Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli, Magne Rommetveit og Tone Merete Sønsterud, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Lars Myraune og Ingjerd Schou, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Knut Arild Hareide, viser til at det i representantforslaget foreslås å omdanne Jernbaneverket til to statlige aksjeselskap. Komiteen viser til vedlagte svarbrev fra Samferdselsdepartementet v/statsråden, datert 26. november 2009, i saken.

Komiteen viser til at et liknende representantforslag ble behandlet i Stortinget vinteren 2007–2008, jf. Dokument 8:27 (2007–2008) og Innst S. nr. 136 (2007–2008). Den gang var det kun representantene fra Fremskrittspartiet som stemte for å omdanne Jernbaneverket til et statlig selskap eller statsaksjeselskap.

Komiteen deler forslagsstillernes ønske om å ruste opp og modernisere norsk jernbane.

Komiteen viser til at Jernbaneverkets inntekter for 2010 er beregnet til å utgjøre drøyt 7 pst. av utgiftene. Uansett hva slags tilknytningsform man velger for Jernbaneverket, vil drift, vedlikehold og utbygging av jernbaneinfrastruktur i Norge være avhengig av store årlige bevilgninger over statsbudsjettet med mindre man innfører en meget høy kjøreveisavgift. Det er dessuten store samfunnsmessige interesser knyttet til drift og utbygging av jernbanen.

Komiteen vil understreke at Jernbaneverket, som andre offentlige etater, må ha et fokus på modernisering, fornyelse og effektivisering, og ser viktigheten av at Regjeringen følger opp dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil peke på at målet for omorganiseringen av Jernbaneverket til statlig selskap/foretak er at selskapet skal kunne ta opp langsiktige lån for å kunne forsere viktige jernbaneutbygginger. En låneadgang vil gi langsiktig, forutsigbar og avklart finansiering. Flertallet vil peke på at Jernbaneverkets stamnettutredning fremlagt i oktober 2006 viser et behov på over 80 mrd. kroner for å oppnå en anbefalt standard på jernbanetilbudet fremover i tid. Flertallet konstaterer at det innenfor rimelig tid ikke vil være mulig å realisere viktige utbygginger på veien mot stamnettutredningens mål, med mindre man gir Jernbaneverket større frihet til blant annet å kunne ta opp lån for å forsere utbygging av jernbanenettet og møte utfordringene i stamnettutredningen.

Flertallet vil spesielt peke på det sterkt økende behovet for persontransport i de store byområdene, hvor det er nødvendig å realisere omfattende dobbeltsporprosjekt. Dette for å opprettholde jernbanens konkurransekraft og for å imøtekomme kravene fra pendlere og andre faste reisende. Flertallet vil spesielt vise til InterCity-triangelet i Østlandsområdet og behovet for realisering av sammenhengende dobbeltspor som har vært planlagt i flere tiår. Tilsvarende vises det til viktigheten av lange kryssingsspor på flere baner, som samlet vil bety dobling av kapasiteten for godstransport over lange avstander.

Flertallet er enig med forslagsstillerne i at det er nødvendig med en omdanning av Jernbaneverkets organisasjons- og tilknytningsform for å sikre brukerne gode nok jernbanetjenester. Flertallet mener dagens system med ettårige bevilgningsvedtak til Jernbaneverket kan medføre lite rasjonell planlegging og unødvendig kostbar prosjektgjennomføring. Dersom større investeringsprosjekter kan planlegges mer helhetlig, vil entreprenørene kunne planlegge mer rasjonelt og kostnadene gå ned. Flertallet viser eksempelvis til at Jernbaneverket i Aftenposten 28. april 2008 uttaler at utbyggingen av dobbeltspor Asker–Lysaker kunne blitt over 500 mill. kroner billigere ved raskere prosjektgjennomføring, i tillegg til at tapte driftsinntekter på grunn av lang gjennomføring har vært om lag 1 mrd kroner. Flertallet mener det vil være realøkonomiske besparelser i å flytte reell beslutningsmyndighet blant annet når det gjelder tempoet i prosjektgjennomføringen fra storting og regjering, gjennom årlige budsjettvedtak, til Jernbaneverket. Stortinget vil fremdeles vedta overordnede og langsiktige planer, men uten dagens detaljregulering. Flertallet mener det trengs større forutsigbarhet for prosjekt som går over tid. Avbrudd i utbygginger som følge av omprioriteringer på de årlige statsbudsjettene er lite effektivt, og irriterende for folk som rammes. Flertallet mener det er behov for et finansieringssystem hvor planlagte og påbegynte prosjekter i større grad kan gjennomføres i sammenheng. Flertallet vil legge til rette for nye finansieringsmuligheter og alternative organiseringsformer slik at investeringstakten kan økes.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede modell for statlig låneordning for samferdselsformål, og legge dette frem for Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2010."

