv, andre minoriteter og majoritetssamfunnet. Flertallet erkjenner at mange i majoritetssamfunnet ikke har gode nok kunnskaper om grupper som har vært utsatt for langvarig usynliggjøring. Flertallet vil understreke at formidlingen derfor må ta høyde for denne dimensjonen i det videre arbeidet innenfor fremtidens museer.

Flertallet er videre kjent med at Norge hvert femte år rapporterer på oppfølgingen av rammekonvensjonen og er videre kjent med at Europarådet den 20. juni 2007 vedtok en resolusjon hvor Norge bl.a. ble bedt om og «følge opp og videreutvikle tiltak for støtte for nasjonale minoritetskulturer (…)». Flertallet ber departementet orientere om status i dette arbeidet i tilknytning til museumsreformen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er positiv til at det at søkes faglige og organisatoriske samarbeidsløsninger på tvers av det samiske museumsarbeidet og regionale museumsenheter der det er naturlig. Arbeidet som er i gangsatt mellom Àrran og Salten Museum er et eksempel på et slikt samarbeid.

Komiteen viser til at det er et 20-talls museer som mottar støtte fra andre departementer. Komiteen registrerer debatten om at Kulturdepartementet bør ha et samlet ansvar for alle museer med statstilskudd. Komiteen registrerer videre at departementet ser positivt på at kontaktflaten mot det nasjonale museumsnettverket utvikles til et best mulig samarbeid og god utnyttelse av ressursene til det beste for hele museumssektoren i Norge.

Komiteen ber regjeringen i tråd med disse diskusjonene og merknader i ulike stortingsmeldinger (stortingsmelding om universitetsmuseene, St.meld. nr. 15 (2007–2008), og St.meld. nr. 48 (2002–2003)) om å komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag om tiltak for å styrke den interdepartementale samordningen av museumspolitikken og kulturminnepolitikken.

Komiteen vektlegger at selve samfunnsrollen eller samfunnsoppdraget for museene ligger i å utvikle og formidle kunnskap om menneskers forståelse av og samhandling med sine omgivelser. Komiteen viser videre til at det i dette ligger stor faglig frihet og samtidig utfordringer for museene i å definere og avgrense hva som er relevant og viktig i et samfunnsperspektiv.

Komiteen vil oppfordre museene til å ta samfunnsinstitusjonsrollen på alvor, og sette viktige spørsmål på dagsorden, spørsmål som kan belyses ved hjelp av blant annet gjenstandene de har tilgjengelige. Museene bør stimuleres til å reise viktige samfunnsdebatter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser videre til at en viktig side ved museenes samfunnsoppdrag er å løfte fram og gi stemme til tidligere marginaliserte grupper, regioner, ideer, osv. Museene har en viktig funksjon i forhold til det flerkulturelle samfunnet, og dette er også en viktig side av museenes oppdrag.

Komiteen er fornøyd med at museumsmeldingen henviser til «armlengdesavstand-prinsippet» gjennom følgende formulering:

«Museene skal ha en faglig fri stilling som gir handlingsrom for å stille kritiske spørsmål vedrørende både fortid og nåtid. Dette forutsetter armlengdes avstand til eiere og offentlige myndigheter.»

Dette prinsippet anser komiteen som svært viktig i forhold til museenes rolle som uavhengige samfunnsinstitusjoner, uansett hvorledes den formelle eller uformelle tilknytningen er til ulike forvaltningsnivå og politisk organ i kommune, fylke og stat. Komiteen viser ytterligere til at det også i Kulturmeldinga ble fokusert på dette gjennom følgende formulering:

«Det generelle utgangspunktet er at organiseringa skal vera tydeleg, godt planlagd og gje kontinuitet. Ein legg til grunn at musea vert organiserte som sjølvstendige institusjoner, med ei organisasjonsform som er lovregulert, og der fullmakt og ansvar ligg på same nivå og er på same hender. Musea bør difor ha eit styre, mellom anna for å sikra ei armlengds avstand mellom museet og forvaltninga. Musea skal vera aktørar i samfunnsdebatten og må ha handlingsrom til å stilla kritiske spørsmål, også til offentlege styresmakter.»

