Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittsspartiet, lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, har merket seg og slutter seg til målsettingen om at drift og vedlikehold av vegnettet skal medvirke til god og sikker fremkommelighet for trafikantene hele året og at dette må utføres med riktig kvalitet og til riktig tid.

Komiteen har videre merket seg at det i Riksrevisjonens rapport påpekes mangler ved kvaliteten på drift av vegnettet, mangelfull rapportering om driftstilstanden på vegnettet og mangelfull styring og oversikt over driftstilstanden på vegnettet. Riksrevisjonen påpeker også manglende evalueringer av et område med styringsutfordringer, lavt kontrollnivå og mangelfull oppfølging i mange kontrakter, ulik praksis ved økonomiske sanksjoner, mangelfull rapportering fra entreprenører, svakheter ved evaluering av entreprenører samt svak konkurranse.

Komiteen viser til at det ble gjennomført en åpen kontrollhøring 8. februar 2010 og at ulike brukergrupper er blitt invitert til å komme med skriftlige innspill i sakens anledning.

Komiteen har merket seg at Norges Lastebileier-Forbund (NLF) ifølge brev til komiteen av 4. februar 2010 i mange sammenhenger har tatt opp problemstillinger knyttet til drift og lettere vedlikehold av vegnettet etter at regimet med funksjonskontrakter startet opp i 2003. NLF har gjennom flere år gjennomført undersøkelser blant sine medlemmer og jevnlig formidlet resultatet av disse til Vegdirektoratet.

Komiteen merker seg NLFs påpeking av at Riksrevisjonens undersøkelse omfatter drift og i noen grad lettere vedlikehold av vegnettet og anbefaler at Riksrevisjonen gjennomfører en tilsvarende undersøkelse når det gjelder ordinært vedlikehold. Komiteen slutter seg til denne anbefalingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, har videre merket seg at NLF i likhet med Trygg Trafikk og Norges Automobil-Forbund uttrykker bekymring for at regionreformen kan medføre større forskjeller i drift og vedlikehold av vegnettet. NLF krever i tillegg at staten definerer minstestandarder for drift og vedlikehold av fylkesvegnettet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til kravet fra NLF om at det må defineres minstestandarder for drift og vedlikehold av alle deler av vegnettet, og vil i tillegg ta til orde for en klar definisjon av på hvilket tidspunkt man må sette i gang tiltak for vedlikehold og drift på hele vegnettet.

Disse medlemmer deler bekymringen som fremkommer fra de tre overnevnte organisasjoner om drift og vedlikehold etter regionreformen og vil i likhet med NAF være kritiske til den pulveriseringen av ansvaret dette medfører.

Disse medlemmer viser også til pressemelding datert 13. februar 2009 fra 12 landsomfattende organisasjoner der man fryktet at regjeringen velter veiforfallet over på fylkeskommunene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til følgende spørsmål fra Per-Kristian Foss under kontrollhøringen:

«Enkelte frykter jo også at Regionreformen, som du har omtalt tidligere, vil føre til større forskjeller i drift og vedlikehold av veinettet. Poenget er vel at fylkene er selvstendige? Frykter du at slike forskjeller vil være et problem – for trafikksikkerhet og for drift og vedlikehold?»

og svaret fra statsråd Magnhild Meltveit Kleppa:

«Eg er ikkje uroleg for det, eg trur faktisk at det vil bli større fokus på vedlikehald i det einskilde fylket. Så er det jo slik at det er ikkje prikk likt i dag heller, frå fylke til fylke og på alle vegar. Men her ligg altså to grunnleggjande element fast: Det eine er handboka, som fortel om standard, og det andre er at det framleis skal vera sams vegadministrasjon.»

Komiteen har registrert at brukerorganisasjoner som Norges Lastebileier-Forbund, Trygg Trafikk og Norsk Motorcykkel Union mener at det må opprettes et uavhengig veitilsyn som får ansvar for å ivareta trafikantenes behov for sikkerhet og fremkommelighet, og som vil føre tilsyn med at intensjonene i lovverket og i politiske vedtak blir fulgt opp på en tilfredsstillende måte.

Komiteen har merket seg at samferdselsministeren vil komme tilbake til dette og ser frem til en slik tilbakemelding.

Komiteen har videre merket seg evalueringen fra Statens vegvesens byggeledere som påpeker mangelfull utføring av drifts- og vedlikeholdsarbeidet, og komiteen ser i likhet med Vegdirektoratet at dette resultatet ikke er tilfredsstillende.

Komiteen har i tillegg merket seg SINTEFs undersøkelser av vinter- og sommerdrift på utvalgte strekninger som viser en rekke avvik i forhold til de krav som var fastlagt i kontrakter, og komiteen vil i likhet med Riksrevisjonen stille seg tvilende til om kvaliteten på driftsarbeidet er tilstrekkelig til å medvirke til god og sikker fremkommelighet for trafikantene året rundt.

