Vedlegg
Det vises til følgende representantforslag fra stortingsrepresentantene Line Henriette Hjemdal, Dagrunn Eriksen, Geir Jørgen Bekkevold og Kjell Ingolf Ropstad:
"Stortinget ber regjeringen gjennom sin innflytelse i Statoils styrende organer sørge for at selskapet trekker seg ut av oljesandaktiviteter i Canada."
Statoil kunngjorde 27. april 2007 at selskapet ville kjøpe North American Oil Sands Corporation for om lag 12 milliarder kroner. Dette ga selskapet tilgang på store arealer i Canada med anslagsvis 2,2 milliarder fat utvinnbare oljesandressurser.
Statoil har vært involvert i tungolje siden midten av 1990 - tallet, og har tungoljeressurser på norsk og britisk sokkel, i Venezuela samt i Brasil. Selskapet har presentert tungoljevirksomhet som et langsiktig satsningsområde og som et viktig ledd i videreutvikling av selskapets internasjonale virksomhet.
Statoil har ennå ikke begynt kommersiell produksjon fra sine ressurser i Canada. Det er etablert et forskningssenter i Calgary der det arbeides med å videreutvikle teknologi for bruk i utvinningen. Videre vil det i følge selskapet settes i gang et demonstrasjonsanlegg sent i 2010 eller tidlig i 2011, mens kommersiell produksjon planlegges å starte noen år senere.
En aksjeeier fremmet våren 2009 et forslag for StatoilHydros generalforsamling om å trekke seg ut av denne delen av selskapets virksomhet i Canada. Generalforsamlingen ble avholdt 19. mai 2009. På generalforsamlingen fikk forslaget oppslutning fra om lag 0,15 prosent av de tilstedeværende stemmeberettigede aksjeeierne i StatoilHydro.
Det ble også fremmet et representantforslag for Stortinget våren 2009. I Dokument 8:109 (2008-2009) foreslo representantene Dagfinn Høybråten og Line Henriette Holten Hjemdal fra Krf. at regjeringen skulle bruke sin innflytelse i selskapets styrende organer for at for at selskapet skulle trekke seg ut av oljesandaktiviteter i Canada.
Stortinget avviste dette forslaget 18. juni 2009 med 87 mot 12 stemmer.
Som jeg har redegjort for ved tidligere anledninger, er regjeringen svært opptatt av at ansvarsfordelingen mellom selskapets styrende organer og aksjeeierne respekteres og gjennomføres i praksis.
Jeg vil benytte denne anledningen til å utdype mitt standpunkt i denne saken ytterligere.
Statoil ASA er underlagt allmennaksjeloven. Loven regulerer blant annet kompetansen mellom selskapets styrende organer og selskapets aksjeeiere, og danner rammen for allment aksepterte eierstyringsprinsipper i Norge. Det følger av allmennaksjeloven at aksjeeierne utøver den øverste myndighet i selskapet gjennom generalforsamlingen.
Forvaltningen av selskapet hører under styret, som skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten, mens den daglige ledelse skal følge de retningslinjer og pålegg styret gir. Dette er en viktig og riktig fordeling av ansvar og kompetanse. Som følge av de formelle rammene gitt i allmennaksjeloven skal ikke aksjeeierne, det være seg majoritets- eller minoritetseiere, gripe inn i saker som ligger under styrets kompetanseområde.
Jeg vil i denne sammenheng også peke på det faktum at styret i en slik sak har et betydelig ansvar overfor selskapets øvrige aksjeeiere. Statoil har i tillegg til staten over 100 000 øvrige registrerte aksjeeiere i inn- og utland, som til sammen har investert i aksjer som per medio januar er verdt over 155 milliarder kroner. Statens aksjepost har per medio januar en verdi på i overkant av 315 milliarder kroner.
Regjeringen har i St.meld. nr. 13 (2006-2007) Et aktivt og langsiktig eierskap, gitt uttrykk for at den ønsker at statlig eide selskaper skal være i fremste rekke når det gjelder miljøtiltak innen sin bransje. Dette er gjentatt og presisert i St.meld. nr. 10 (2008-2009) Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi. Regjeringen har også i sitt årlige eierpolitikkdokument sagt at det forventes at arbeidet med miljøspørsmål i det enkelte selskap må skje systematisk og dekke hele verdikjeden i virksomheten.
I den politiske plattformen denne regjeringen presenterte høsten 2009, ble det gjort klart at eieroppfølgingen av arbeidet med blant annet miljøspørsmål vil bli høyt prioritert i tiden som kommer. Regjeringens mål er at selskaper hvor staten er eier skal være ledende innen sin bransje på lavutslipp og utvikling av klimareduserende teknologi.
Staten har i likhet med andre store aksjeeiere møter med selskapet der selskapets resultatoppnåelse, utvikling og andre viktige saker blir diskutert. I tillegg har staten som majoritetseier de siste årene hatt egne årlige møter med Statoil om selskapets arbeid med bærekraft, der etikk, miljø og samfunnsansvar har vært særlig diskutert. Slike møter avholdes innenfor rammen av aksjelovgivningen og statens prinsipper for godt eierskap.
Canada er et OECD-land med en selvstendig nasjonal miljølovgivning. Dette medfører at det blir stilt regulatoriske krav til industriens operasjoner der, på samme måte som det i Norge stilles krav om at operasjonene her skal skje i henhold til norske lover og regler. Jeg er kjent med at Statoil har en god dialog med canadiske myndigheter om sin virksomhet i landet, og legger til grunn at selskapet opererer innenfor de til enhver tid gjeldende miljøkrav.
Etter offentliggjøringen 27. april 2007 har denne investeringen i Canada vært diskutert mellom staten og selskapet ved flere anledninger, og både miljømessige, teknologiske og kommersielle utfordringer har vært tatt opp.
Norsk petroleumsindustri er underlagt strenge krav til miljø og samfunnsansvar i Norge, og jeg legger til grunn at erfaringene fra Norge kan bidra positivt i arbeidet med miljøutfordringer så vel i Canada som i andre land hvor selskapet driver sin virksomhet.
Beslutningen om å kjøpe North American Oil Sands Corporation var en forretningsmessig beslutning fattet av selskapets styre som det ansvarlige organ for denne typen avgjørelser.
Det er fremdeles min klare oppfatning at det ikke er forenlig med regler og prinsipper for god eierstyring om staten som eier skulle overstyre selskapet i enkeltprosjekter slik representantene Hjemdal, Eriksen, Bekkevold og Ropstad foreslår.