Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Thomas Breen, Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen, leiaren Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim og Dag Ole Teigen, frå Framstegspartiet, Ulf Leirstein, Jørund Rytman, Kenneth Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, frå Høgre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore Sanner, frå Sosialistisk Venstreparti, Lars Egeland, frå Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, frå Kristeleg Folkeparti, Hans Olav Syversen, og frå Venstre, Borghild Tenden, syner til Dokument 8:15 S (2009-2010) om forenklingar i rapportering, skjema og regelverk for næringslivet, og syner til at finansministeren har uttalt seg om forslaget i brev av 26. november 2009. Brevet følgjer som vedlegg til denne innstillinga.

Komiteens fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, meiner det er både viktig og framtidsretta å syta for gode rammevilkår for næringsverksemd i Noreg. Difor er det òg avgjerande å ta omsyn til innspel frå næringslivet og vera open for å læra av relevante, vellukka reformer i nærskylde land.

Fleirtalet viser til at føremålet med rapportering, regelverk og skjema for næringslivet er å medverke til at lover, skattereglar og forskrifter vert følgde. Ein sentral del av regelverksarbeidet lyt difor vera merksemd på å utvikle enkle og godt gjennomtenkte regelverk som kan bidra til at føremålet blir oppnådd mest rimeleg. For å styrka tiltrua til naudsynt oppfølging av næringsverksemd frå styresmaktene si side, må styresmaktene ha kontinuerleg merksemd på om nytta ved nye krav står i forhold til kostnaden.

Fleirtalet syner til handlingsplanen "Tid til nyskaping og produksjon", som Regjeringa la fram i august 2008. Planen inneheldt over 120 tiltak for å minska verksemdene sine administrative kostnader. Fleirtalet meiner dette er eit kraftfullt uttrykk for vilje til å betra rammevilkåra for bedriftene, og ser fram til å læra meir om effekten av desse tiltaka. Fleirtalet legg til grunn at det overordna målet om monaleg reduksjon er og skal vera førande for politikken på dette feltet. Fleirtalet syner òg til brevet frå Finansdepartementet der det vert understreka at Finansdepartementet og herunder Skatteetaten og Tollvesenet, kontinuerleg tilstrebar å ha fokus på brukarorientering, effektivisering og forenkling. Vesentlege faktorar i ei slik utvikling vil vera regelendringar, organisatoriske endringar og tekniske løysningar. Fleirtalet ser at det er mange omsyn og vurderingar som må takast før ein kan konkludera med at forenklingstiltak kan bli gjennomført.

Når det gjeld dei konkrete forslaga syner fleirtalet til dei prosessane som allereie er i gang.

På bakgrunn av dei pågåande prosessane meiner fleirtalet at Regjeringa tek i vare arbeidet med forenklingar for næringslivet.

Fleirtalet tilrår at forslaget vert å leggja ved protokollen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil gjøre det enklere og mer lønnsomt å skape verdier i samfunnet. Store og små bedrifter er grunnlaget for velferden vår og står for ca. 2/3 av sysselsettingen i Norge. For at næringslivet skal blomstre er det behov for både gode rammebetingelser, et konkurransedyktig skattenivå og fokus på mindre skjemavelde for bedriftene. Disse medlemmer har som mål å fremme helhetlige løsninger som reduserer skjemaveldet betydelig fremover, og er positive til Fremskrittspartiets initiativ. Disse medlemmer registrerer også at næringsliv og bedrifter er utålmodige og har forståelse for denne utålmodigheten. Arbeidet med forenkling må konkretiseres og det er viktig at Regjeringen lytter til bedriftenes innspill.

Disse medlemmer viser til at nærings- og handelsminister Børge Brende den 6. juni 2005 fremla handlingsplanen "Et enklere Norge 2005–2009". Det ble i handlingsplanen satt et mål om at næringslivets administrative kostnader ved etterlevelse av regelverk skulle reduseres med 25 prosent innen utgangen av 2012. Regjeringen har ikke klart å følge opp dette arbeidet på en tilfredsstillende måte. Næringslivets Hovedorganisasjon skriver dette i et brev til finanskomiteen den 5. januar 2010: "Med andre ord: Arbeidet med å redusere kostnadene har vært nær resultatløst de senere årene". Disse medlemmer påpeker at dette er et veldig klart budskap fra de som merker rapporteringsbyrden hver eneste dag.

