Jeg viser til brev av 2. desember om ovenstående.
Forslagsstillerne mener at Finansdepartementet bør
vurdere grundig hvilket økt ressursbehov som er tilstede i 2010
og kommende år for å sikre at de etiske retningslinjene faktisk
blir fulgt opp på en måte som kan ivareta Norges ambisjon som verdensledende
også når det gjelder etikkarbeid i kapitalforvaltningen.
Det framsettes derfor følgende forslag:
I. Stortinget ber Regjeringen
foreta en grundig vurdering av hvilke ressurser som etikkarbeidet i
Statens pensjonsfond – Utland vil kreve de nærmeste år, gitt meget
høye ambisjoner om oppfølging av de etiske retningslinjene, og orientere
Stortinget om dette på egnet måte.
II. Stortinget ber Regjeringen
i revidert nasjonalbudsjett for 2010 fremme forslag om økte ressurser
til etikkarbeidet i Statens pensjonsfond – Utland.
Som forslagsstillerne peker på, har både Regjering
og Storting satt høye ambisjoner for alle deler av forvaltningen
av Statens pensjonfond – Utland (SPU), inkludert oppfølgingen av
de etiske retningslinjene for fondet. Retningslinjene ble introdusert
i november 2004. Allerede i 2008 ble det gjennomført en omfattende
evaluering av de etiske retningslinjene, hvor departementet mottok
mange og gode innspill fra interessenter både i inn- og utland.
I St.meld. nr. 20 (2008-2009) ble resultatene
av evalueringen presentert for Stortinget. Meldingen la opp til
en bredere innfallsvinkel og flere ben å stå på i SPUs rolle som
ansvarlig investor. Flere nye tiltak og innsatsområder ble beskrevet i
meldingen og flere av disse er allerede igangsatt eller settes i
gang om kort tid. Dette gjelder bl.a.:
Investeringsprogram
for miljø
Forskningsprosjekt om klima og finansmarkeder,
i samarbeid med Mercer, Grantham Institute og 12 andre investorer
Norges Banks nye forventningsdokumenter
om klima og vannhåndtering, som er ferdig utarbeidet, samt om betalingsstrømmer/velfungerende markeder
(kommer etter årsskiftet)
Finansdepartementet har blitt medlem i
FNs Principles for Responsible Investment (PRI) og engasjert seg
mer direkte i dette arbeidet
Finansdepartementet deltar i FN Global
Compacts ekspertgruppe om selskapers atferd i krigs- og konfliktområder,
noe som har som mål å munne ut i veiledende retningslinjer for god
selskapspraksis og i forlengelsen, god investorpraksis, i disse
situasjonene.
Jeg vil understreke at de nye tiltakene er godt
i samsvar med utviklingen på feltet internasjonalt, noe som nettopp
bidrar til å sikre vår ambisjon om å være verdensledende i arbeidet
med ansvarlige investeringer. Utviklingen går i retning av fokus
på bærekraftsspørsmål, integrering av miljømessige og sosiale forhold
i investeringene og mer fokus på breddeinitiativer som påvirker sektorer
og markeder. En tanke som går igjen er at det er i investorens egen
interesse å arbeide for god selskapspraksis og velfungerende og
legitime markeder, fordi skadelig praksis på sikt også kan ødelegge
for investorens egen portefølje eller investeringsmuligheter på
lengre sikt.
Ressursene både i Finansdepartementet, hos Norges
Bank og i Etikkrådet er blitt styrket jevnlig siden de etiske retningslinjene
ble introdusert. Fondets investeringer har økt betraktelig både
i antall selskaper og i antall markeder. I tillegg til økt bemanning
i sekretariatet, har Etikkrådet økt bruken av eksterne konsulenter. Eksempelvis
har Etikkrådet i 2009 inngått avtale med en konsulent om nyhetssøk
på engelsk og mandarin for Kina, Taiwan, Japan og Hongkong. Disse
sitter nærmere de aktuelle markedene og selskapene, og kan i mange
tilfeller bidra med mer spesialisert kompetanse enn det som er hensiktsmessig
å bygge opp internt. Dette er så vidt Finansdepartementet kan bedømme
en fornuftig og effektiv måte å bruke ressursene på. Det er derfor
ikke sikkert at den beste ressursanvendelsen er å øke Etikkrådets
interne ressurser betraktelig utover dagens nivå.
Etikkrådet har så langt fått økte bevilgninger
og flere stillingshjemler i tråd med rådets egne ønsker. Finansdepartementet
vil også framover gi Etikkrådet de ressurser som anses nødvendig
for at rådet skal kunne utføre sitt arbeid på en tilfredsstillende
måte.
En av de viktigste oppgavene vi har, i et langsiktig
perspektiv, er å bidra til bygging av beste praksis for ansvarlige
investeringer som flest mulig investorer kan enes om og følge. Derfor har
Finansdepartementet økt deltakelsen i initiativer internasjonalt.
Jeg vil nevne FNs Principles for Responsible Investment (PRI) som
en særlig viktig arena for investorsamarbeid. Det er viktig og nødvendig
å bygge god kompetanse internt i Finansdepartementet, i Norges Bank
og i Etikkrådet, men vel så viktig er det å bidra til at denne typen
internasjonale samarbeidsinitiativer kan fungere. Dette vil ha langt
større potensial for å påvirke både enkeltselskaper, sektorer og markeder
enn om enkeltinvestorer skal forsøke å håndtere alt alene. FNs PRI-plattform
har stort og vidtrekkende potensial, i tillegg til opplagte stordriftsfordeler
som vi ønsker å støtte opp under.
Jeg ser det som svært viktig å bevare den brede politiske
oppslutningen om de etiske retningslinjene og arbeidet med ansvarlige
investeringer. Området er under stadig utvikling og vi har gjennom
evalueringen i 2008 fått verdifulle innspill som kan være med å
styrke fondet i rollen som ansvarlig investor. Vi er nå i ferd med
å gjennomføre resultatene av evalueringsprosessen. Dette er utfordrende
på mange måter og vi må ta i betraktning at det stadig vil være
behov for å videreutvikle både strategier og virkemidler på dette
området også framover. I lys av endringer som vil finne sted, vil
det være naturlig å vurdere både bruken og omfanget av ressurser
på dette området. Jeg legger opp til at Finansdepartementet gir
en grundig redegjørelse for arbeidet med å fremme ansvarlige investeringer
i den årlige meldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond
til våren.