2.1 Innledende merknad om behovet for oppdatering og utvikling av lovverket

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Gunn Karin Gjul, Gunn Olsen, Kåre Simensen og Arild Stokkan-Grande, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, Gina Knutson Barstad, fra Senterpartiet, Christina Nilsson Ramsøy, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, viser til regjeringens beslutning om å nedsette et utvalg (Graver-utvalget) som skulle utrede en samlet lov mot diskriminering, ratifikasjon og inkorporering av Den europeiske menneskerettighetskonvensjons (EMK) tilleggsprotokoll nr.12 om diskriminering og grunnlovsbestemmelse om vern mot diskriminering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser i denne sammenheng til at utvalget vurderte bortfall av unntaket fra diskrimineringsforbudet for religiøse trossamfunn, og regjeringen foreslår derfor i likhet med utvalget å oppheve trossamfunnenes særlige adgang til å forskjellsbehandle på bakgrunn av homofil samlivsform i arbeidsmiljøloven (aml) § 13-3 tredje ledd.

2.2 Bør trossamfunnenes adgang til religiøst begrunnet forskjellsbehandling oppheves?

Komiteen er opptatt av at religionsfriheten og diskrimineringsvernet er sentrale menneskerettigheter i et demokratisk samfunn og i et menneskerettighetsperspektiv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at lovforslaget ivaretar trossamfunnenes behov for en kjerne av religionsfrihet og autonomi gjennom fortsatt unntaksadgang fra et absolutt forbud mot forskjellsbehandling, og støtter regjeringen i at en som lovgiver ikke fullt ut kan forene en ubeskåret rett til kollektiv trosfrihet og fulle individuelle menneskerettigheter, også innenfor trossamfunn.

Flertallet mener det er nødvendig å ivareta begge rettigheter, men siden disse kan stå i strid med hverandre, må en finne en balanse.

Det vil slå forskjellig ut for ulike trossamfunn å oppheve hele unntaksadgangen, og flertallet legger også vekt på Graver-utvalgets vurdering om at våre forpliktelser i forhold til EMK innebærer at en viss unntaksadgang for trossamfunn må bestå. Forskjellsbehandling må være saklig og må kunne begrunnes og belegges i trossamfunnets troslære.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener regjeringen ved sitt forslag om å fjerne dagens regel i arbeidsmiljølovens § 13–3 tredje ledd legger opp til en betydelig innstramming i forhold til trossamfunnenes mulighet til faktisk å innrette sin virksomhet i forhold til egen læremessig overbevisning.

Disse medlemmer mener konsekvensene av den foreslåtte lovendringen vil være at en vil få uklare og lite praktisk håndterbare forhold, særlig i forhold til skoler eller andre institusjoner som ansetter personer innenfor en bredde av yrkesgrupper.

Disse medlemmer mener trossamfunnenes ansettelsesfrihet må ses i sammenheng med religionsfriheten. Regjeringens forslag innsnevrer religionsfriheten og gjør det vanskeligere for trossamfunn å utøve sin tro og lære gjennom sin virksomhet, noe som også kan medføre en uønsket ensretting.

Disse medlemmer ønsker å verne om religionsfriheten og mener derfor at trossamfunnene selv fortsatt skal få bestemme over sitt indre liv, inkludert ansettelser, og vil derfor beholde loven slik den er i dag. Disse medlemmer mener forslaget forrykker balansen mellom religionsfrihet og diskrimineringsvern.

Med de innsigelser som har fremkommet under høringen og på bakgrunn av vurderingene i lovfremlegget, konkluderer således disse medlemmer med at bestemmelsene i § 13–3 tredje ledd bør bli stående.

