Vedlegg
Det vises til brev av 4. desember med oversendelse av forslag fra stortingsrepresentantene Line Henriette Hjemdal, Knut Arild Hareide, Øyvind Håbrekke og Rigmor Andersen Eide; dokument 8:26 S (2009-2010). Forslaget lyder:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en handlingsplan for CO2-fangst og lagring fra de største punktutslippene i industrien. Handlingsplanen legges frem for Stortinget innen utgangen av 2010."
Verdens energibehov er forventet å være nesten 50 prosent høyere i 2030 enn i dag. Dette vil innebære en utslippsøkning som kan gi global oppvarming på 6 grader sammenliknet med før-industrielt nivå og farlige klimaendringer, dersom kursen ikke legges om. CO2-fangst og -lagring (CCS) vil være et av de viktigste tiltakene for å kunne møte veksten i energibehovet og samtidig redusere utslippene.
Det internasjonale energibyrådet (IEA) anslår at det må bygges 3.400 fullskala CCS-anlegg innen 2050 i verden dersom den globale oppvarmingen skal begrenses til 2 grader. Globalt må det bygges 1700 CCS fullskala anlegg i industrien innen 2050. I dag eksisterer det kun fire CCS-anlegg, og Sleipner og Snøhvit er to av dem.
Dette er bakgrunnen for Regjeringens betydelige satsing på CO2-fangst og -lagring. Regjeringen vil bidra til å utvikle fremtidsrettede og effektive teknologier slik at CO2-håndtering kan realiseres nasjonalt og internasjonalt. En hovedstrategi for å oppnå dette er å opparbeide kunnskap og erfaring fra egne prosjekter i Norge, og på denne måten være et forgangsland. Det er en sentral målsetting at Norges bidrag, sammen med innsats i andre land, til sammen skal bidra til at fangst og lagring av CO2 skal kunne bli et godt og anerkjent tiltak for å redusere CO2-utslipp nasjonalt og internasjonalt.
Realiseringen av prosjekter for CO2-håndtering er helt sentralt i satsingen på å utvikle CO2-håndtering som virkemiddel i klimapolitikken. Hoveddelen av den norske satsingen skjer på Mongstad. I samsvar med Gjennomføringsavtalen mellom staten og Statoil fra 2006, skal fangst, transport og lagring av CO2 på Mongstad skje stegvis. Teknologisenteret for CO2-fangst som nå er under bygging, er første steg i denne satsingen.
Formålet med teknologisenteret på Mongstad er å identifisere, utvikle, teste og kvalifisere mulige teknologiske løsninger for fangst av CO2, samt å redusere kostnader ved å fange CO2 slik at teknologien kan få bred anvendelse. Det er en målsetting for regjeringen at teknologisenteret for CO2-fangst kan skape en arena for måltrettet testing av teknologi, samt spredning av disse erfaringene slik at kostnadene og risiko for fullskala CO2-fangst kan reduseres. To ulike fangstteknologier vil testes på to ulike utslippskilder med ulikt innhold av CO2 i eksosgassen. Den ene eksosgassen kommer fra raffineriet og representerer således en type industriutslipp. Dette gjør at erfaringene fra testingen vil være relevante for både utslipp fra gasskraftverk og kullkraftverk samt utslipp fra industriprosesser. Det er en rekke likhetstrekk mellom CO2-fangst fra kraft og industri. Kunnskap og teknologi som utvikles for CO2-håndtering på kraftproduksjon, som ved teknologisenteret på Mongstad, vil derfor ha stor overføringsverdi ved utvikling av fangstprosesser for industriutslipp.
Andre steg i satsingen på Mongstad innebærer etablering av fullskala fangst, transport og lagring av CO2 fra kraftvarmverket som er under etablering i tilnytning til raffineriet. Planleggingen av fullskalaanlegget for CO2-håndtering på Mongstad pågår for fullt. I tråd med målsettingen fra 2006, arbeides det for å fremme grunnlaget for investeringsbeslutning i 2012. Investeringsgrunnlaget vil inneholde en detaljert fremdriftsplan og tidspunkt for oppstart. Regjeringen er opptatt av at fullskalaprosjektet på Mongstad balanserer mellom rask fremdrift, utvikling av best mulig teknologi og kostnadskontroll på en effektiv og god måte.
Teknologier for CO2-fangst er fortsatt uprøvd i større skala – også på verdensbasis. Mongstad-prosjektene vil bidra til helt nødvendig teknologiutvikling som vil ha betydning for reduksjon av klimagassutslipp i en større målestokk, som i industrien, enn det prosjektene selv representerer.
Regjeringen har også igangsatt et CO2-transport og -lagringsprosjekt som skal sørge for at CO2 fra de norske planlagte CCS-prosjektene blir transportert og lagret på en trygg måte. Siden CCS innen industrien vil stå overfor tilsvarende utfordringer hva gjelder transport og lagring av CO2 som CCS innen kraftproduksjon, vil erfaringen fra CO2-transport og lagringsprosjektet være overførbar til eventuell transport og lagring av CO2 fra industriutslipp.
Utslipp fra industrien vil imidlertid stort sett ha en annen sammensetning og CO2-konsentrasjon enn utslipp fra kraftverk. Dette vil kreve prosesstekniske tilpassninger i fangstprosessen og utvikling av kjemikalier. Det er derfor behov for målrettet forskning, utvikling og demonstrering for å utvikle fangstprosesser for industriutslipp.
CLIMIT er det nasjonale programmet for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologier for fossil kraftproduksjon med fangst og lagring av CO2. Regjeringen vil foreslå for Stortinget i RNB 2010 å utvide CLIMITs mandat til også å gjelde forsknings- og demonstrasjonsprosjekter for CO2-håndtering i industrien. Utvidelsen må også notifiseres til ESA. I statsbudsjettet for 2010 er det satt av 180 millioner kroner til forskning, utvikling og demonstrering innenfor CCS. Dette er 30 millioner kroner mer enn i år.
I perioden 2006 til 2009 er det over statsbudsjettet bevilget over 3 milliarder kroner til CO2-håndtering. For 2010 er det satt av om lag 3,5 milliarder kroner. CO2-håndteringsprosjekter er svært komplekse og ressurskrevende. Selv om byggearbeidet er i gang på teknologisenteret og planlegging av fullskala fangst pågår på Mongstad, er den konkrete satsingen fremdeles i en innledende fase. Det er således viktig å kunne dra nytte av de konkrete erfaringene fra den eksisterende satsingen på Mongstad. I tillegg til arbeidet på Mongstad, er det viktig at kunnskap og erfaringene fra transport og lagring og fra Climits satsing på forskning og utvikling av fangsteknologi danner basis for videre utvikling av CO2-håndtering i Norge.