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan nye, større investeringsprosjekter kan prosjektfinansieres for å sikre rasjonell og sammenhengende utbygging av prosjektene."

Flertallet gjør oppmerksom på at Riksrevisjonen i sin forvaltningsrevisjon for 2008 påpeker at Jernbaneverket er ansvarlig for en stadig økende andel av driftsavvikene i togtrafikken, og at uavklarte ansvarsforhold gjør arbeidet med å unngå forsinkelser unødig vanskelig. Riksrevisjonen mener det må være i departementets, Jernbaneverkets og togselskapenes interesse å avklare ansvarsforholdene, slik at en kan samordne, målrette og iverksette tiltak for å redusere forsinkelsene.

Flertallet understreker at utviklingen av jernbanens infrastruktur ikke har klart å møte utviklingen de siste 10 årene og evner ikke i dag å tilfredsstille publikums krav til kapasitet og service. Utviklingen av jernbanesektoren i Norge har vært helt nødvendig for å tilpasse strukturen og tjenestetilbudet til samfunnets utvikling og endrede krav om effektivitet, brukervennlighet og service. Samtidig er det flere uløste utfordringer på området.

Flertallet viser til at moderniseringen av Jernbaneverket vil gi en tydeligere ansvarsfordeling innad i Jernbaneverket og mellom Jernbaneverket og NSB. Flertallet mener at det som må være avgjørende for valg av organisering, er å sikre reisende kvalitativt gode transporttjenester med punktlighet, regularitet og tilstrekkelig kapasitet for både reisende og gods.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at investeringene til jernbane har økt kraftig siden 2005, og at det for 2010 er foreslått 8,4 mrd. kroner til Jernbaneverket. Dette tilsvarer en økning på 18,5 pst. sammenliknet med saldert budsjett for 2009.

Disse medlemmer viser til at jernbanen var et forsømt område i mange år. Også på begynnelsen av dette årtusenet ble jernbanen nedprioritert. Disse medlemmer viser til at investeringene til jernbane har tredoblet seg siden den rød-grønne regjeringen overtok i 2005. I NTP-perioden 2010–2019 ønsker Regjeringen å bruke 33 mrd. kroner mer enn i forrige NTP-periode. De viktigste tiltakene for å modernisere og effektivisere det norske jernbanenettet er å gjennomføre planlagt vedlikehold og investeringer i henhold til planene i NTP. Disse medlemmer viser også til at det største jernbaneinvesteringsprosjektet i nåværende NTP, nytt dobbeltspor Oslo–Ski, skal sikres sammenhengende finansiering og har fått en egen post i statsbudsjettet.

Disse medlemmer viser til at behovet for politisk styring og Jernbaneverkets manglende egenfinansiering gjør det lite hensiktsmessig å omdanne Jernbaneverket til to aksjeselskap.

Disse medlemmer har for øvrig ingen merknader og foreslår at representantforslaget ikke bifalles.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag :

"Dokument 8:19 S (2009–2010) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingjerd Schou, Lars Myraune, Øyvind Halleraker, Sylvi Graham og Peter Skovholt Gitmark om å modernisere og omstrukturere Jernbaneverket til to statlige aksjeselskap – bifalles ikke."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre påpeker at for å sikre brukerne gode nok jernbanetjenester er det nødvendig med en omdanning av Jernbaneverket. Strukturendringen betyr at dagens jernbaneverk moderniseres og omstruktureres for å få like gode muligheter til å drive effektivt og konkurransedyktig som andre statlige omstrukturerte selskaper har fått. Det forutsettes at selskapene etableres i tråd med EØS-regelverket.

Disse medlemmer mener at etaten Jernbaneverket bør omorganiseres i to selskaper for å skille rollene mellom staten som utbygger og kjøper av tjenester og staten som eier av produksjonen av slike tjenester. Disse medlemmer vil vise til at delingen av Statens vegvesen hvor Mesta AS ble skilt ut til et eget selskap, bidro til et mye klarere skille i statens rolle som både forvalter og produksjonsbedrift. For disse medlemmer er deling av Jernbaneverket i to selskaper en naturlig del av omgjøring av etaten til selskap/foretak, der utbyggerselskapet gis anledning til å ta opp lån for å sikre en langt raskere utbygging av jernbanenettet enn de mulighetene som ligger i dagens organisering.

Disse medlemmer vil for ordens skyld understreke at det verken er ønskelig eller nødvendig at et statlig utbyggingsselskap for jernbane skal bygge infrastruktur i egen regi, men at ordningen kun er ment som et instrument for å sikre finansiering på en bedre måte enn med dagens ordning. Dagens ordning innebærer blant annet at langsiktig investering i nasjonal infrastruktur konkurrerer mot kortsiktige utgiftsbevilgninger, jf. den årlige budsjettprosessen i forbindelse med statsbudsjettet. Alle praktiske og formelle sider ved prosjektgjennomføring bør kunne gjennomføres i det alt vesentlige som i dag; også inklusiv bruk av offentlig-privat samarbeid (OPS-modell) om det skulle være ønskelig.