Disse medlemmer viser til brev til komiteen datert 3. februar 2010 fra Olav Skjevesland, preses Bispemøtet, Jens-Petter Johnsen, direktør Kirkerådet, Bente Sandvig, styreleder Samarbeidsrådet for Tros- og Livssynssamfunn, Ørnulf Steen, generalsekretær Norges Kristne Råd, Shoaib Sultan, generalsekretær Islamsk Råd Norge, Rolf Kjøde, styreleder Norsk Råd for Misjon og Evangelisering og Torgeir Flateby, generalsekretær Kristne Friskolers Forbund. Disse medlemmer viser til brevet der det heter følgende:

«Som representanter for trossamfunn og trosbaserte virksomheter i Norge vil vi oppfordre Stortinget til å legge til grunn den rett trossamfunnenes og andre virksomheter med religiøst formål har til selv å definere hvordan stillinger er relatert til virksomhetens formål og hvilke krav om lojalitet og livsstil som derfor må stilles. For de trossamfunn som støtter forslaget om å ta bort gjeldende paragraf 13-3 tredje ledd, har en slik forståelse av religionsfriheten vært en absolutt forutsetning. De trossamfunn og trosbaserte virksomheter som er kritiske til lovendringen er det hovedsaklig fordi det skaper usikkerhet om trosbaserte organisasjoners fortsatte mulighet til å ansette i samsvar med organisasjonens formål. Vi vil derfor oppfordre komiteen til i videre arbeid med merknader og lovtekst å legge til grunn en forståelse av saklighetskriteriene som ivaretar trossamfunns og trosbaserte virksomhet behov for indre selvstyre.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti støtter den forståelsen av religionsfriheten som her legges til grunn.

2.3 Trossamfunnenes adgang til å forskjellsbehandle homofile

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen ifølge lovforslaget vil fjerne det særlige unntaket for trossamfunn til å forskjellsbehandle søkere med en homofil samlivsform ved ansettelser, men at hensynet til trosfriheten tilsier en viss unntaksadgang til å forskjellsbehandle på grunn av søkers samlivsform eller kjønn. Flertallet støtter at det ikke kan være kulturelt betinget praksis, men kun forskjellsbehandling som tydelig kan belegges i troslæren for trossamfunnet som er beskyttet gjennom en unntaksadgang. Flertallet legger til grunn at forskjellsbehandlingen må være saklig, nødvendig og forholdsmessig overfor den som utsettes for forskjellsbehandlingen. Det er ønskelig med en mest mulig klar bestemmelse på dette området, og flertallet støtter lovforslaget hvor bestemmelsen om unntaksadgangen for trossamfunn oppheves, da denne gir en uklar anvisning til hvilke stillinger som omfattes av unntaksadgangen.

Flertallet viser til at bestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 13-3 første ledd innebærer at forskjellsbehandlingen skal være saklig. Dersom forskjellsbehandlingen er religiøst begrunnet har forskjellsbehandlingen et saklig formål. For at en handling kan sies å være religiøst begrunnet, må det være tale om forhold som har nær sammenheng med selve religionsutøvelsen, dvs. praktiseringen av religionen. Flertallet vil understreke at dette vil være et lærespørsmål begrunnet i det enkelte trossamfunns lære, og derfor vil være av ulik art. Flertallet viser til at Graver-utvalget mener at det ikke bør stilles krav til enighet om læren i trossamfunnet, og at lovforslaget støtter dette. De samme betingelser for trossamfunnets lære må også ligge til grunn for vurdering av om forskjellsbehandlingen er nødvendig, og dermed omfattet av adgangen til å forskjellsbehandle homofile. Trossamfunnenes rett til autonomi i indre anliggender er et moment som trekker i retning av at trossamfunnets egen vurdering av nødvendigheten ikke overprøves. Flertallet slutter seg også til lovforslagets krav om forholdsmessighet, slik at den virkning som forskjellsbehandlingen får for den som forskjellsbehandlingen måtte gjelde, skal veies opp mot betydningen for at trossamfunnet får beholde sin praksis. Det er i utgangspunktet bare forhold som rammer den enkelte på en helt uakseptabel måte som kan kjennes ulovlige på grunn av uforholdsmessighet. Ved ansettelse i lærestillinger og andre stillinger knyttet til forkynnelse og trosutøvelse, vil ikke kravet få praktisk betydning. Det kan derimot få betydning i forhold til stillinger som har svakere sammenheng med religionsutøvelsen eller tale om andre virksomheter som drives av trossamfunn eller som har et religiøst formål. Trossamfunnet må velge en minst mulig inngripende løsning der det er mulig.