Komiteen viser til tidligere merknad om viktigheten av å legge til rette for å styrke den faglige dimensjonen i de enhetene som nå inngår i det nasjonale museumsnettverket. Komiteen er enig i prioriteringene som gjøres i forhold til å utvikle museene som museumsfaglige kunnskapssentra. Komiteen er videre enig om at det er viktig for museene å få muligheten til utvikle seg som profilerte samfunnsinstitusjoner.

Komiteen stiller seg derfor positiv til hovedmålene som departementet foreslår for å oppnå disse målsettinger.

Komiteen ber om at det vurderes å etablere egne opplærings- og utviklingsprogrammer for museumssektoren.

Komiteen gjentar sin merknad i Innst. 14 S (2009–2010) hvor komiteen ber regjeringen evaluere de konsoliderte enhetene for å sikre at også de små enhetene innenfor den konsoliderte strukturen får det forventede kvalitetsløftet som ligger i museumsreformen.

Videre ber komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, om at regjeringen gjennomfører en ny prosess for å sikre at de museene som ikke er i en konsolidert enhet, går de nødvendig runder for å bli en del av en museumsenhet.

Komiteen støtter de foreslåtte tiltakene, men vil nok en gang vise til merknad under pkt. 2.2.6

Komiteen viser til sine merknader under kapittel 2.2.2 Faglig aktivitet i museene, og vil understreke betydningen av at det er viktig at museene utarbeider planer for digitalisering og digitale tjenester. Komiteen er kjent med at det i dag er få museer som har utarbeidet slike planer. Komiteen registrerer videre at digitaliseringen av samlingene vil kreve store ressurser – både økonomisk og menneskelig. I den forbindelse vil komiteen understreke betydningen av at institusjonene utarbeider realistiske tall og prognoser som en del av sine planer for økt digitalisering og formidling.

Komiteen er kjent med at det er en stor utfordring at museene i dag har uhensiktsmessige sikrings- og bevaringsforhold for store deler av samlingene. Komiteen stiller seg derfor bak departementets påpeking overfor museene i forhold til deres ansvar for tilfredsstillende kontroll over samlingene. Videre støtter komiteen departementets oppfordring til å etablere fellesmagasiner der det er praktisk mulig.

Komiteen ser positivt på at regjeringen vil sette i gang en nasjonal plan for samlingsforvaltning.

Komiteen vil understreke at den nasjonale planen for samlingsforvaltning må omfatte alle deler ved museenes samlinger, herunder fotografier, arkivmateriale, verneverdige bygninger og båter.

Komiteen ber videre regjeringen vurdere hvorvidt det kan være hensiktsmessig å legge ansvaret for oppfølging av en nasjonal plan for samlingsforvaltning til et operativt museumsmiljø, tilsvarende digitaliseringsarbeidet som gjøres i Kulturløftet.

Komiteen støtter forslaget til tiltak når det gjelder forvaltning.

Komiteen er enig med departementet i at det er viktig at de faglige museumsnettverkene i større grad enn i dag må benyttes til å utvikle innsamlingsstrategier, forskningsprosjekter og samarbeid om innsamling og forskning. Komiteen støtter videre at det er viktig at museene videreutvikler kontakt mot relevante fagmiljøer innenfor universitets- og høyskolesektoren, slik at både samlingsutvikling og museumsfaglige FoU-prosjekter kan utvikle bredere fagmiljø innenfor sektoren. Komiteen er videre enig i at denne kontakten også bør gå mot internasjonale FoU-miljø.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, ber derfor regjeringen vurdere hvorvidt det kan være hensiktsmessig å legge ansvaret for en museumsforskning til et større operativt museumsmiljø eller museumsnettverk. Flertallet ber regjeringen vurdere om det også bør være naturlig å trekke museumsnettverkene aktivt med i dette arbeidet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, stiller seg bak regjeringens syn på at det vil være naturlig at minioritetsmuseene etter en periode med etablering av egen museumsfaglig identitet, vurderer regional konsolidering.

Komiteen er i likhet med ulike departement opptatt av at det er viktig å sikre muligheten for å videreutvikle kunnskapen som tradisjonelt handverk representerer. Den viktigste jobben er etter komiteens mening å sikre rekruttering til disse yrkene, og støtter videre at det er ansvar utdanningssektorene ikke alene kan ha for å verne denne delen av den immaterielle kulturarven.