Komiteen har også merket seg at de rapporteringskrav som er fastsatt av Samferdselsdepartementet ikke er innfridd og at departementet ikke mottar rapportering som gir systematisk tilbakemelding på om styringssignal som gjelder funksjonskontrakter blir fulgt opp.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, finner det lite tilfredsstillende at departementet ikke har innhentet særskilt rapportering om hvorledes trafikksikkerhet blir fulgt opp i relasjon til drift og vedlikehold, særlig på vegstrekninger med mange og alvorlige ulykker, til tross for at dette er pekt på i tildelingsbrevene.

Utilstrekkelig og mangelfull rapportering gir etter flertallets mening grunn til å stille spørsmål om Samferdselsdepartementet og Vegvesenet har tilstrekkelig styringsinformasjon til å kunne vurdere om drift og vedlikehold av vegnettet skjer i samsvar med fastsatte standarder.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at departementet i tildelingsbrevene har pekt på at Statens vegvesen skal prioritere tiltak som er viktig for trafikksikkerheten, og særlig oppgaver mot vegstrekninger med mange alvorlige ulykker, og forutsetter at dette følges opp.

Komiteen viser til svar fra tidligere samferdselsminister Liv Signe Navarsete på spørsmål fra Øyvind Vaksdal under høringen om på hvilket tidspunkt hun ble gjort oppmerksom på de kritikkverdige forholdene, og hva som ble gjort fra hennes side for å bringe disse forholdene i orden:

«Eg har ikkje hatt nokon klare indikasjonar på det som Riksrevisjonen no tek opp, før rapporten frå Riksrevisjonen kom. Det som eg hadde som indikasjon, var vekst i talet på klager, spesielt vintervedlikehaldet, noko som førte til at eg tok opp den problemstillinga i mine møte med Statens vegvesen, og det var òg teke opp spesielt i tidelingsbreva, der det kvart år var stressa at trafikktryggleik skulle prioriterast same kva, innanfor dei rammene som var gitte. …»

Komiteen mener at dette i seg selv beviser at kommunikasjon og rapporteringsrutiner var langt fra gode nok, noe tidligere samferdselsminister også bekreftet.

Komiteen vil påpeke at man er nødt til å ha oversikt og informasjon om tilstanden og kvaliteten på drift og vedlikehold av vegnettet for å kunne gi relevante og nødvendige styringssignaler.

Komiteen vil derfor på det sterkeste understreke viktigheten av at Samferdselsdepartementet tar på alvor det som er avdekket og at arbeidet med å forbedre kommunikasjon og rapporteringsrutiner på ulike nivå gis høy prioritet.

Komiteen vil i likhet med Riksrevisjonen påpeke de svakheter som er avdekket med oppfølging av funksjonskontrakter, og mener at Samferdselsdepartementet og Vegdirektoratet på et tidlig tidspunkt burde innhentet systematisk kunnskap på områder med styringsutfordringer for å sikre at midler som blir bevilget til kjøp av drifts- og vedlikeholdstjenester blir forvaltet på en effektiv måte.

Komiteen har også merket seg Vegvesenets kontrollansvar for utføring av funksjonskontrakter og ser ikke at omfanget av kontroller ivaretar dette ansvaret på en god måte.

Komiteen merket seg i den forbindelse uttalelser fra vegdirektør Terje Moe Gustavsen under kontrollhøringen der han mente at Vegdirektoratet fortsatt hadde foran seg et betydelig arbeid med å gjennomgå og forbedre kontraktene, uten at han kunne tidfeste når dette arbeidet var ferdig. Han hevdet at dette er et pågående og kontinuerlig utviklingsarbeid, men han håpet og trodde at man i dag hadde et ganske godt grunnlag for arbeidet som skulle gjøres.

Komiteen vil påpeke viktigheten av at arbeidet med å videreutvikle og forbedre kontraktene gis høy prioritet.

Komiteen er kjent med brev fra Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) til Riksrevisjonen datert 29. januar 2010, der det påpekes nødvendigheten av at Riksrevisjonens rapport om drift og vedlikehold av vegnettet etterfølges av flere systematiske undersøkelser av vegforvaltningen fra Riksrevisjonens side.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at OFV i brevet uttrykker bekymring over dagens dårlige vegstandard og at man registrerer at de årlige bevilgningene innebærer en svært langsom utvikling i retning av å komme à jour med standardkravene og behovene i befolkningen. I brevet påpekes også at fraværet av et uavhengig tilsyn er svært uheldig.

Flertallet er enig i de betraktninger som fremgår i brevet fra Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) og anbefaler Riksrevisjonen å følge dette opp.