Disse medlemmer viser til at administrative kostnader vedrørende skjemautfylling og annen rapportering er beregnet til rundt 55 mrd. kroner. Disse medlemmer mener at mange av forslagene som er fremmet i representantforslaget har gode intensjoner som disse medlemmer støtter, men som det framgår av svarbrevet fra finansministeren hefter det noe uklarhet rundt enkelte av forslagene, samt at departementet allerede er i gang med å vurdere andre. Disse medlemmer mener derfor det er på tide med en mer helhetlig vurdering av de viktigste tiltakene som kan redusere næringslivets kostnader.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2011, hvor både konkrete mål og hensiktsmessige tiltak til forenkling for næringslivet vurderes samlet, inkludert de forslagene som Fremskrittspartiet har fremsatt i Dokument 8:15 S (2009–2010)."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til begrunnelsen i representantforslaget anført av forslagsstillerne og fremmer følgende forslag:

"Skatt

I

Stortinget ber Regjeringen vurdere enklere rutiner for å logge seg på Altinn slik at daglig leder eller styreleder ikke nødvendigvis må signere.

II

Stortinget ber Regjeringen vurdere fjerning av skjemaet om beregning av korreksjonsinntekt med tilhørende regler.

III

Stortinget ber Regjeringen legge frem for Stortinget en vurdering av hendelsesbetinget innrapportering på lønnsområdet for skattetrekk, påleggstrekk og arbeidsgiveravgift, herunder i hvilken grad dette innebærer forenklinger for næringslivet.

IV

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at representasjon er skattemessig fradragsberettiget opp til et passende beløp rundt dagens nivå og at ingen betingelser avskjærer fradragsretten.

V

Stortinget ber Regjeringen åpne for fullt skattemessig fradrag for alle kontingenter med relevans for virksomheten, eventuelt med et beløpsmessig tak.

VI

Stortinget ber Regjeringen gjennomgå reglene i skatteloven med sikte på å redusere vurderingsforskjeller i forhold til regnskapsmessige vurderinger.

VII

Stortinget ber Regjeringen samkjøre skattemessig vurdering av varelager med regnskapsmessig vurdering, dog slik at ukuransvurdering holdes utenfor.

VIII

Stortinget ber Regjeringen fjerne det sjablongmessige fradraget for tap på kundefordringer.

IX

Stortinget ber Regjeringen gjennomgå antallet koder i lønns- og trekkoppgaven med sikte på å redusere antallet koder.

X

Stortinget ber Regjeringen gjennomføre lønnsprosjektet med sikte på å redusere omfanget av skjemaer, slik at skatteetaten genererer lønns- og trekkoppgaver selv og at dette skjemaet samt årsoppgave for arbeidsgiveravgift, terminoppgaver for arbeidsgiveravgift og skattetrekk og kontrolloppstilling over registrerte og innberettede beløp kan fjernes.

XI

Stortinget ber Regjeringen vurdere å fjerne næringsoppgave 1 som alternativ til fordel for næringsoppgave 2.

XII

Stortinget ber Regjeringen se på enklere og bedre løsninger for side 4 i næringsoppgaven for fordeling av personinntekt på næringer.

XIII

Stortinget ber Regjeringen sørge for en holdningsendring hos ligningsmyndighetene, slik at de blir mer forståelsesfulle og serviceinnstilt overfor skattyter.

Toll

XIV

Stortinget ber Regjeringen begrense næringslivets rapportering til tollvesenet ved at man ikke plikter å fylle ut varedeklarasjoner for hver inn- eller utførsel, men går over til terminvise deklarasjoner.

XV

Stortinget ber Regjeringen innføre en ordning med såkalt snudd avregning slik at næringsdrivende slipper å betale innførselsmerverdiavgift.

Statistikkrapportering

XVI

Stortinget ber Regjeringen tilrettelegge innrapporteringsskjemaene for statistikkrapportering slik at bedriftene ikke hver gang må gå igjennom listen med irrelevante spørsmål for driften.

XVII

Stortinget ber Regjeringen erstatte kvartalsvis statistikkrapportering for utenrikshandel via IDUN med årlig statistikkrapportering.

XVIII

Stortinget ber Regjeringen flytte fristen for rapportering av lønnsstatistikk fra begynnelsen av januar til slutten av januar.

XIX

Stortinget ber Regjeringen sørge for systemer som gjør at bedriftene slipper å levere strukturstatistikk ved at opplysningene isteden hentes fra næringsoppgaven.

Annet

XX

Stortinget ber Regjeringen innarbeide hendelsesstyrt rapportering for aksjonærregisteroppgaven.

XXI

Stortinget ber Regjeringen redusere oppbevaringsplikten for regnskapsmateriale fra 10 til 5 år."