Komiteen mener i likhet med andre, at dette ansvaret også ligger hos kultur- og næringsmyndigheter.

Komiteen viser til regjeringens mål om å styrke samfunnets forebyggende innsats i vid forstand – inkludert dette området som denne meldingen representerer. Komiteen er derfor enig i at økt kunnskap antas å føre til at flere kommer til å engasjere seg aktivt i å ivareta vår kulturarv. Komiteen er videre enig i at kulturminnekriminalitet anses som uakseptabelt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er nødvendig med styrket innsats for å hindre at verdifull og uerstattelig kunst kommer på avveie. Særlig viktig er det å bekjempe organisert kunsttyveri. Disse medlemmer viser til at Økokrim, i NRK Dagsrevyen 18. november 2009, uttrykte sin bekymring over en utvikling der organisert kunsttyveri synes å øke i omfang, og at manglende ressurser gjør etterforskning og oppfølging svært krevende. Kunsttyveri er i ferd med å bli en storindustri internasjonalt, og disse medlemmer mener det er nødvendig å styrke samarbeidet over landegrensene, samt tilføre norsk politi tilstrekkelig ressurser til å ta seg av denne type saker.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser for øvrig til at Økokrim tidligere har pekt på behovet for et register over norsk kunst som har forsvunnet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at kulturministeren, eventuelt i samarbeid med justisministeren, må arbeide for at stjålne kunst- og kulturgjenstander blir registrert i åpne søkbare internasjonale databaser. Tyveri av kunst- og kulturgjenstander har økt de senere år. Flere saker har fått stor oppmerksomhet i mediene, noe som i seg selv kan ha bidratt til økningen. Verdiøkningen i kunstmarkedene har også bidratt til å gjøre slike tyverier mer utbredt, da enkeltgjenstanders verdi kan være svært høy. Økokrim har gått ut og etterlyst en offentlig database for stjålet kunst. Men slike databaser eksisterer allerede, på privat basis i det internasjonale kunstmarkedet. Et eksempel er The Art Loss Register, som eies av en rekke forsikringsselskap og kunsthandlere. Det bør være mulig å få til en systematisk registrering og søk i en slik database for stjålne norske kunst- og kulturgjenstander. En særnorsk ordning er neppe like hensiktsmessig som å knytte seg opp til allerede eksisterende internasjonale databaser, da stjålet kunst i stor grad omsettes på et internasjonalt marked. Disse medlemmer kan se for seg en ordning hvor f.eks. politiet inngår avtale med en av de store internasjonale databasene, og hvor politiet systematisk registrerer alle kunst- og kulturgjenstander som anmeldes stjålet.

Komiteen stiller seg bak de tiltak som foreslås når det gjelder forskning.

Komiteen registrerer at våre museer har forholdsvis stort besøk og er blant de meste besøkte museene når vi sammenligner oss med andre land. Det er positivt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til kulturundersøkelsen som SSB gjennomført i 2008 om hvem som besøker våre museer. Flertallet er fornøyd med høye besøkstall, men er – i likhet med det undersøkelsen viser – opptatt av å nå et enda bredere lag av befolkningen til å besøke våre kulturinstitusjoner – deriblant våre museer.

Flertallet er også kjent med Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) som viser at mange – av ulike årsaker – ikke ønsker å benytte seg av det tilbudet som våre museer representerer. Flertallet erkjenner at det kan være vanskelig å få disse interessert i det tilbudet som våre museer representerer. Men undersøkelsen viser også til at det er mange som opplever museene som uinteressante eller utilgjengelige fordi de ikke kjenner koden for deltakelse på museene som en kulturell og sosial arena. Videre viser undersøkelsen at mange velger bort museene av økonomiske årsaker.

Flertallet mener derfor at arbeidet med å øke interessen for at museene skal fremstå som interessant kulturell og sosial arena for så mange som mulig, må styrkes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til kulturbrukerundersøkelsen som SSB gjennomførte i 2008. Det er etter disse medlemmers mening grunn til å spørre seg hvorfor det er de med høy utdanning som i størst grad besøker våre kulturinstitusjoner – inkludert museene.

