Brev fra Bilaksjonen v/leder til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 8. februar 2010

Innspill til høring om Riksrevisjonens undersøkelse av drift og vedlikehold av veinettet.

Bilaksjonen takker for at vi ble invitert til å få komme med innspill til denne høringen. Vi mener at det er mange som har ansvar for det store forfallet på veiene våre. Veikapitalen er synkende for hvert år som går.

Trafikkvekst.

På slutten av 80-tallet, ble ca. 8% av statsbudsjettet brukt til veiformål. Dette er nå nede i ca. 3%. Samtidig som bevilgningene blir redusert, skjer det en stor trafikkvekst. I flere av de senere år, har tungtransporten øket med opp til 9% og trafikk ellers med 3-4%. Mange veier er bygd for lett transport, mens biler og last blir stadig tyngre. Utbyggingsdirektør i Vegdirektoratet Lars Aksnes har tatt opp dette problemet i flere år. Veiene har ikke fundament til å tåle endringen og vedlikeholdet øker som følge av dette.

Investeringsbehov.

Vegdirektoratet kom med innspill til Stamveiutredningen som forteller om et investeringsbehov på 230 milliarder kroner og etterslepet på vedlikehold er nær 40 milliarder kroner. Det virket som om myndighetene ikke likte å få disse tallene på bordet !

Feil i prognoser over trafikkvekst.

Finansdep. kommer med langsiktige prognoser om forventet økonomisk utvikling. Disse prognosene får også betydning for samferdselsdep. og de som skal planlegge utbygging og vedlikehold. Gjennom hele 90 tallet har planleggere blitt pålagt å bruke trafikkveksttall som ligger langt under den reelle trafikkvekst. Veiplanleggere har ropt varsku om dette, men samferdselsmister Navarsete har svart på Skriftlig spørsmål i Stortinget at det er vanskelig å endre på dette.

Alt blir feil i planleggingen så som dimensjonering, kostnader og framtidig vedlikehold.

Hvis dette skjer ubevisst, er det ille. Gjøres det bevisst, kan vi kalle det noe mye værre !

Stabsjefen i VV region sør, tar opp problemet på linken under:

http://www.varden.no/nyheter/trafikken-sprenger-prognosene-1.210972

Finansiering av utbygginger.

Et annet problem er at Stortinget bevilger midler etter kontantprinsippet. Vi tok opp dette i 2005 og fikk til svar at < Stortinget ser på enhver bevilgning som en utgift - selv om det skulle gi inntekter i framtiden> ?

Nå kan det hende at en entrepenør må avbryte i okt-nov, da det er slutt på midler. Så kan entrepenøren komme tilbake og fortsette på nyåret, hvis det har blitt bevilget flere midler. Dette er unødvendige avbrudd som selvfølgelig fordyrer utbyggingen. Vi må derfor ta noe av vår store formue og opprette et veifond og bruke avkastningen til veibygging og vedlikehold. Likedan tar Staten inn over 60 milliarder i bilavgifter, så det kan umulig mangle penger ? Vi må sette av midler til hele prosjekter og ikke stykkevis og delt slik som nå.

Total transportmengde og veistandard.

Over 80% av total transportmengde skjer på våre veier. 62 % av denne transporten skjer på våre stamveier. Kun 5% av våre stamveier har god standard, mens hele 56% har dårlig standard. I fjor høst ble 50 land rangert etter veistandard og Norge ble nr 48 i denne undersøkelsen. Det var også utviklingsland med i denne rapporten.

Jernbanetransport.

Ca. 4-5% av total transportmengde skjer på jernbanen. Volumet har endret seg lite gjennom årene. Nå varsler store transportører som Nor Cargo og Schenker at de går over til biler pga. dårlig regularitet og sparte kostnader. Jernbanen mellom Drammen og Oslo var stengt i 16 dager i fjor sommer og 200 busser overtok transporten på dagens dårlige E 18, uten at det voldte problemer.

Veivedlikehold.