Komiteen merker seg også at til tross for at Statens vegvesen har utarbeidet instruks for håndtering av mangler og sanksjoner, så har Vegdirektoratet grunnet manglende regnskapsføring og analyser ikke i tilstrekkelig grad sikret seg styringsinformasjon om bruken av sanksjoner som virkemiddel i oppfølgingen av entreprenører.

Komiteen har merket seg at byggelederne skal evaluere entreprenørene to ganger årlig ved hjelp av et eget evalueringsskjema og at dette skal være en del av kontraktoppfølgingen, men at dette i liten grad dreier seg om kvaliteten på arbeidet som utføres.

Komiteen vil derfor i likhet med Riksrevisjonen, stille spørsmål ved om Statens vegvesen faktisk har et opplegg som legger til rette for systematisk og presis tilbakemelding fra byggherren om ulike forhold knyttet til entreprenørenes arbeid.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til målsettingen om å bruke konkurranseutsetting som et virkemiddel for å oppnå størst mulig effektivitet og for å få mest mulig ut av de bevilgede midler, men vil samtidig understreke nødvendigheten av å legge til rette for flest mulig tilbydere for å styrke konkurransen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til høringen der tidligere samferdselsminister Liv Signe Navarsete uttalte:

«Det er i hvert fall vanskeleg å sjå at konkurranseutsetjinga har påvirka vedlikehaldet positivt.»

Komiteen viser til innspill fra Norges Automobil-Forbund som påpeker at for få aktører kan medføre unaturlig kostnadsvekst og fra Norges Lastebileier-Forbund som også påpeker at det bør lages mindre funksjonskontrakter for å styrke konkurransen og få med flere aktører på disse jobbene.

Komiteen viser til samferdselsministerens svar på spørsmål om hva hun ville gjøre for å styrke konkurransen og der hun var åpen for en oppsplitting av kontrakter som et virkemiddel for å styrke konkurranse og viste til at dette kunne gi større muligheter for lokale entreprenører.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, forventer på denne bakgrunn at dette nå følges opp i praksis.

Flertallet viser også til vegdirektørens svar på spørsmål om dette hadde vært en fornuftig organisasjonsreform og om det hadde vært en hensiktsmessig måte å sikre drift og vedlikeholdet på, der han uttalte at dette i hovedsak hadde vært en fordelaktig modell.

Komiteen merker seg at samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa i høringen sa:

«Eg er veldig uroleg for ein situasjon der vi no skulle begynna å omdanna på nytt igjen, og hiva fleire tusen folk ut i uvisse i framtida. No trur eg vi må gjera det vi kan for å gjera det beste ut av den situasjonen og den organiseringa som er.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at omlegginga i Norge skjedde på ett år, mens for eksempel Sverige brukte 17 år og Finland brukte 10 år.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, har med interesse merket seg samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppas og avdelingsdirektør Ola Brattegards svar på om vi ville hatt en annen kostnadsutvikling dersom vi hadde hatt den gamle modellen.

Flertallet merker seg også at både vegdirektør, tidligere samferdselsminister og nåværende samferdselsminister hevdet at de årlige budsjetter var en stor del av årsaken til mangelfull drift og vedlikehold og derved bidro til at målsettingen om god fremkommelighet og sikkerhet for trafikantene ikke ble nådd.

Flertallet vil i den forbindelse også vise til uttalelse fra sjefingeniør Torgeir Leland under kontrollhøringen som bekreftet at man hadde vært i den situasjon at man måtte avbestille noen driftsoppgaver for å holde de budsjettrammene man hadde i de aktuelle kontraktene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil på det sterkeste understreke at de årlige budsjetter må ta høyde for at Stortingets målsetting om at drift og vedlikehold av vegnettet skal medvirke til at god og sikker fremkommelighet for trafikantene hele året, følges opp.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Riksrevisjonens rapport har følgende oppsummering av prisutviklingen etter konkurranseutsettingen:

«Vegdirektoratet opplyser at Statens vegvesen estimerte ein netto prisreduksjon på ca. 25 prosent etter konkurranseutsetjinga av drift og vedlikehald av vegnettet i eigne funksjonskontraktar, samanlikna med situasjonen før utskiljinga av produksjonsverksemda i etaten. Men omorganiseringa medførte behov for å styrkje byggherrekompetansen til Statens vegvesen. Når det var teke omsyn til relaterte kostnader, rekna ein med at netto innsparing var mellom 10 og 15 prosent. Over tid blei det likevel ein kostnadsauke i funksjonskontraktane. Det går fram av intervju med Vegdirektoratet at kontraktane inngådde i 2008 hadde ein reell kostnadsauke på ca. 40 prosent samanlikna med kontraktane inngådde i 2003.»