Komiteen ber regjeringen arbeide videre med å finne frem til årsaker til at man ikke klarer å fange opp en større del av befolkningen til å besøke våre kulturinstitusjoner. Det er etter komiteens mening viktig å gjøre museene – med sine kunnskaper, gjenstander og forskning – til et «allemannseie». Derfor er det viktig å gjøre museene og det de representerer tilgjengelig for alle.

Det er videre etter komiteens mening spesielt viktig i forhold våre målsettinger om å utvikle både bibliotekene og museene til viktige samfunnsinstitusjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at ubemannede bibliotek er en av de tingene som må prøves ut for å gjøre bibliotekene mer tilgjengelige.

Disse medlemmer viser til at i Danmark er over 20 bibliotekfilialer åpne utover kvelden uten at det er personale til stede. I Sverige er ordningen prøvd ut som et pilotprosjekt i Veberöd, et mindre sted øst for Lund. Her er det installert automatisk identifisering ved inngangen, der lånerne blir registrert med magnetstripen på lånekortet og en pinkode, eller med fingeravtrykkleser og pinkode. Biblioteket i Veberöd holder nå åpent fra klokken 10 til 22, også i helgene. Det er personale til stede fram til klokken 17, enkelte kvelder til klokken 19, men med lengre ubemannede perioder i helgene. Det er bare personer over 18 år som har adgang til biblioteket i den ubemannede perioden.

Disse medlemmer ser at det har vært svært lite tyveri. Disse medlemmer tror ikke det kommer til å øke selv om det ikke er personale til stede.

Disse medlemmer registrerer også at interesseorganisasjonen Norsk Bibliotekforening ser positivt på ubemannede bibliotek.

Disse medlemmer mener at hvis dette gjøres på en fornuftig måte, kan det være positivt, og hvis det kan bidra til økt tilgjengelighet.

Disse medlemmer er positiv til å prøve ut ubemannede bibliotek og viser til fjorårets bibliotekmelding, der det ble understreket hvor viktige bibliotekene er som møteplass. Daværende kulturminister Trond Giske sa da han la fram meldingen at han ønsket seg bibliotek med lengre åpningstider, og la 3 mill. kroner på bordet til bibliotek som samarbeider smartere og utvikler biblioteket som møtested. Disse medlemmer mener at ut fra det som står i meldingen, er ubemannede bibliotek noe som bør prøves ut for å få utvidet åpningstiden. Men det er viktig å understreke at bemannede og ubemannede bibliotek er to forskjellige ting. Et ubemannet bibliotek kan være et supplement.

Disse medlemmer registrerer at bibliotekloven slår fast at det skal være et folkebibliotek i hver kommune og at det skal være en fagutdannet bibliotekar. Men åpningstidene reguleres ikke. Det betyr at en kommune som ønsker å starte med utvidede åpningstider med ubemannede bibliotek, kan gjøre det når den vil.

Komiteen er enig i at digital samhandling med publikum er viktig, og at teknologien kan være et nyttig verktøy til å formidle fortellinger og historier overfor publikum. Komiteen vil anbefale at en søker samarbeid med miljøer som har denne type kunnskap, slik at det kan skapes spennende uttrykksformer som kan nå et større publikum langt utover det enkelte museums naturlige nedslagsfelt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, stiller seg bak oppdraget til ABM-utvikling om å finne frem til tiltak for å få et bredere lag av befolkningen til å besøke våre museer. En av mange muligheter kan være å ta i bruk ny teknologi og flertallet stiller seg derfor bak de formuleringene meldingen har under kapittelet om digital formidling.

Flertallet vil derfor – på bakgrunn av høringsinnspill – foreslå at ABM-utvikling også ser på mulighetene om å utvikle virtuelle museer. Flertallet er av den mening at virtuell tilgjengeliggjøring kan bidra til at flere får muligheten til å ta del i de kunnskaps- og opplevelsestilbudene som ligger i våre museer. Flertallet mener også at en slik satsing kan gi muligheter for teknologi- og næringsutvikling innen museumsfeltet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det i denne sammenheng er viktig å bygge faglig samarbeid med de innovasjonsmiljøene og høyskolemiljøene som i dag arbeider innenfor spill og visuelle medier.

Komiteen stiller seg bak de tiltak som foreslås når det gjelder formidling.

