Stortingsrepresentantene Ulf Leirstein, Harald T. Nesvik og Christian Tybring-Gjedde framsatte 4. november 2009 følgende forslag til forenkling av rapportering, skjemaer og regelverk for næringslivet:

"Skatt

• 1. Stortinget ber Regjeringen vurdere enklere rutiner for å logge seg på Altinn slik at daglig leder eller styreleder ikke nødvendigvis må signere.

• 2. Stortinget ber Regjeringen vurdere fjerning av skjemaet om beregning av korreksjonsinntekt med tilhørende regler.

• 3. Stortinget ber Regjeringen legge frem for Stortinget en vurdering av hendelsesbetinget innrapportering på lønnsområdet for skattetrekk, påleggstrekk og arbeidsgiveravgift, herunder i hvilken grad dette innebærer forenklinger for næringslivet.

• 4. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at representasjon er skattemessig fradragsberettiget opp til et passende beløp rundt dagens nivå og at ingen betingelser avskjærer fradragsretten.

• 5. Stortinget ber Regjeringen åpne for fullt skattemessig fradrag for alle kontingenter med relevans for virksomheten, eventuelt med et beløpsmessig tak.

• 6. Stortinget ber Regjeringen gjennomgå reglene i skatteloven med sikte på å redusere vurderingsforskjeller i forhold til regnskapsmessige vurderinger.

• 7. Stortinget ber Regjeringen samkjøre skattemessig vurdering av varelager med regnskapsmessig vurdering, dog slik at ukuransvurdering holdes utenfor.

• 8. Stortinget ber Regjeringen fjerne det sjablongmessige fradraget for tap på kundefordringer.

• 9. Stortinget ber Regjeringen gjennomgå antallet koder i lønns- og trekkoppgaven med sikte på å redusere antallet koder.

• 10. Stortinget ber Regjeringen gjennomføre lønnsprosjektet med sikte på å redusere omfanget av skjemaer, slik at skatteetaten genererer lønns- og trekkoppgaver selv og at dette skjemaet samt årsoppgave for arbeidsgiveravgift, terminoppgaver for arbeidsgiveravgift og skattetrekk og kontrolloppstilling over registrerte og innberettede beløp kan fjernes.

• 11. Stortinget ber Regjeringen vurdere å fjerne næringsoppgave 1 som alternativ til fordel for næringsoppgave 2.

• 12. Stortinget ber Regjeringen se på enklere og bedre løsninger for side 4 i næringsoppgaven for fordeling av personinntekt på næringer.

• 13. Stortinget ber Regjeringen sørge for en holdningsendring hos ligningsmyndighetene, slik at de blir mer forståelsesfulle og serviceinnstilt overfor skattyter.

Toll

• 14. Stortinget ber Regjeringen begrense næringslivets rapportering til tollvesenet ved at man ikke plikter å fylle ut varedeklarasjoner for hver inn- eller utførsel, men går over til terminvise deklarasjoner.

• 15. Stortinget ber Regjeringen innføre en ordning med såkalt snudd avregning slik at næringsdrivende slipper å betale innførselsmerverdiavgift.

Statistikkrapportering

• 16. Stortinget ber Regjeringen tilrettelegge innrapporteringsskjemaene for statistikkrapportering slik at bedriftene ikke hver gang må gå igjennom listen med irrelevante spørsmål for driften.

• 17. Stortinget ber Regjeringen erstatte kvartalsvis statistikkrapportering for utenrikshandel via IDUN med årlig statistikkrapportering.

• 18. Stortinget ber Regjeringen flytte fristen for rapportering av lønnsstatistikk fra begynnelsen av januar til slutten av januar.

• 19. Stortinget ber Regjeringen sørge for systemer som gjør at bedriftene slipper å levere strukturstatistikk ved at opplysningene isteden hentes fra næringsoppgaven.

Annet

• 20. Stortinget ber Regjeringen innarbeide hendelsesstyrt rapportering for aksjonærregisteroppgaven.

• 21. Stortinget ber Regjeringen redusere oppbevaringsplikten for regnskapsmateriale fra 10 til 5 år."

Forslagsstillerne ønsker generelt enklere regelverk og å lette rapporteringsbyrdene, slik at næringslivet kan fokusere på sine primæroppgaver. Derfor fremmes noen konkrete forenklingstiltak, blant annet skissert av Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF) og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

En rapport utarbeidet av Nærings- og handelsdepartementet i 2008 "Kartlegging av administrative kostnader ved etterlevelse av regelverk knyttet til direkte og indirekte skatt samt statistikk" anslo at de samlede administrative kostnadene utgjør 4,3 mrd. kroner årlig. 3,6 mrd. kroner knyttet seg til direkte skatt, 660 mill. kroner knyttet seg til indirekte skatt og 70 mill. kroner til statistikk.

Forslagsstillerne er av den oppfatning at de store ressursene som går med til skatterapportering, taler for et enklere skattesystem. Et betydelig enklere skattesystem ligger med dagens politiske landskap sannsynligvis noe frem i tid, og forslagsstillerne tar i dette forslaget ikke til orde for en total omlegging, men vurderer snarere forenklinger i eksisterende regelverk som flere politiske partier burde kunne enes om som et første skritt mot et enklere system.

Forslagsstillerne fremmer forslag til forenklinger på følgende områder:

• Enklere skatteregler, herunder når det gjelder representasjonskostnader, kontingenter, bilbeskatning og periodiseringsforskjeller mellom skatte- og regnskapsmessig behandling

• Næringsoppgaven

• Enklere selvangivelse for selskapene

• Færre skjemaer i tilknytning til lønn, herunder lønns- og trekkoppgaven

• Toll

• Statistikkrapportering

• Oppbevaring av regnskapsmateriale

• Hendelsesbetinget innrapportering istedenfor aksjonærregisteroppgaven

Forslagsstillerne minner om at ligningsmyndighetene er en offentlig serviceorganisasjon finansiert av skattyterne, som skal veilede og bistå skattytere slik at skatten fastsettes riktig. Forslagsstillerne mener ligningsmyndighetene bør gå i seg selv og se på muligheter for forbedringer i forholdet mellom myndighetene og brukerne.

Det vises til Dokument 8:15 S (2009–2010) for nærmere redegjørelse og begrunnelse for forslaget.