Disse medlemmer viser videre til vegdirektør Terje Moe Gustavsen som i høringen opplyste dette om prisnivået:

«I 2008 ble prisøkningen 41 pst. i forhold til dette lave nivået for de kontrakter som da ble fornyet. De kontraktene som ble fornyet i 2009, fikk en prisøkning på 44 pst. For 2010 er ikke resultatene klare ennå, men det er indikasjoner på at det høye prisnivået opprettholdes. »

Disse medlemmer viser til høringen der vegdirektør Terje Moe Gustavsen sa følgende:

«Vi antar at de økte byggherrekostnadene bidrar til en kostnadsøkning på omtrent 5 pst. for Statens vegvesen.»

og vegdirektørens oppsummering om at

«på nåværende tidspunkt er vi derfor ikke i stand til å se at konkurranseutsettingen totalt sett har gitt lavere kostnader.»

Disse medlemmer konstaterer at et grunnleggende mål for reformen om lavere kostnader ved konkurranseutsetting av drift og vedlikeholdet av vegnettet ikke er nådd.

Disse medlemmer viser til at Samferdselsdepartementet i sitt svarbrev til komiteen av 8. desember 2009 skriver at prisveksten for nye kontrakter har vært om lag den samme i regioner med flere tilbydere som i regioner med få tilbydere. Disse medlemmer mener derfor det er grunn til å anta at prisveksten for nylig inngåtte kontrakter reflekterer et høyere reelt kostnadsnivå knyttet til at entreprenørene har fått bedre innsikt i den arbeidsmengden som skal utføres. I tillegg er Statens vegvesen påført mer administrativt arbeid og økte byggherrekostnader.

Disse medlemmer viser til Riksrevisjonens rapport der det framgår at Statens vegvesen har prøvd ut flere ulike former for kontrakter for å stimulere til økt konkurranse, uten at det har resultert i lavere prisnivå. Disse medlemmer vil trekke fram at Vegdirektoratet derfor reiser en problemstilling som er gjengitt i rapporten:

«Etter Vegdirektoratets syn kan det derfor vere grunn til å spørje om ikkje Statens vegvesen sjølv burde auke innsatsen sin som byggherre, og kjøpe tenester frå dei som er underentreprenørar no, eller andre mindre entreprenørar, utan at større hovudentreprenørar fungerer som eit administrativt mellomledd.»

Disse medlemmer viser til innspillet fra Norges Lastebileier-Forbund (NLF) om synspunkter på funksjonskontraktene der forbundet blant annet skriver følgende:

«Er det så verre å levere tjenester til entreprenørene enn det var til produksjonsavdelingen i Statens vegvesen? Bedømt etter de henvendelser vi får fra våre medlemsbedrifter er det nok det, selv om entreprenørene er flinke til å snakke om en vinn – vinn situasjon».

NLF stiller også spørsmål ved om vinterdrift av vegene i Norge i det hele tatt er egnet for konkurranseutsetting.

Også Norsk Motorcykkel Union (NMCU) trekker i sitt innspill fram erfaringer med redusert kvalitet på vedlikeholdet og eksempler på ansvarsfraskrivelse når det gjelder å rette opp trafikkfarlige skader og feil på vegnettet. NMCU nevner i sitt innspill den tidligere ordningen med vegvokterne som reiste langs veiene og løpende rettet opp feil som en bedre løsning enn dagens system er i stand til å levere.

Disse medlemmer mener Riksrevisjonens undersøkelse og høringen understreker behovet for en helhetlig gjennomgang av organiseringen av vegvedlikeholdet. I denne evalueringen bør det blant annet vurderes om enkelte deler av drift- og vedlikeholdet i det hele tatt egner seg for konkurranseutsetting.

Komiteen viser til at vegdirektør Terje Moe Gustavsen i høringen sa følgende:

«... på nåværende tidspunkt er vi derfor ikke i stand til å se at konkurranseutsettingen totalt sett har gitt lavere kostnader. Samtidig må det erkjennes at konkurranseutsettingen har medført en forståelse av at arbeidet må dokumenteres, analyseres og rapporteres bedre enn tilfellet var før omorganiseringen av Statens vegvesen i 2003. De tiltakene vi har gjennomført på dette området og resultatene som dette etter hvert har gitt, har helt klart brakt fram en merverdi, men den er vi ikke i stand til å anslå i kroner og øre.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til denne uttalelsen og understreker at det er usikkerhet knyttet til den totale kostnadsutviklingen for funksjonskontraktene fra 2003 til 2008, og at man ikke på bakgrunn av denne rapporten kan trekke konklusjoner om konkurranseutsetting i Statens vegvesen.

Komiteen viser til at Dovre Group AS er engasjert av Samferdselsdepartementet til å evaluere konkurranseutsettingen av drift og vedlikehold i Statens vegvesen og at sluttrapporten etter planen vil bli lagt fram våren 2010.