Komiteen er kjent med at det i henhold til gjennomgående tilbakemelding fra museumsnettverket er et ønske om at konsolideringsprosessen blir fulgt opp av kompetansehevingstiltak. Komiteen stiller seg derfor bak departementet om at konsolideringsprosessen bør følges opp med kompetanseutviklende tiltak. Videre er komiteen enig i forslaget til hva et slikt opplegg bør innholde.

Komiteen viser til tidligere merknad om at de faglige museumsnettverkene bør gis et økonomisk insitament for å utvikle seg videre i forhold til det uutnyttede potensiale som en har registrert i de faglige nettverkene.

Komiteen er enig at det er en viktig utfordring å samordne hele museumssektorens arbeid med å tilgjengeliggjøre og formidle samlingene. Komiteen er kjent med at digitaliseringsmeldingen peker på at nasjonale fellesløsninger for data fra ABM-sektoren danner grunnlaget for fellessøk for hele sektoren. Komiteen ser at det i å tilrettelegge for slik fellessøk kan ligge store utfordringer for museene, men at det også ligger store gevinster for brukerne.

Komiteen ser utfordringen i at mange av museene ikke har kapasitet, kompetanse eller nok ressurser for å utvikle seg til profesjonelle reiselivsbedrifter. Komiteen er derfor enig i at for å gi museene den naturlige plass de har som en reiselivsaktør, er det viktig å utvikle nødvendig kompetanse og administrative ressurser i museene. Komiteen er videre enig i at museenes roller som reiselivsaktør i større grad må inn på agendaen i lokale, regionale og nasjonale markeds- og destinasjonssamarbeid.

Komiteen vil utfordre regionene til å ha et bevisst fokus på museenes betydning i sine reiselivsstrategier.

Komiteen stiller seg bak de tiltak som foreslås når det gjelder fornying.

Komiteen stiller seg bak de tiltak som foreslås når det gjelder museumsbygg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er kjent med planer om å etablere et nordområdemuseum i Tromsø. Disse medlemmer registrerer at den politiske ledelsen i Tromsø kommune ikke klarer å få til en nødvendig avklaring med hensyn til lokalisering, noe disse medlemmer synes er uheldig for fremdriften av prosjektet og som medfører usikkerhet om prosjektet blir realisert.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil særlig peke på de mulighetene som ligger i forskjellige former for Offentlig Privat Samarbeid (OPS). Ikke minst gjelder dette på mindre steder der fylke og kommune ikke har den nødvendige økonomiske basis for å reise større prosjekter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til Blaafarveverket i Modum i Buskerud – som et utmerket eksempel på et godt samspill mellom privat og offentlig sektor. Blaafarveverket ivaretar en betydelig historisk arv på en utmerket måte – samtidig som det er en levende kulturinstitusjon med utstillinger som appellerer til brede lag av befolkingen. Disse medlemmer mener Blaafarveverket er et eksempel til etterfølgelse når det gjelder en privat kulturinstitusjon med offentlig bidrag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er også kjent med at Rogaland fylkes tusenårssted, Nordvegen historiesenter på Avaldsnes i Karmøy, som ligger på det historiske området til Harald Hårfagres kongsgård, ivaretar nasjonale verdier.

Disse medlemmer viser til at helt fra virksomhetens begynnelse har det blitt satset på forskning for å få fram områdets historie. Dette har resultert i et mangfold av bøker, artikler og hovedfagsoppgaver i inn og utland. Nytt av året er en bok om Avaldsnes-området i vikingtid utgitt av Universitetet i Oslo. «Geirmund Heljarskinn» er et samarbeid mellom Avaldsnes og to museer på Island for å få etablert et forsknings- og formidlingsprosjekt om Rogalandskongen som ble den viktigste landnåmsmannen på Island. Avaldsnes skal være vert og tilrettelegger for det internasjonale EU-prosjektet «The Hanseatic Expansion in the North Atlantic», som vil utforske sporene etter hanseatenes virksomhet på Avaldsnes. Igangsatt er også et samarbeid med Universitetet i Oslo for å utforske vikingtidens kongsgård.