Flertallet viser til at ansettelser i henholdsvis trossamfunn og virksomheter som drives av trossamfunn og virksomheter som har et religiøst formål faller i utgangspunktet under bestemmelsens anvendelsesområde. Ansettelse av religiøse ledere, prester og lærere i trossamfunn ligger i bestemmelsens kjerneområde. Lovens vilkår for å forskjellsbehandle kan også være oppfylt i saker som gjelder annen type stilling som har en religiøs funksjon, og det må da godtgjøres at en ansatt må medvirke til gjennomføringen av aktivitet med religiøst innhold som virkeliggjør virksomhetens formål. Flertallet slutter seg til prinsippet om at den som påberoper seg en unntaksregel må dokumentere at vilkårene er oppfylt, i tråd med reglene om delt bevisbyrde i likestillingsloven og arbeidsmiljøloven.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ønsker å gå imot regjeringens forslag, og vil på dette punkt beholde loven slik den er i dag.

Rett til å innhente opplysninger

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, deler regjeringens vurdering av at det i hovedsak er søkerens samlivsform som kan være relevant, og ikke vedkommendes seksuelle orientering eller legning.

2.4 Trossamfunns adgang til å forskjellsbehandle kvinner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at regjeringens lovforslag gir adgang til å forskjellsbehandle kvinner, forutsatt at forskjellsbehandlingen er saklig, nødvendig og forholdsmessig.

Flertallet viser videre til at Norge er bundet av internasjonale forpliktelser som gir føringer om hvordan forholdet mellom trosfrihet og kjønnsdiskriminering skal reguleres.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter at adgangen til å forskjellsbehandle kvinner sees i sammenheng med den foreslåtte adgangen til å forskjellsbehandle på grunn av homofil samlivsform, som foreslås regulert gjennom arbeidsmiljølovens § 13–3 første ledd.

Et tredje flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil fremheve behovet for at kvinners vern mot diskriminering skal være like sterkt som for andre grupper, og har på samme måte som regjeringen forhåpninger om at endringen i unntaksbestemmelsen vil bidra til å øke trossamfunnenes bevissthet og fokus på i hvilken grad de mener det er nødvendig å forskjellsbehandle kvinner i forhold til religiøse funksjoner og ritualer, samt ansettelser og utnevnelser som har en religiøs funksjon.

Flertallet, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, deler regjeringens vurdering av at bestemmelsen bør plasseres i § 3, særlig fordi denne plasseringen bidrar til størst mulig forutberegnlighet, og at ombudet også kan uttale seg om trossamfunnet oppfyller vilkårene etter diskrimineringsforbudet i § 3.

Flertallet støtter regjeringens forslag til endring i likestillingsloven § 2, som innebærer å fjerne referansen til «med unntak av indre forhold i trossamfunn» slik at loven vil bli gjeldende på alle samfunnsområder.

Flertallet er videre enig i at det er de internasjonale menneskerettighetskonvensjonene som skal danne grunnlag for forskjellsbehandling på grunn av kjønn i trossamfunnene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å gå imot regjeringens forslag, og vil på dette punkt beholde loven slik den er i dag.

2.5 Forbud mot å spørre om graviditet

Komiteen viser til forslaget om å innføre et forbud mot å spørre om graviditet, adopsjon og familieplanlegging i likestillingsloven § 4 nytt tredje ledd. Komiteen støtter dette.

Komiteen mener forslaget er en klargjøring av rettstilstanden, da man i dag heller ikke kan vektlegge opplysninger om familieplanlegging i en ansettelsessituasjon. Komiteen mener forslaget vil styrke det allerede lovfestede diskrimineringsvernet.

2.6 Endringer i andre lover

Komiteen viser til regjeringens forslag om presiseringer i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og diskrimineringsombudsloven, og mener endringene vil bidra til en klargjøring av gjeldende lovverk.