Disse medlemmer registrerer at samferdselsministeren overhodet ikke synes å ha registrert den store muligheten en slik modell gir for utbygging av store prosjekter – sammenhengende "korridorutbygging" innenfor norsk samferdsel. Nettopp slik kraftig fokus på store prosjekter – langt større enn de største prosjektene vi kjenner til per i dag, vil etter disse medlemmers syn åpne for større og tydeligere deltakelse i anbudsrundene fra de virkelig store internasjonale anleggsentreprenørene.

Disse medlemmer vil også peke på at tidligere jernbanedirektør Steinar Killis kraftig kritiserte de rammene som Jernbaneverket er pålagt å legge til grunn for sine planforslag til Nasjonal transportplan (NTP). De vedtatte rammene er også langt unna det fagetaten la til grunn i sine anbefalte rammer, og som det ikke er tatt hensyn til fra Regjeringens side.

Disse medlemmer viser til de langsiktige faglige vurderinger som tidligere er gjort av fagetatene, og som er faglig grunnlag for etatenes innspill til rammer i forhold til NTP 2010–2019. Disse medlemmer mener at de faglige vurderinger med anbefalte økonomiske rammer for hhv. investering og vedlikehold burde vært fulgt opp av Regjeringens forslag til NTP for perioden 2010–2019 for å sikre at man ved utgangen av planperioden har et jernbanenett som er rustet til å møte dagens behov, og ikke minst for å møte fremtidens behov for transport av gods og passasjerer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg, Bård Hoksrud og Arne Sortevik, Dokument nr. 8:27 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 136 (2007–2008), om omorganisering av etaten Jernbaneverket til statlig selskap for å sikre forutsigbar og langsiktig finansiering til nødvendig opprusting og utbygging av eksisterende jernbanenett i Norge. Disse medlemmer registrerer at forslaget i dokumentet ikke fikk tilslutning fra noen av de andre partiene ved Stortingets behandling. Disse medlemmer er derfor svært fornøyd med at flere partier nå signaliserer støtte til at man nå ønsker å gjøre om etaten Jernbaneverket til statlige selskaper eller foretak.

Disse medlemmer foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen organisere Jernbaneverket som to statlige selskap eller statsaksjeselskap, ett selskap for utvikling og drift og ett selskap for utbygging og vedlikehold. Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at utbyggingsselskapet får ta opp langsiktige statlige lån med lav rente til sine prosjekter, og at selskapets utgifter til renter og avdrag for slike lån dekkes gjennom de årlige statsbudsjettene."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Dokument nr. 8:27 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 136 (2007–2009) var forslag om å omdanne Jernbaneverket til ett selskap og at saken var knyttet til spørsmål om høyhastighetstog. Representantforslaget i Dokument nr. 8:19 S (2009–2010) omhandler bare spørsmålet om å omdanne Jernbaneverket til to statlige selskaper, med begrunnelsen at det er nødvendig med modernisering og opprydding i ansvarsforholdene innad i Jernbaneverket og mellom Jernbaneverket og NSB.

Disse medlemmer mener at det å skille bestiller- og utføreroppgavene i to ulike selskaper er viktig for å tydeliggjøre roller og ansvarsforhold. I tillegg vil moderniseringen gi en bedre avklaring mellom oppgaver knyttet til investering og vedlikehold i ett selskap og ett selskap for utvikling og drift av jernbanens infrastruktur.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen omdanne Jernbaneverket til to statlige aksjeselskap:

• Ett selskap etableres med ansvar for å administrere utvikling og drift av jernbanens eiendommer og infrastruktur. Eierskapet til stasjoner og kjøreveger overføres til dette selskapet.

• Et annet selskap etableres, som skal utføre utbygging og vedlikehold av infrastruktur for baner i konkurranseutsatt virksomhet."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til tidligere forslag fra Kristelig Folkeparti, blant annet i Budsjett-innst. S. I (2008–2009), om å opprette en statlig låneordning for samferdselsformål. Dette medlem mener en statlig låneordning kombinert med omdanning av Jernbaneverket til statsforetak vil være viktige grep for mer effektiv og rasjonell satsing på jernbane.

For å sette Jernbaneverket best mulig i stand til å møte dagens og fremtidens krav til jernbanetilbud mener dette medlem den beste løsningen er å modernisere Jernbaneverket gjennom en omdanning til statlig foretak.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen omdanne Jernbaneverket til statsforetak."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på at for en moderne samfunnsaktør er det også nødvendig at områder i tilknytning til og rundt jernbanestasjoner er av skikkelig kvalitet, godt drevet og vedlikeholdt.