Disse medlemmer mener med dette som bakgrunn, at det bør vurderes om historiesenteret kan komme under nasjonal tilskuddsordning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til Norsk Bergverksmuseum som er nasjonalmuseum for bergverksdrift. Museet som ligger i Kongsberg sentrum, har tilhold i Kongsberg Sølvverks gamle smeltehytte fra 1844. Museet bidrar til at den ca. 330 år gamle historien til gruvedriften i Kongsberg blir kjent nasjonalt og internasjonalt. Til museet hører også andre avdelinger. Både Den Kongelige Mynts museum, Kongsberg Våpenfabrikks museum, og Kongsberg skimuseum har tilhold i de samme lokaler. Museet tilbyr spesielle gruvevandringer og byvandringer. Den Kongelige Mynt er en av Norges aller eldste bedrifter som fremdeles er i drift. «Mynten» ble grunnlagt av Christian V i 1686 og var en viktig og naturlig del av Kongsberg Sølvverk frem til nedleggelsen i 1958. Museet rommer eksemplarer av stort sett alle mynter fra Christian IVs tid og frem til våre dager, samt verdens største og flotteste samling av trådsølv og stuffer. Den kanskje viktigste delen av museet er sølvgruvene, der man i sommersesongen tilbyr minitogreiser inn Christian VIIs stoll til Kongens Gruve som var Sølvverkets største. Disse medlemmer mener dette er en unik måte å markedsføre en gammel norsk industri-kulturarv, og som kan bidra til økt turisme for både familier og spesielt interesserte.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti har merket seg at spleiselaget for overbygg av hurtigruteskipet Finnmarken ved Hurtigrutemuseet på Stokmarknes fortsatt ikke er på plass. For dette medlem har det hele tiden vært en forutsetning at staten skal være med på å realisere dette prosjektet i samarbeid med Nordland fylke, Hadsel kommune og eventuelle private innskytere. Dette medlem er svært bekymret for at det stolte hurtigruteskipet skal forfalle så mye at eneste utvei blir å sette båten på havet igjen og sende den til opphugging. Det ville være en tragedie for museet, lokalsamfunnet og for tanken om å ta vare på Hurtigrutens historie. Dette medlem peker på at Hurtigruten representerer en viktig del av vår kysthistorie. Dette medlem er kjent med at både Hadsel kommune og Nordland fylkeskommune nå stiller midler til rådighet, og dette medlem er derfor skuffet over at staten ikke synes å ville bidra i spleiselaget. Dette medlem viser til at regjeringen Bondevik II bevilget 5 mill. kroner i strakstiltak for å bevare Finnmarken, og at hensikten var å utvikle konseptet videre. Dette medlem registrerer at Finnmarken fortsatt står under blikktak, et vernetiltak som var ment å være midlertidig. Dette medlem peker på at det er lagt ned stor innsats lokalt og regionalt for å finne en finansieringsløsning som både stat og kommune kan leve med. Dette medlem mener staten må komme på banen i denne saken og bidra til en finansieringsløsning for Finnmarken i samarbeid med kommune og fylkeskommune, slik at Hurtigrutemuseet får sin rehabilitering og utbygging til et fullverdig kulturhistorisk museum.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser at etter 14 års drift må dessverre Motormuseet på Strømmen lukke dørene. Ideen med Stiftelsen Motormuseet er at de skal by på mer enn bare fremkomstmidler, men jevnlig ha utstillinger av komplette innemiljøer, telefoner, radioapparater, TV, redskaper og mye, mye mer fra hele det 20. århundre. Særlig er det den lokalhistoriske utstillingen og alt som gjelder produksjonen ved Strømmens Værksted som er interessant å videreføre. Stiftelsen Motormuseet Strømmen Storsenter ble grunnlagt i 1994 av 14 veteranbil og -motorsykkelklubber. Museet har tatt vare på mange av bilene og andre gjenstander som ble produsert på Strømmens Værksted. Museet var i de gamle hallene til Strømmens tidligere hjørnestensbedrift AS Strømmens Værksted. Her hadde opp til 1 800 mennesker sitt daglige arbeid. Det ble laget jernbanevogner, busser, biler, generatorer, skipspropeller, frysebokser og mye annet. Et eget hjørne i museet er viet denne produksjonen. Her finner man Strømmen Dodge-bilene som ble montert her fra 1932 til 1940.

Forrige kapittelNeste kapittel