Vi mener at Norge har en feilslått barveistrategi i et vinterland. Normalt er det glatt ved 0-føre, men ved veisalting flyttes dette ned til under 8`minus. Veisaltet fryser til sjøis som er meget seig og snø som kommer oppå, binder seg ikke til isen. Vi så dette i fjor vinter på Sørlandet, hvor E 18 var stengt i flere dager. Vegvesenet skyldte på dårlig skodde utenlandske vogntog, men redningsbiler og brøytebiler hadde også store problemer med å ta seg fram. I tillegg forårsaker saltet rustskader på biler for over 5 milliarder i året. Moderne biler tåler heller ikke dette og da saltet ioniserer og lager krypestrøm, settes elektronikken ut av spill og mange har opplevd bremsesvikt pga. dette. Videre har saltet forurenset 18 av 56% av innsjøer som har fått saltholdig bunnvann. Private vannkilder er forurenset og erstatninger har blitt utbetalt. Saltet dreper nære vegetasjon og når saltet har kommet ned i grunnvannet, har vi saget av den grenen vi sitter på.

Vintervedlikeholdet er heller ikke bra når saltslaps ligger igjen i veibanen og i veikantene. Bilistene må da kjøre "bort" dette. Vegdirektoratet og VV uttaler at veisalting er en vitenskap, noe vi er helt enig i. Bør kun brukes når fks. regn fryser på bakken. Selv da gjør sand-grus samme effekt. Nå pøses det ut over 200 000 tonn med veisalt. I tillegg bruker andre offentlige etater en del, så vi snakker om kollosale mengder. Våt vei slites også 5-6 ganger så fort som tørre veier. Saltet løser opp bitumen- bindemiddelet i asfalten og vi ser det blir raskt hjulspor. Vi har tatt opp dette med miljøvernminister Erik Solheim som forteller at VV har fått 4 år til å komme med en konklusjon, men at han følger nøye med? Vi skal forfølge dette svaret. Miljø- og Forurensingsdirektoratet har heller ikke nevnt veisalting på sine hjemmesider og dette synes vi er merkelig og skal også følge opp!

Så da er Vegdirektøren overlatt ansvaret for miljøet i forbindelse med veisalting?

Vi har hatt kontakt med både Direktorat og VV og de innrømmer at de som utfører selve saltingen ikke har den nødvendige kunnskap. Vi tror heller ikke at dette nytter da saltets effekt og oppførsler lar seg påvirke av mange forskjellige ting. Kan derfor også brukes til frysing av skiløyper?

La oss få tilbake normale forutsigbare vinterveier i dette vinterlandet. Vi er lei av alle eksperimentene som ikke fører noe sted, men bare ødelegger materiell og natur!

Hvorfor satse på å bygge effektive, trafikksikre og miløvennlige veier?

Bilaksjonen henviser til andre land rundt oss, som ikke har vår store formue, men utenlandsgjeld i stedet. De har bygget og bygger ut sine veinett i stort tempo. Hvordan i all verden klarer de dette?

Svenskene gjør det også uten bompenger? Hva har de oppdaget og ikke vi?

Gode veisystem er meget viktig for et land, da vi lever i en global konkurransesituasjon.

Samfunnsgevinst.

Dette ordet er hele hemmeligheten som alle land rundt oss har oppdaget. I Norge har et vikarierende flertall på Stortinget i alle år kun sett på kontantstrømmen inn i Statkassa som inntekter. Vi tror nok at oljeinntektene har vært medvirkende til dette. Vi har nok og er fornøyde med det?

Med veier av høy standard i forhold til dagens standard oppnår vi følgende:

• Kjøretiden kan reduseres med opp til 50%.

• Ulykker med opp til 90%.

• Drivstoff-forbruk med opp til 30% og da det samme på utslipp.

På disse 3 områdene vil det bety en årlig avkastning på 62% hvert år i hele veiens levetid.

Dette betyr igjen at en investering er tilbake som kapital etter kort tid. Vi har detaljert utregning på dette og den eneste kritikken vi har fått på regnestykket, er at vi har tatt for lite i.

Det er denne oppdagelsen som våre naboer og andre land bygger veier for.

Avslutning.

Det ble en lang kommentar, men det er også et stort og alvorlig tema. Det er ikke lett å komme med nytenkning, men hvis det kan føre til noe godt, så hvorfor ikke?

Fra våren 2005 har vi oppfordret til en Samferdselsdebatt og når vi nå ser på forholdene og problemene på både jernbane og vei, så er det synd det ikke har vært interesse for dette på Stortinget!